OSLO (Sykepleien):Lørdag 11. april er det premiere på NRK-serien «LIS», det første norske sykehusdramaet i sitt slag. 

På førpremieren satt Sykepleien sammen med to av statistene i serien – sykepleierne Kjersti Opheim Myrseth og Helene Hammeren Eggen fra Ahus.

– Vi har passet på at serien er realistisk, sier Myrseth, som i tillegg til å være statist også er sykepleierkonsulent i produksjonen.

– Jeg har vært bak kamera sammen med regissør og produksjon og pirket litt hvis det var noe som ikke stemte, eller hvis de lurte på hvordan en prosedyre egentlig gjøres, sier hun.

– En berg-og-dal-bane av følelser

Når episodene ruller over lerretet foran en sal full av leger, sykepleiere og studenter, høres både latter og små utrop – det er mye å kjenne seg igjen i.

Myrseth og Eggen både ler, smiler og blir blanke i øynene.

– Hva er deres reaksjon etter å ha sett LIS for første gang?

– Det var rørende. Jeg kjente igjen mange av følelsene jeg kjenner på i jobben, sier Eggen.

– Jeg føler på masse, en berg-og-dal-bane av følelser. Plutselig ler jeg, plutselig synes jeg noe er trist, plutselig blir jeg irritert – og så blir jeg glad igjen, sier Myrseth.

– Jeg er kjempestolt over hvordan skuespillerne portretterer oss. Jeg ble overrasket over hvor beveget jeg faktisk ble, sier hun.

Antibac og hansker

Så er det alle de små tingene som gjør serien gjenkjennelig. De er tydelige på at realismen også ligger i detaljene.

– Da jeg så settet for første gang, sa jeg fra om alt som manglet: Her må det henge hansker, og her bør det være Antibac, sier Kjersti Opheim Myrseth.

Helene Hammeren Eggen var med mye fra starten da settet ble bygget.

– Skuespillerne har vært veldig mottakelige for innspill, og hele produksjonen har spurt hele tiden: Kan vi si det? Kan vi gjøre det sånn? Hvordan ville du sagt dette? Hvordan ringer du og melder noe akutt – er du rolig, er du stresset? 

– Alt dette er gjennomtenkt, og jeg synes det ble veldig bra. Helt ned til hvordan de reagerer følelsesmessig, hvordan blikket er, hvordan de puster og passerer hverandre i gangen, sier hun.

Samarbeid mellom leger og sykepleiere

Fire ferske leger kastes ut i en tøff sykehushverdag preget av knappe ressurser og vanskelige etiske valg. Slik beskriver NRK serien. Samtidig ønsker Myrseth og Eggen å løfte frem sykepleiernes rolle.

– I andre serier virker det som om legene gjør alt, og de gjør definitivt ikke alt. De kan be om å få gjort ting, men sykepleierne gjør veldig mye. Det håper jeg kommer enda tydeligere frem – at samarbeidet er så viktig, sier Myrseth. 

Hun liker spesielt godt at LIS-legene i serien faktisk er venner med akuttsykepleierne.

– Det er sånn det bør være. Jeg har selv jobbet seks år i akuttmottak, og LIS-legene blir kastet rett inn i det. Det er helt sykt hvor viktig det er å ha respekt for sykepleierne på arbeidsplassen du kommer til. Vi har vært der lenge, og du kan lære så utrolig mye av oss, sier hun.

Eggen trekker frem balansen mellom nærhet og avstand.

– Det ble sagt i salen også: Du må holde avstand til pasientene, men samtidig ta dem til deg. Den balansen synes jeg serien viser veldig fint.

– Du må velge jobben over deg selv

En av scenene som gjør særlig sterkt inntrykk, er når en homofil lege må behandle en pasient som tidligere har slått ned kjæresten hans.

– Det viser akkurat det sykepleiere står i hver eneste dag: Du må velge jobben over deg selv, dytte følelser og personlige opplevelser til side, og likevel være medmenneske for pasienten, sier de begge.

– Sykepleieren velger yrket sitt i situasjoner som ikke er bra for psyken. Han tenker kanskje «fy fader, du har ødelagt mye for meg», men velger likevel å ta vare på pasienten. Sånt skjer – vi møter folk vi kjenner fra private situasjoner i akuttmottaket, sier Myrseth.

Yrkesstolthet 

Begge har fått mersmak på skuespilleryrket.

– Vi hadde vel en forsmak gjennom sykehusrevyen også, sier Eggen.

– Det er en grunn til at vi er med på dette.

Særlig arbeidet med en av scenene har satt spor. En hjertestansscene brukte de mye tid på, nettopp for å få frem alt sykepleierne faktisk gjør før stansteamet og legene kommer til.

– Vi var veldig opptatt av at ikke bare «et sjokk» skulle redde pasienten, men at kompresjoner, varsling, intravenøs tilgang og hele teamarbeidet vårt skulle komme frem, sier Myrseth. 

Den givende rollen

Likevel var det rollen bak kamera som kanskje var aller mest givende.

– Det var nesten gøyest å være sykepleierkonsulent, sier Myrseth.

For Helene Hammeren Eggen ble kombinasjonen av fag og skuespill noe helt spesielt.

– Jeg har drevet litt med skuespill og reklame siden 2022, men dette ble noe helt annet fordi jeg også var sykepleier i det. Da ble jeg nesten sånn: Kanskje jeg bare må jobbe enda mer som akuttsykepleier, sier Eggen og ler.

Samtidig har arbeidet med serien styrket stoltheten over eget yrke.

– Jeg kjenner på en skikkelig yrkesstolthet. Jeg har så lyst til å hjelpe dem med å få det realistisk og vise at det finnes mange måter å være sykepleier på, sier Myrseth.

– Jeg tenker det er viktig å få frem hva vi står i hver dag. Mange tror kanskje at sykepleiere «bare gjør litt sånn og sånn». Men vi er psykologer, kolleger, venner og omsorgspersoner – alt på én gang når vi er på jobb.

Hun mener serien kan gi publikum et innblikk i kaoset sykepleiere ofte står i.