Debrifing er viktigere enn noen gang

Summing, vaktevaluering, debrifing: Det kalles forskjellig fra avdeling til avdeling, men det går ut på det samme. Tiden til debrifing er et hjelpemiddel for å lette påkjenningen av å jobbe så nært mennesker i krise eller sykdom som det psykiatrisk helsepersonell gjør. Politi og redningstjeneste har liknende tiltak. Ikke bare er det en ventileringsarena for de ansatte, men også en mulighet til å få tilbakemelding og innblikk i andres opplevelser av samme situasjon. Det betyr mye for samarbeidet og forståelsen kolleger seg imellom. 

Sykepleie er et krevende yrke. Både i somatikken og psykiatrien har sykepleiere en nærhet til mennesker under stort press. De er i kriser, har sorg, angst, smerter, lidelse og opplever stor frustrasjon. Sykepleiere skal ta imot og kunne stå i situasjonen pasienten opplever og det som utspiller seg. Vi skal hjelpe pasienten, løfte og veilede dem. Det har sin pris.

Et viktig tiltak for pasient og ansatt

Som sykepleiere jobber vi pasientnært. Vi er mottakere for den frustrasjonen det måtte medføre å være pasient i psykiatrien. Vi som jobber her, vet at «det som kommer inn, må ut!» Det er her debrifing kommer inn. Det er en mulighet til å ventilere og få råd og veiledning fra kolleger om en vanskelig og svært krevende arbeidshverdag.

Vi setter grenser og sier nei. Det er mange som ikke tåler det. Noen tåler det så dårlig at det går på helsa løs både for pasient og ansatt. Slikt går ikke over av seg selv. Men det er gode øyeblikk også. Noen ganger er det godt å løfte disse frem så vel som de dårlige.

Så hva betyr det da når Sykehuset Østfold ønsker å fjerne debrifingen? Det handler om å redusere vakten for å spare 10, 15 eller 30 minutter – litt ulikt fra avdeling til avdeling. Det handler om å fjerne et HMS-tiltak begrunnet med budsjett og økonomi. Et HMS-tiltak som bedrer samarbeid blant kolleger og gir ansatte mulighet til å hjelpe og veilede hverandre i en jobb med sterke mentale påkjenninger.

Debrifing er et tiltak som hjelper ansatte å kunne stå i jobb. Det handler om å kunne avslutte vakten med kolleger fremfor å ta med seg vonde eller påkjennende opplevelser hjem. Et tiltak som kan bidra til å øke nærværsprosent og hindre fravær. Og ikke minst er dette et tiltak som kommer pasienten til gode fordi problemstillinger løftes, forbedres og møtes på et mer åpent plan enn den vanlige arbeidshverdagen ellers tillater.

10–15 minutter er ikke mye forlang

Psykiatrien i Østfold er under stort press og har vært det siden før jul. Frem til koronaepidemien nå tvang frem tiltak rettet mot å lette pasienttrykket, var det overbelegg på samtlige avdelinger. Pasienter i psykiatrien måtte ligge på dobbeltrom eller uegnede rom som kontorer eller lignende. Det var knapp tid til hver enkelt pasienten, og kun de dårligste fikk bli værende. Dette aktiverte og laget stress både hos pasienter og ansatte. Det er i slike situasjoner at debrifing blir viktig.

Det å kunne løfte arbeidshverdagen og identifisere og kjenne på hva som skjedde, hvorfor pasienten reagerte som han gjorde eller hvorfor jeg som sykepleier kjente på et ubehag. Det er en grunn til at tiltaket er der, og at vi bruker det. Nå er vi i en ekstraordinær situasjon grunnet korona og tiltak er effektuerte. Når normalhverdagen en gang kommer, vet vi at den er preget av høyt pasienttrykk på et sykehus som er for lite.

Gode turnuser er turnusarbeidernes vernesko. Vi trenger også en vernehjelm i form av debrifing. Debrifing på 10–30 minutter er ikke mye å be om. Noen ganger kan noen minutter virke ubetydelig for andre som ikke står i det. For den enkelte sykepleier kan det utgjøre en forskjell ved at man enten går hjem med en dårlig dag bak seg, eller at man føler at man har hatt en lærerik dag slik at man gleder seg til neste vakt.