– Glade barn og fornøyde foreldre er den største blomsten vi kan få, sier helsesykepleier Berit Ninni Fjeldheim. Hun jobber med søvnarbeid i en 30 prosent stilling. 

Fjeldheim har hovedansvar for søvngruppene på de tre helsestasjonene i Karmøy kommune i Rogaland som har prioritert å jobbe med søvn. 

Tilbudet startet etter at helsesykepleiere fra kommunen hadde vært på kurs på Sagene helsestasjon i Oslo. Der delte psykolog Aage Kaurin Johnsen erfaringer om søvngrupper.

– Vi fikk gode råd satt i system, sier Fjeldheim.

Ulike studier viser forekomst av søvnvansker hos 20 til 30 prosent av alle barn i Norge under fem år, ifølge håndboken for helsesykepleiere. På helsestasjonene i Karmøy opplever de at det nasjonale tallet stemmer. Søvn er et gjentakende problem. 

Helsesykepleier Grethe Iren Qvale legger til:

– Å lære gode søvnvaner har stor betydning for helsen. Å være søvnforvirret kan føre til både fysiske og psykiske utfordringer senere i livet.

Fire konsultasjoner 

Suksessen for søvnarbeidet tror helsesykepleierne ligger i gruppemøtene. Her inspirerer foreldrene hverandre.

– Det er effektivt. Å være i en gruppe gir et ansvar, forpliktelse og det er en motivasjonsfaktor, sier Qvale.

Strukturen er: Fire konsultasjoner over to uker. 

• Først en telefonsamtale hvor de informerer om kurset, metode og kartlegging av barnet.
• Så to fysiske gruppemøter.
• Til slutt en avsluttende telefonsamtale.

Lære å sove i sin egen seng

– I kartleggingstelefonen vil jeg vite om foreldrene har tid til å jobbe med søvnen, sier Fjeldheim.

– Det er ingen vits å jobbe med søvn hvis familien skal til Syden om tre dager, eller på hytteovernatting.

Familien trenger tre til fire uker hvor kalenderen er tom. Det er en krevende jobb og de ser best resultat når foreldrene setter av tid.

– Barnet skal lære å sove i sin egen seng og bli glad i senga, sier Fjeldheim.

– De yngste lærer raskest. 8–12 måneders alder er perfekt, men vi har også barn opp i syv års alder.

Deler erfaring

Første oppmøte er et to timers kurs på dagtid. Det anbefales sterkt at begge foreldrene kommer, uten barn. Der møter tre par, hvor noen har prøvd metoden en uke, mens andre er der for første gang.

– De på uke to deler sine erfaringer. Det er inspirerende for de som er nye, sier Qvale.

Etter deling og tilbakemelding for neste uke, forlater familien som er på uke to, gruppen. 

– Vi informerer om søvnteori, og viser til forskning for å trygge metoden, sier hun.

De forteller om søvnfrekvensen. Hva skjer i den lette søvnen? Hva skjer i den dype søvnen?

– Barn venner seg raskt til søvnstøtte for å få sove. Et barn som er blitt lært å skulle bysses i søvn, ammes i søvn, gynges i søvn, eller som har alle flotte dippedupper som kan kjøpes for god søvn, vil protestere når det nå skal sovne selv, sier Fjeldheim.

Helsesykepleierne lager et opplegg for hver enkelt familie, som setter seg konkrete mål.

– Barnet skal få tolvtimers nattesøvn, for det trenger de. Mange lurer på om det går an? Barnet våkner jo klokken fem og virker klar for dagen, forteller Fjeldheim.

Starter med Den gylne timen

Foreldrene skal forberede barnet positivt ved å snakke opp søvn og gjøre forberedelser samme dag søvnarbeidet starter. En time før sengetid senkes aktivitetsnivået. Vi kaller det «den gylne timen». Da skal det være skjermfritt. En starter med å spise kveldsmat og eventuell pupp eller flaske. Barnet skal være midtpunkt, og fylles opp med deilig omsorg før leggetid. 

– Gjøre det hyggelig. Lese bok. Ikke i senga, men i stuen. En skal vise barnet forskjell på dag og natt. Aktivitet og kos skjer i stua. Soverommet er like trygt, men kjedelig, sier Fjeldheim.

Etter stell på badet følger den av foreldrene som har «vakt», barnet i seng og synger en godnattsang. Kun ett vers. 

– Det skal ikke være underholdning, sier Fjeldheim.

– Så sier de setningen: – God natt! Mamma/pappa passer på og så går de ut av rommet.

Denne rutinen skal gjøres hver kveld, som et signal på at nå er det kveld og leggetid.

– Ingen skrike-kur 

Den som har «vakt» setter seg på utsiden av rommet. Døren skal være åpen, så lys kan komme inn. Hvert femte minutt skal den voksne vise seg innenfor døra uansett om barnet protesterer, prater eller er rolig. Si den samme setningen, uten å røre barnet eller se det inn i øynene. Barnet skal forstå at den voksne er gått ifra, men er i nærheten.

– Det er ingen skrike-kur vi holder på med, sier Qvale.

– En forlater ikke barnet. Metoden er at de voksne går fra og til inntil barnet har sovnet. Barnet skal hele tiden vite at foreldrene er til stede og passer på.

Selv om barnet er rolig, skal den voksne gå inn hvert femte minutt for å gi trygghet.

Når barnet sover, kan vakten tre av.

Foreldrene har fått utdelt en søvnklokke for de tolv nattetimene. Der markerer de gult for våkenhet, rødt for gråt og blått for søvn.

– Når de registrerer natt for natt, ser de at våkentiden minker veldig, sier Fjeldheim.

– Det blir mer og mer blått. Noen har det etter én natt.

Trenger søvn, ikke pupp

For å være med på kurs må nattammingen eller flaskedrikkingen være avsluttet. Helsesykepleierne er kategoriske på det punktet.

– Vi er trygge på at når barnet er seks–sju måneder og har begynt å spise fast føde, så trenger de mer søvn enn pupp på natten, sier Fjeldheim.

– Vi ser at Ammehjelpen skriver andre ting på sine nettsider, så det er omdiskutert.

Hun forteller at tannlegene informerer om at morsmelkerstatning skaper tannråte med melk om natten, de lærde strides om morsmelk på tennene om natten gjør det samme.

– Mange holder lenge på med nattamming. Når barnet ikke lenger får dette, vil de naturligvis protestere. Vanen har jo lært dem at amming hører natta til, sier Fjeldheim.

– Vil ikke foreldrene slutte med melk på natten, får de individuell veiledning med helsesykepleier. En mildere måte å håndtere søvnen, sier Qvale.

Gråt er barnets språk 

– Vi har tro på naturlig søvn. Alt til sin tid, påpeker Qvale.

– I starten er melk på natta viktig for at barnet skal vokse. Etter hvert er det søvnen som er viktigst på natt.

Helsesykepleieren sier: 

– På dagen mat, på natten søvn. Kos og lek hører til på dag.

På helsestasjonen ser de mange foreldre som har utfordringer med å slutte med amming og samsoving på natten.

– Å jobbe med seg selv er kanskje foreldrenes største og mest krevende oppgave, sier Qvale.

De snakker mye om hvordan foreldrene håndterer gråt. Gråt er barnets språk.

– Når barnet vil ha kos, gråter det. Foreldrene skal lærer å tolke gråten. Er han sint, har han vondt, er han syk, er han redd, eller vil han ha kos? sier Fjeldheim

– Dersom en er trygg på at barnet er friskt, og ikke har vondt, er det greit å jobbe med søvnen.

Det blir forvirrende for barnet når foreldrene ikke er konsekvente, sier helsesykepleieren.

Mye som løses med bedre søvn

Det kan være noen finjusteringer for familien på uke to. Etter endt uke ringes de opp til siste telefonsamtale. Da er i utgangspunktet veiledningen avsluttet, men for noen gis det oppfølging i ukene etter.

– De siste morgentimene kan være vanskelig å få på plass. Barnet våkner kanskje mellom klokken fem og seks, sier Qvale.

– Barnet har ikke fått nok søvn, sier Fjeldheim.

Foreldrene skal da gjenta setningen: – God natt, mamma/pappa passer på og sette seg utenfor soveromsdøren. Gå til og fra hvert femte minutt. 

Ser nyforelskede foreldre 

I fjor gjennomførte 52 familier de fire konsultasjonene. Av dem var det 85 prosent som fikk barnet til å sove i tolv timer.

– Mange ser store forandringer når søvnen er på plass. Barnet er ofte i bedre humør, spiser bedre og finner mer ro i leken, sier Qvale.

Helsesykepleierne ser nyforelskede foreldre. 

– Vi spøker ofte med at kurset er like mye parterapi som søvnkurs, sier Fjeldheim.

– Kom til Karmøy for å hospitere, eller inviter oss gjerne, legger hun til.

Les mer om metoden og kilder til forskning i SØVN 2024 nr. 1. Søvngruppe på helsestasjon gir resultater.