fbpx Fra koronakrise til hverdag: – Hvor går vi nå? Hopp til hovedinnhold

Fra koronakrise til hverdag: – Hvor går vi nå?

ONE SHOT: Det kan hende vi bare får en «one shot» og at muligheten som ligger foran oss nå kommer «once in a lifetime», skriver forbundslederen i NSF. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Jeg hører ofte på Eminems «Lose yourself» når jeg jogger. Teksten minner meg på mulighetene som må gripes. Koronakrisen gir utrygghet, men også muligheter. La oss «capture it» og benytte muligheten, skriver Lill Sverresdatter Larsen.

 

«Look, if you had
One shot
Or one opportunity
To seize everything you ever wanted
In one moment
Would you capture it
Or just let it slip? »

 

Eminem

Kriser krever raske beslutninger. Det er ikke gitt at alle er enige om hvilken retning endringene etter koronakrisen bør ta, eller på hvilken måte. Interessemotsetninger og forskjeller i virkelighetsoppfatning kommer til syne og kan skape konflikter.

Representanter for industri og næringsliv argumenter for nulloppgjør for alle grupper og ingen endringer i hovedtariffavtalen. Noen mener offentlig sektor må slankes fordi verdiskaping kun skjer i privat sektor.

Ikke dimensjonert for utfordringene

Vi ser arbeidsgivere som benytter de utvidede fullmaktene de har fått under krisen til å fastsette turnuser med forkortet hviletid mellom vakter, svært lange vakter, svært kort varslingsfrist og utvidet overtid – også der det ikke finnes en eneste pasient med koronasmitte. Vi opplever helseforetak som iverksetter kortvarig opplæring av helsepersonell til å jobbe med svært syke intensivpasienter.

Avhengigheten mellom offentlig og privat sektor skulle med andre ord være klinkende klar!

Realiteten er at Norge måtte stenges ned fordi vi har en helsetjeneste som ikke er tilstrekkelig dimensjonert. Ikke dimensjonert til å håndtere de vanlige utfordringene helsetjenestene er satt til å løse, og i hvert fall ikke dimensjonert for å håndtere en pandemi. Avhengigheten mellom offentlig og privat sektor skulle med andre ord være klinkende klar!

Vi må hindre kollaps

Norsk Sykepleierforbund vil være en partner og pådriver for å unngå at vi kommer i liknende situasjoner igjen. Samtidig må vi unngå at landets helsetjenester kollapser av stadig økte oppgaver, økende problemer med å rekruttere og beholde kompetanse og en kritisk underfinansiering.

Norge må investere mer i helsesektoren – i helseteknologi, bygg og livsnødvendig kompetanse – og det vil lønne seg for samfunnet. Politikere må ta de nødvendige prioriteringsdebattene, iverksette kraftige tiltak for å rekruttere og beholde kompetanse, øke bevilgningene til helsetjenestene, ta organisering og ledelse av helsetjenesten på alvor og arbeide for gode samhandlingsløsninger mellom nivåene i helsetjenesten og mellom profesjoner.

Et sterkt og velfungerende trepartssamarbeid er et av de viktigste redskapene vi har for å lykkes.

Andre langsiktige tiltak, som vil komme pasient, helsetjenestene og næringsliv til gode, må vi initiere i gode diskusjonsarenaer. Et sterkt og velfungerende trepartssamarbeid er et av de viktigste redskapene vi har for å lykkes.

Vi er og skal være vaktbikkje

Gjentatte ganger har jeg møtt på personer som mener fagforeninger hindrer nødvendig utvikling og endring. Jeg bruker å minne om at bremser også er nødvendig utstyr.

Norsk Sykepleierforbund er og skal være «vaktbikkje» mot endringer som truer pasient, pårørende og kvalitet på helsetjenestene, eller ansattes opparbeidede rettigheter og sykepleierens faglige ansvar og autonomi.

I langt flere tilfeller bidrar fagforeningene med nødvendig kraft og smurning til maskineriet gjennom viktig kompetanse, ideer og forankring i endringer. Endringene må bidra til å sikre kvalitet i tjenestene, et godt arbeidsmiljø og et samfunn som er godt å fødes inn i og hvor livet får en verdig utgang.

Det er gjennom dialog, felles forståelse, tillit og samarbeid vi finner de beste løsningene som får oppslutning blant de ansatte.

Krisen byr også på muligheter

Om vi sammen skal skape en framtid med mening, så avhenger det av mange faktorer, men en faktor alle er enige om er at vi trenger flere sykepleiere og spesialsykepleiere. Kommunene beskriver at sykepleiere er den yrkesgruppen som er vanskeligst å rekruttere.

Riksrevisjonens rapport anno 2019 skriver: «Sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre er stillingstyper som er viktige for å behandle pasienter og gi gode og trygge helsetjenester.»

Hovedfunnene i rapporten omhandlet enorme utfordringer knyttet til å rekruttere nettopp disse yrkesgruppene, og at disse utfordringene påvirket hvordan ansatte opplever kvaliteten på pasientbehandlingen. Rapporten konkluderte med alvorlig kritikk av helseforetakene på grunn av bemanningsutfordringene på sykepleiersiden.

Ikke la muligheten glippe, ta tak!

Koronakrisen er her og den gir oss som samfunn krevende situasjoner, men også muligheter. Det kan hende vi bare får en «one shot» og at muligheten som ligger foran oss nå kommer «once in a lifetime». Ikke la muligheten glippe, ta tak!

Les også:
– Det er ingen nærhet med hansker Forrige artikkel – De var så mange, så dårlige og de kunne dø så fort Neste artikkel