Først 25 innledende skudd, der de beste går videre til Kongelaget. Kongelaget skyter ti skudd på 75 sekunder. Den som gjør det best blir kronet til vinner av Landsskytterstevnet som pågår nå.

Sykepleier og regjerende skytterprinsesse June Emilie Åsenden var rundt en millimeter fra å bli dronning i fjor. I år satser hun på å skyte seg helt til topps.

– Nå skal jeg ha det store sølvbegeret, erklærer hun.

Sølvbegeret går til vinneren, som blir skytterkonge om han er mann og skytterdronning om hun er kvinne. I fjor ble Åsenden nest beste kvinne, og dermed kåret til skytterprinsesse.

– Fryktelig irriterende

Med en gang hun fikk prinsessetittelen, var hun ikke helt fornøyd, medgir hun.

– Du blir jo giret, og jeg hadde ligget så godt an. Da er det jo fryktelig irriterende at jeg ikke vant, sier hun.

– Den følelsen tok meg litt der og da, men så sa en reporter: «Du ble prinsesse, i hvert fall». «Ja, det er bra», tenkte jeg. Og så var irritasjonen borte.

Liker å ha én pasient

Tre til fire ganger i uken skyter hun med salongrifle. Det er den hun bruker til å trene med, fordi ammunisjonen er billigere. I tillegg trener hun styrke og kondisjon på treningsrommet på Dombås ambulansestasjon, der hun jobber til daglig.

Det hun liker med å arbeide i ambulanse, er en-til-en-behandlingen. At hun kan konsentrere seg fullt om én pasient, og ikke trenger å skynde seg videre til neste.

Kjørte lastebil

Sykepleie tenkte hun på helt fra ungdomsskolen.

– Men etter videregående var jeg så skolelei og lite skoleflink at jeg la det bort litt, forteller hun.

Hun var lastebilsjåfør i seks år, men måtte omskolere seg fordi det ikke var gunstig for ryggen.

– Så da tok jeg opp igjen tanken på sykepleie.

Hemmeligheten

Hun sier det var tre harde år for en med konsentrasjonsproblemer og lærevansker.

– Men jeg lærte mye på forelesninger og hadde gode sykepleiere og leger på praksisplassene som gjerne delte kunnskapen sin, forklarer hun.

Etter to og et halvt år på intensiv i Arendal flyttet hun til Hønefoss for å jobbe på Ringerike sykehus.

Her bestemte hun seg etter hvert for å dele en hemmelighet hun hadde båret på siden hun var femten.

Noe manglet

Skyting er en av få kjønnsnøytrale idretter. Det var en viktig årsak til at June Emilie Åsenden fant seg så godt til rette.

Hun har tidligere fortalt til NRK at hun ble mobbet som barn, uten at hun helt vet hvorfor. «Kanskje de enset at noe var annerledes med meg», undret hun.

Den gangen het hun Dag Erik og var født i guttekropp. Men som Dag Erik følte hun at en del av henne manglet. Som 15-åring falt brikkene på plass da hun leste en artikkel i Se og Hør om en mann som var blitt dame.

Men hun turte ikke fortelle noen om hva hun hadde oppdaget om seg selv.

Fikk trene med jenter

Som Dag Erik prøvde hun seg på fotball og håndball, men mestret det ikke så bra. Hun likte heller ikke å trene med gutter. Men så foreslo faren at hun skulle prøve skyting. Og der fikk hun trene med gutter og jenter.

– Jeg følte mestring fra første øyeblikk, sier hun.

– Det hadde jeg kanskje ikke følt på andre ting. Og så var det ikke noe skille mellom oss som var på trening. Vi skjøt sammen, og vi pratet sammen, uansett kjønn og alder. Det likte jeg.

– Hva er det som tiltaler deg med selve skytingen?

– Først og fremst at jeg skyter bare mot meg selv, og med meg selv. Har jeg en dårlig dag, går det bare ut over meg selv. Mitt resultat alene er det som betyr noe. Hele tiden jobbe med å forbedre meg selv. Det er litt artig.

– Du må være veldig konsentrert?

– Ja, det kan virke som en idrett som ikke er for folk med konsentrasjonsvansker og for eksempel ADHD. Men det er faktisk en ideell idrett, det har også forskning vist. 

Sendte e-post

I årene som lastebilsjåfør, under sykepleierutdanning og i de første årene som sykepleier la hun bort rifla. Men hun savnet det å skyte så sterkt at hun nesten ikke orket å se på Landsskytterstevnet.

Det var også år der hun ikke hadde det bra. 

Til slutt kom hun til et veiskille. Hun måtte fortelle hvem hun egentlig var. Da var hun 28 år og jobbet på Ringerike sykehus.

– Jeg hadde egentlig tenkt å bare si det rett ut til kollegene mine på avdelingen. Men så ble sykehuset omorganisert akkurat da, og vi måtte søke stilling på nytt.

Fordi hun var blant de sist ansatte, måtte hun bytte avdeling.

– Så da drøyde jeg offentliggjøringen på min egen avdeling, forteller hun. 

Men rett etter at hun hadde fått vite hvilken avdeling hun skulle bytte til, sendte hun en e-post til lederen. Der skrev hun:

«Dere forventet vel at dere skulle få Dag Erik, men jeg håper det er greit at dere får June Emilie».

Øyeblikket

Dagen etter ringte den nye lederen og spurte om June Emilie kunne komme til en prat.

– «Herregud, tenkte jeg», nå har jeg lagt gullegget. 

Men avdelingslederen sa: «Den e-posten din var så bra». 

At hun var June Emilie var ikke noe problem, det skulle de tilrettelegge for. Lederen bad om lov til å sende e-posten videre til de andre ansatte.

– Fra da av var alt godtatt. Fra det øyeblikket. Alt lå til rette for at dette skulle gå på skinner.

– Var det ingen som visste noe før det?

– Ikke som jeg vet, sier hun. 

Men hun levde en liten periode et dobbeltliv.

– Det hendte at jeg kom på jobb og hadde glemt å bytte briller. Jeg husker jeg fikk et blikk i heisen en gang, men tenkte at «jeg gir beng, jeg er kommet dit, lell».

Fikk hjelp av skytterlag

Nesten 20 år etter at hun sist hadde skutt, da hun var blitt June Emilie og funnet kjærligheten, kontaktet hun skytterlaget i Vinstra.

Der fikk hun hjelp til å skyte seg oppover. 

Og i fjor ble hun skytterprinsesse.

– Hva tror du lille Dag Erik ville tenkt om å bli skytterprinsesse, ville det ha vært en drøm?

– Ja, det tror jeg, sier hun. 

– På den tiden da Dag Erik skjøt, så hadde jeg allerede tankene og identiteten på plass. Han hadde nok tenkt at om jeg er blitt skytterprinsesse, da har ting ordnet seg.

June Emilie Åsenden har konto på Instagram: @kveksenshooting