fbpx Lønnsoppgjøret: – Kan Frankrike, så kan også oljefondsnasjonen Norge Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret: – Kan Frankrike, så kan også oljefondsnasjonen Norge

bildet viser Torbjørn Solberg, HTV i Trondheim kommune

Verken applaus eller heiarop alene rekker til noe som helst. Når en av EUs største økonomier viser hvordan en nasjon kan styrke sin kritiske helsekompetanse, så bør også vi lære av det, skriver Torbjørn Solberg.

Koronatiden har vist at vi kan. Stå sammen, lytte til råd og til hverandre, og hjelpe. I tillegg har vi sett hvem som faktisk innehar kritisk samfunnskompetanse i møte med ytre trusler.

Hvordan vi som nasjon lærer av dette, avgjør møtet med det neste pandemiske utbruddet. For det kommer.

Ny logo, de samme folka

Den 7. juni 1962 åpnet Kong Olav V Norges lengste jernbanestrekning. Fremdeles er Nordlandsbanen landets lengste, en klimatisk betydelig utsatt ferdselsåre for gods og folk.

For å utvikle næringsområder i hele landet, for å gjøre ferdsel mellom landsdeler enklere, er toget fremdeles en sikker ener. Med utstyr som varer, også i koronatiden.

Det er derfor en viss ironi i at nettopp nå som korona deler oss fra broderfolket i Sverige langs hele vår langstrakte grense, og stenger det meste av handel og vandel og vikarbruk mellom oss, så overtar nettopp svenskene jernbanetrafikken fra Oslo og nordover.

Både Dovrebanen og Nordlandsbanen inngår nå i regjeringens innovasjon «trafikkpakke Nord». Det meste av Norge.

Sittende på nettopp Nordlandsbanen – med tidenes beste armslag, fordi halvfulle tog er koronatidens maksimale – er det SJ som drifter det hele.

Historien er derimot like bak: Togets haltende internett kalles enten NSB eller VY, og vognene er likedan som da NSB var svaret. Ny klistrelapp med «NORD» over den tidligere logoen er det hele. Alt annet følger samme spor, bare litt dyrere.

For lite av det du allerede mangler

På toget er det de samme folka som driver videre – med annet selskapsnavn på uniformen. Den samme kompetansen driver det samme utstyret.

Akkurat sånn er det mange som tror at helsevesenet også vil fortsette. De samme folka blir værende, uansett logo og lønn.

Men hva er det vi mangler? I samfunnet rundt oss er den kritiske mengden av tilgjengelig kvalifisert helsepersonell vår nye faktor x. Ikke Bjarne betjent, selv om også han får sin lønn i Lykkeland.

De fleste har nå fått med seg at dette er grunnen til at vi måtte stenge ned samfunnet på tilnærmet middelaldersk vis. «Ta ansvar, ta avstand», sa vi på spøk.

Mangler du kritisk sykepleierkompetanse i helsevesenet, prøv å drifte med inkompetanse.

Men å ha for lite av det du allerede mangler, er ingen spøk i en pandemi. At intensivsykepleierens kompetanse er det som gjør en intensivseng til et høyspesialisert instrument, er ett eksempel.

Når vi nå har gjenvunnet både oversikt og kontroll og samtidig økt kunnskapen om utfordringsbildet, kan vi gå videre. Med vikarer, men færre. Nå også med smittekontroll med dem.

Økt lokal smittesporing, og en opplyst befolkning som lytter og har tillit til myndighetenes tiltak, er svaret nå. Fordi vi har tilstrekkelig tilgjengelig kritisk kompetanse i alle deler av helsevesenet.

Det er altså ikke slik at verken industri, servicebransjer eller andre kunnskapsbyggende yrker bidrar til økonomisk utvikling alene. Det er summen av oss alle. Mangler du kritisk sykepleierkompetanse i helsevesenet, prøv å drifte med inkompetanse.

Underdimensjonerte bygg og budsjett

Det går ikke bra særlig lenge. For lenge, mener mange i hele helsesektoren. Korona er ikke alene selve krisen for dem, den kommer oppå en allerede eksisterende underfinansiering og underbemanning av vår felles helseforsikring, som et offentlig helsevesen er.

Sykepleiermangelen har vært her lenge, først og fremst i kommunal sektor. Nå ser vi sykehus som bygges for små, og ledere som innser at de ansatte har hatt helt rett i sine varsku-rop og endringsforslag. Vi har ikke dramatisert, selv om mange har påstått det.

Min bekymring er at samfunnslederne av bedriften Norge ikke tar de underliggende symptomene på en kompetansekrise alvorlig. Kanskje ser de dem ikke, fordi noen ikke vil fortelle. Kanskje andre ikke vil se.

Der kan det bli verre allerede til høsten, som en ramme rundt et lønnsoppgjør som bør sette ordentlig pris på dem som har gjort helsevesenet til vårt felles kunnskapsfort. Helsearbeidere, og i særlig grad sykepleiere, er den kritiske faktoren i dette.

Se til Frankrike

Korona kan fremdeles ikke behandles som en entydig human trussel. Covid-19 er en sykdom som bør unngås av alle, og som kan møtes med en systematisk kombinasjon av symptombehandling, observasjoner og tiltak som kan understøtte kroppsfunksjoner hos dem som blir mest utsatt og angrepet.

Sykepleie, som det også heter.

Når dette skrives, er mange kolleger i endret feriemodus og avkortet fritid. Tilstrekkelig tilgjengelig kritisk kompetanse er på jobb.

Vi slapp ‘billig’, så langt, denne gangen. Og nei, det var ikke bare flaks. Men det også.

Dermed blir Frankrikes historiske lønnsøkning til sine helsearbeidere på selveste den franske nasjonaldagen en historisk parallell. Når en av EUs største økonomier og demokratiske land viser hvordan en nasjon kan styrke sin kritiske helsekompetanse, så bør også vi lære av det.

Frankrike har vært hardt plaget av korona. Vi slapp «billig», så langt, denne gangen. Og nei, det var ikke bare flaks. Men det også.

Et nasjonalt grep må til

Til neste gang må vi sikre at vi har tilstrekkelig tilgjengelig kritisk kompetanse med nok utstyr på lager. Så slipper nasjonen en kostbar og belastende ny runde av slike omfattende proporsjoner.

Norsk Sykepleierforbund har i denne perioden inngått samarbeidsavtaler med alle arbeidsgivere for å bidra til nevnte sikring. Samfunnsansvar fungerer slik.

Til høsten har regjering og Storting anledningen de trenger, for å kunne sikre en fortsatt felles investering i gjensidig tillit og tilstrekkelig tilgjengelig kritisk sykepleierkompetanse.

Kan Frankrike, med sine underliggende samfunnsutfordringer og økonomisk plagede budsjetter, så kan også oljefondsnasjonen Norge.

Ett er helt sikkert: Verken applaus eller heiarop alene rekker til noe som helst. Neste gang er heller ikke nødvendigvis lenge til, en koronabølge til vinteren kan bli verre, og en fellesforsikring er ofte svaret.

Første forfallsdato for Norge er høstens lønnsforhandlinger.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse