Likelønn i Lykkeland 

Fra Oseberg feltsenter.
TRENGER NY TANKEGANG: I oljealderens spede begynnelse var politikere opptatt av at oljerikdommen skulle gå til å bygge landet i stedet for å gjøre de rike rikere. Nå trenger vi ny politisk kraft for å lede helsetjenesten inn i framtida, skriver Karen Brasetvik.

Norge er i seiersrus etter at alpinister og langrennsløpere av begge kjønn har sørget for gull og heder. Vi er stolte over å være best. Nå har vi sjansen til også å ta gull i likestilling og likelønn, skriver fylkesleder i NSF Østfold, Karen Brasetvik.

Mange har sett NRK-serien Lykkeland, om da oljeeventyret inntok Norge. Engasjerte politikere klarte å stå imot presset fra internasjonale oljeselskap som gjerne ville overta landets oljeressurser. I stedet for at havets sorte gull skulle gjøre de rike rikere, var landets politikere opptatt av at oljerikdommen skulle gå til å bygge landet. Det handlet om samarbeid om fellesskapsløsninger til beste for utviklingen av velferdsstaten. Og de lyktes. 

Landets sorte og hvite gull 

Nå er velferdsstaten truet. Vi lever for lenge, betaler for lite skatt, og mangelen på sykepleiere er så stor at det sås tvil om Norge kan tilby helsetjenester med kvalitet for alle. Som i oljealderens spede begynnelse trenger vi derfor politisk kraft, vilje og visjoner som leder helsetjenesten og alle ansatte trygt inn i framtida. Vi trenger et løft for å rekruttere og beholde sykepleiere der vi trengs mest, nær pasienter og pårørende i helsetjenesten. 

Heller truckfører enn sykepleier?

Sykepleiere har verdens beste yrke. Det er meningsfullt, du blir aldri utlært og du får gjøre en forskjell for folk som er i sårbare situasjoner. Og mange vil bli sykepleiere. Høgskoler og universitet melder om rekordstor søkning til sykepleierutdanningen. Likevel slutter hver femte sykepleier i helsetjenesten. Dessverre. En intens jobb med stort ansvar som ikke belønnes likt med mannsdominerte yrker, er ofte årsak til at vi mister vårt hvite gull.

Et eksempel på dette er Martin i Østfold. Da han gikk fra jobben som truckfører til stillingen som nattsykepleier i Spydeberg kommune, gikk han ned 4000 kroner i lønn per måned, netto.

Sykepleier Ine i Buskerud forlot jobben på sykehus for å bli konduktør og økte sin årslønn mer enn 100 000 kroner.

Og Sykepleierforbundet har mange historier om sykepleiere som elsker jobben, men slutter fordi omkostningene blir for store for familie og egen helse. 

Likelønn = klok investering!

Topplederne i staten, kommunene og helseforetakene hadde i fjor i snitt 150 000 kroner mer i lønn enn næringslivets toppledere, begrunnet med stort ansvar og høy kompetanse. Sykepleiere er også offentlig ansatte med stort ansvar og høy kompetanse, men de har lav lønn. Norges mest etterspurte yrkesgruppe tjener 150 000 kroner mindre enn menn i yrker med tilsvarende utdanning.

Det er altså langt igjen til likelønn, men det kan endres hvis politikerne vil.

Sykepleiere er nødvendige for å opprettholde velferdsstaten og forsvarlige helsetjenester. Slik politikernes innsats bidro til å investere oljemilliarder i gode velferdsordninger, vil likelønn bidra til å løse landets store mangel på sykepleiere. Likelønn sender også viktige signaler til jenter og gutter som skal velge utdanning.

Hva koster likelønn? Et par fregatter. Og et nytt, politisk briljant pennestrøk.

Trenger vi kvinnedagen 8. mars?

Kvinnedagen demonstrasjon 8. mars
ALLE TELLER LIKT: Etter enighet 3. mars i pensjonsforhandlingene vil alle år i jobb telle likt. Dette vil påvirke størrelsen på pensjonen til deltidsansatte.

Den utbredte deltidskulturen innen pleie og omsorg viser at 8. mars fortsatt er en viktig dag, skriver Sølvi Sæther.

Kvinnedagen 8. mars ble etablert for å underbygge kvinners rettigheter og støtte opp om allmenn stemmerett for kvinner. Internasjonalt står det igjen store utfordringer. Nasjonalt har vi kommet langt, men ikke lenger enn at vi fremdeles må jobbe blant annet for at kvinner i enkelte bransjer skal ansettes i hele stillinger, og vi må få en slutt på verdsettingsdiskrimineringen, det at kvinner tjener 80 prosent av en manns lønn.

Historisk

Den utbredte deltidskulturen som eksisterer i helse- og omsorgsyrker i dag, er et resultat av en historisk utvikling. På 1930-tallet var det vanlig med arbeidsuker på 70–80 timer i helse- og omsorgsyrkene, og arbeidet var ofte betraktet som et kall. Det var først og fremst de ugifte kvinnene som var yrkesaktive.

Arbeidstiden ble gradvis redusert på 1950- og 1960-tallet, men fortsatt var det vanlig at pleiepersonell arbeidet fulltid. Etter hvert som det på 1970-tallet ble mer vanlig at sykepleiere fortsatte som yrkesaktive etter at de giftet seg og fikk barn, vokste det fram en deltidskultur. Bakgrunnen var at velferdsordningene ikke var så godt utbygd som i dag....

Les også: