fbpx Vil ha 650 000 i minstelønn for erfarne spesialsykepleiere Hopp til hovedinnhold

Vil ha 650 000 i minste­lønn for erfarne spesial­sykepleiere

Lill Sverresdatter Larsen, NSF
LANGSIKTIG PLAN: De 650 000 kronene får nok mest oppmerksomhet, tror NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Men hjertebarnet hennes er oppgaveløsning. – Det vil si å få klargjort ansvar og oppgaver, og ikke minst hindre uavgrenset ansvar for sykepleierne. Foto: Marit Fonn

Minst 650 000 kroner i grunnlønn for spesialsykepleiere med ti års ansiennitet. Dette er et av NSFs nye, langsiktige mål.

Økt minstelønn er et av de langsiktige målene for spesialsykepleiere med ti års ansiennitet.

Det er kun spesialsykepleierne som har fått tallfestet et lønnsmål i den nye strategiplanen til Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Tre prioriterte temaer

Forbundsstyret i NSF vedtok 11. august strategiplanen, som gjelder for perioden 2020 til 2024. Der er altså økt lønn for spesialsykepleierne et uttalt mål.

Slik formuleres målet:

«Spesialsykepleiere med ti års ansiennitet har minimum 650 000 i grunnlønn.»

Styret har pekt ut tre temaer om NSF skal prioritere i årene fremover:

  • Utvikle helse- og omsorgstjenestene
  • Rekruttere og beholde kvalifisert personell
  • Øke kvaliteten i utdanningene.

Vil øke lønnen med 112 000 og 130 000

Sykepleieryrket skal være et yrke å leve av, med og for, står det i strategiplanen.

En av de konkretiserte kampene for å nå dette målet er altså å få hevet grunnlønnen til spesialsykepleierne med ti års ansiennitet.

Nå – det vil si tall fra 2019 – er minstelønnen slik for nevnte gruppe:

  • I sykehusene (Spekter-området): 538 000 kroner
  • I kommunene (KS-området): 520 000 kroner

For sykepleiere ellers er minstelønnen slik for dem med ti års ansiennitet:

  • Spekter: 500 000 kroner
  • KS: 500 000 kroner

Les mer om hva strategiplanen inneholder nede i saken.

– Koronapandemien har vist behovet 

– Hvorfor vil dere prioritere spesialsykepleierne?

– Over flere år har NSFs tariffkonferanser vist behovet for å satse på dem. Riksrevisjonen for 2019 viste behovet for spesialsykepleiererkompetanse. Og ikke minst har koronapandemien vist hvor viktig det er å ha sykepleiere også med spesialkompetanse, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun skynder seg å legge til:

– Det betyr ikke at vi ikke skal jobbe for sykepleierlønnen. Forrige sykepleierløft var å heve minstelønnen for sykepleier med ti års ansiennitet til 500 000. Nå, med sykepleierløft 2, vektlegger vi spesialsykepleierne.

– Er ikke dette å prioritere sykepleierne på sykehus? Det er vel der de fleste spesialsykepleierne er?

– Ifølge strategiplanen skal vi ta flere kamper. Denne er bare en av flere. Og klart at kommunene også trenger spesialsykepleiere.

Larsen viser til at NSF har jobbet for å frem AKS-sykepleieren, altså masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie. Et argument har vært å øke kompetansen i kommunehelsetjenesten.

Oppgaveløsning – en kamp

– Men behovet for sykepleiere generelt er stort i kommunene, det har du selv påpekt mange ganger. Hvorfor ikke prioritere dem?

– Det er stort behov for å løse oppgavene i kommunen. En av kampene vi skal ta, handler derfor om oppgaveløsning. Og faglig ledelse. Lønn er selvfølgelig en del av det som er viktig også for sykepleiere i kommunene. Det er også helsefremmende arbeidstid.

– Vi er nødt til å snakke om arbeidstid

– Hva vil du trekke frem som sunn arbeidstid?

– Når vi snakker om helse, miljø og sikkerhet, så er vi nødt til å snakke om arbeidstid.

– Som å unngå sein-tidlig-vakter, for eksempel?

– Ja.

– Og langvakter?

– Strategiplanen har vi vedtatt, nå skal vi jobbe videre med tiltak innenfor den.

– Hjertebarnet er å klargjøre ansvar og oppgaver

Innen 2023 skal målene oppnås, ifølge planen.

– Bemanningsnorm er viktig. Punktet om yrkesskade, også. Og at lederne skal ha reell myndighet, både faglig og administrativt.

– Hva er yndlingen din blant de strategiske målene?

– Det konkrete om 650 000 er trolig det som får oppmerksomhet. Mitt hjertebarn, om noen, er trolig oppgaveløsning. Å få klargjort ansvar og oppgaver, og ikke minst hindre uavgrenset ansvar for sykepleierne.

– Eksempler?

– Flere assistenter på sykehus. Flere apotekteknikere. Farmasøyter som klargjør medisiner. Roboter som avlaster, og som gjør oppgavene håndterbare.

– Noen oppgaver skal sykepleiere definitivt ikke gjøre

Larsen utdyper:

– Sykepleierne har en drøss med oppgaver. Noen av dem er klart deres. Noen kan både de og annet helsepersonell utføre. Og noen skal de definitivt ikke gjøre.

Oppgavene kan altså deles inn slik, oppsummerer hun:

  • Dette er for sykepleiere.
  • Dette kan sykepleiere gjøre
  • Dette skal de ikke gjøre.

Larsen tenker seg at kommunesykepleierne kan ha mer pleiekontinuitet og mer stedlige tjenester – under faglig ledelse. Bruke mer teknologi, som å se på sår ved hjelp av avstandsteknologi.

– Hva skal de ikke gjøre?

– Jeg har ikke fasiten. Vi trenger innspill fra NSF, næringsliv og andre allierte. Vi må gjøre det i lag. Vi vil få i gang prosjekter med forbund som Legeforeningen og Fagforbundet. Vi vil se på scenarioer frem til 2040.

Vil kjempe for mer penger til utdanningene

Hun legger til:

– I strategien kommer vi ikke utenom utdanning og forskning. Vi vil kjempe for mer penger til bachelor- og masterutdanningen.

Fra henholdsvis kategori e til c og fra c til a.

– Nå ligger vi i laveste kategori. Mer penger betyr en mulighet for høyere kvalitet på utdanning og mer tid til veiledning av studenter, noe som er nødvendig. Poenget er ikke bare at det blir bedre kvalitet, men med bedre oppfølging, vil flere kunne bli uteksaminert. Utdanningen rekrutterer godt i dag, men mange slutter underveis, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Les også: Felles kamp for mer penger til utdanningene

– Med denne strategien vektlegger NSF samfunnsproblemer som vi mener vi må være med å løse. Det største problemet er mangelen på sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Strategien gjenspeiler at NSF tar samfunnsansvar, mener NSF-lederen.

Les også: – Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier

Dette inneholder strategiplanen også:

NSF vil at sykepleiere under videreutdanning skal ha full lønn.

I tillegg har NSF satt seg disse målene i kampen for å sikre nok sykepleiere i fremtiden:

  • Sykepleiere har lik rett til yrkesskadeerstatning som andre yrker
  • Bemanningsnorm for sykepleiere i kommunehelsetjenesten
  • Helsefremmende arbeidstidsordninger

Vil ha mer innflytelse

Sykepleierforbundet vil også at sykepleiere og jordmødre får mer makt der de jobber. De bør ha en sentral rolle i utviklingen av helse- og omsorgstjenesten, mener NSF.

Dette vil de kjempe for, ifølge strategiplanen:

  • Sykepleierledere skal ha beslutningsmyndighet og rammevilkår for å kunne utøve faglig- og administrativ ledelse.
  • Flere sykepleiere i strategiske lederposisjoner, både i kommune- og spesialisthelsetjenestene.
  • Oppgavedeling og ny teknologi i helse- og omsorgstjenestene frigjør sykepleierkapasitet til sykepleieoppgaver.

Mer penger og kompetente veiledere i utdanningen

Hvordan øke kvaliteten i sykepleierutdanningene? Her er NSF-ledelsen svar på hva som skal til:

  • Økt finansieringskategori for bachelor- og masterutdanningene
  • Praksisveiledere har veilederkompetanse (minimum 10 studiepoeng)
  • Antall kombinerte stillinger mellom praksisfelt og akademia øker betydelig
  • Økt forskning i sykepleie
  • Full lønn for sykepleiere i utdanningsstillinger
Les også:

Eli Gunhild By: – Det medlemmene måler NSF på, er lønn

Eli Gunhild By i treningsstudio
VIL GJERNE LEDE: Eli Gunhild By har fått tid til å trene mens hun venter på ny jobb. – Jeg har lyst til å jobbe med ledelse, tipser hun. Foto: Marit Fonn

Den avgåtte NSF-lederen vet hva medlemmene er mest opptatt av: – Prioriteres ikke lønn, kan medlemmene forsvinne, mener Eli Gunhild By.

Torsdag morgen, 7. november 2019. Klokken er halv ti. Eli Gunhild By er nettopp blitt arbeidsledig.

Hun plukker opp en blomsterbukett, entrer scenen, leverer bukett og klem til sin nyvalgte etterfølger: Lill Sverresdatter Larsen.

By har vært leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i åtte år. Fem hadde meldt seg som kandidater til ledervervet før By annonserte at hun ville stille til gjenvalg.

Les mer: NSF-leder Eli Gunhild By stiller til gjenvalg

Hun ville fortsette. Så ble det altså tap, på landsmøtets fjerde dag.

Eli Gunhild By og Lill Sverresdatter Larsen
UTSKIFTING: Idet stemmene var telt på landsmøtet, ble Eli Gunhild By arbeidsledig. Mens Lill Sverresdatter Larsen fikk nye oppgaver i Oslo. Foto: Marit Fonn

Var mentalt forberedt

– Jeg angrer ikke, bedyrer By på kafé en måneds tid senere.

Hun fikk mange råd om ikke å utsette seg for et nederlag.

– Jeg er veldig glad for at jeg stilte til gjenvalg. Jeg gikk ikke seirende ut av det, men jeg klarte å stå i det. Jeg var mentalt forberedt. Jeg opplever at jeg har stått i det som en påle.

Skuffet ble hun. Men nå ser hun nye muligheter:

– Nå kan jeg nyorientere meg. Det var også med i vurderingene da jeg skulle bestemme meg: Jeg er 57 år og kan ha en ny jobb i en tiårsperiode.

Eli Gunhild By
TID: Plutselig ble det tid til å trene. Ofte, og midt på dagen. Nye muligheter for den avgåtte NSF-lederen Eli Gunhild By.  Foto: Marit Fonn

Hennes nye liv inneholder mye trening. Tre dager i uken tropper hun opp på treningsstudioet. Personlig trener er hyret. By bygger muskler.

Hun har god tid til å tenke på hva hun nå skal bli, for etterlønn har hun i ti måneder.

– Men dagene går uten at jeg gjør noe spesielt. Det er veldig snålt.

Plutselig ble det stille

Å være forbundsleder er krevende, konstaterer hun.

– Jeg hadde det med meg hele døgnet. Fikk telefoner, meldinger og mailer, var etterspurt hele tiden, hele døgnet, også i helgene. Plutselig har jeg ikke hundre mailer, ikke telefoner i ett sett.

Hun kan dra på hytta uten å bli intervjuet eller være med i radiodebatt.

– Det rareste er at det ikke gjør noe. Det går fint.

Hytta, som hun ofte drar til, ligger høyt til fjells i Engerdal.

– Det vil si, det var rart i starten. Nå er det godt. Jeg klarer å hvile. Trenger ikke være på vakt. Jeg kan gjøre ting ferdig. Det travle livet har vært en del av hverdagen i åtte år. Eller egentlig 15.

For før hun ble forbundsleder i 2011, var hun fylkesleder i sju år i Oslo NSF.

Verst å forlate personene

– Selve stillingen er det første jeg gjør meg ferdig med. Det er det å forlate personene og organisasjonen som er sorgen, sier By.

Eli Gunhild By
FOR PASIENTENE: Det er nødvendig for pasientene at sykepleierne har gode arbeids- og lønnsvilkår, mener Eli Gunhild By.  Foto: Marit Fonn

Hennes prosjekt som forbundsleder var å få forbundet til å bli en organisasjon som henger sammen. Med tydelige budskap og klare politiske mål. Både internt og ut til medlemmene. Hun gir seg selv kred for å ha fått det til.

– Det har gjort at NSF har lyktes med å få gjennomslag for en rekke ting. Det er jeg veldig, veldig stolt av.

– Sykepleierne har vært mye i mediene i det siste?

– Vi har jo hatt innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan, og til Riksrevisjonen.

– Hvilke innspill?

– Om kompetanse, blant annet. Om hvordan tilstanden er i helseforetakene når det gjelder spesialsykepleiere. Vi har levert rapporter og tall.

– Rart å ikke skulle mene noe

By har visst at Aftenposten har jobbet med undersøkelsen om vold på sykehjem.

 – Det har vært rart å sitte og ikke skulle mene noe om det, sier hun.

– Og ikke høste æren selv heller?

– Nei, men så lenge organisasjonen får høstet, er det greit. Redselen min er at det vi har satt i gang, skal stoppe opp.

– Men andre nyter nå godt av det som ble sådd med deg på toppen?

– Det er en del av det politiske livet. Hjertet mitt ligger i organisasjonen. At sykepleierne skal få bedre lønns- og arbeidsvilkår. Det er jo ikke en bråstopp i NSF, selv om det blir lederskifte.

– Hva syns du om alle avvikene som er avdekket? 13 000 voldsepisoder på norske sykehjem, melder Aftenposten.

– Kjempealvorlig.

– Overrasket?

– Nei. Vi har visst om det lenge, men det har ikke vært politisk vilje til å gjøre tiltak. Får håpe at de ikke bare snakker, men at de ser på det som et verktøy til å finne løsninger. Som ofte handler om penger.

– Jeg har lyst til å jobbe med ledelse

CV har hun ikke skrevet på 30 år. Den er nå under utarbeidelse, forteller hun.

– Hvor skal du sende den?

– Det får vi se på.

– Du vil ikke si mer?

– Ikke ennå.

Enn så lenge fortsetter hun å løfte vekter. Dessuten har hun meldt seg på modelleringskurs hos symesterskapets ekspert Tine Solberg.

– Ingen ny jobb på gang?

– Jeg har god tid.

Hun gir et hint om hva hun kunne tenke seg:

– En ting jeg syns er artig, er å utvikle noe langsiktig. Jeg har jo jobbet mye med prosesser, og å tenke strategisk. Jeg har lyst til å jobbe med ledelse.

– Det blir ikke sykepleie på golvet?

– Ikke som jeg tenker nå. Men man skal aldri si aldri.

Hun har fortsatt stillingen sin på Oslo universitetssykehus. Det var på Radiumhospitalet hun jobbet, der hun også var hovedtillitsvalgt.

– Men avdelingen min har blitt omorganisert mange ganger siden da. Den fins ikke lenger.

Overtok et urolig NSF

– Hvem var du da du var en fersk NSF-leder, og hvem var du da du gikk av?

– Da jeg sa ja, trodde jeg at jeg visste hva jeg gikk til. Men jeg skjønte fort at jeg ikke hadde tatt høyde for arbeidsmengden. Eller utfordringene i organisasjonen.

Generalsekretæren hadde nettopp sagt opp. Det trengtes også ny fagsjef. En ny kommunikasjonssjef måtte også på plass.

– Det var mye å ta tak i. Men hun ferske forbundslederen var opptatt av å beholde seg sjøl som menneske. Jeg ville være en leder som vet hva de ansatte holder på med. Det var en stor jobb, da det var så urolig. Men jeg klarte å beholde roen.

– Jeg har lært at jeg tåler en storm

– Det var utfordrende å bli mer synlig. Å ha trua på prosjektet mitt har vært viktig. Jeg kommer fra bondeslekt. Det heter at den som får odelen, skal overlate gården i bedre stand enn slik den var. Det vet jeg at jeg har fått til, sier hun.

Og fortsetter:

– Forbundslederen som har gått av, har lært mye om seg selv. Trøkket var tøft, men jeg har lært at jeg tåler en storm. Jeg føler meg sterk og rakrygget.

– Hva er den største forskjellen på den ferske og den ferdige forbundslederen By?

– Den som gikk av, er trygg på seg sjøl. Stoler mer på seg sjøl og på avgjørelser som er tatt. Og mestringen da jeg gikk av, gjør at jeg tror at jeg tåler alt.

Eli Gunhild By
STERK VIND: De største stormene har handlet om arbeidstid. Og lønn. – Jeg fikk så hatten passet, sier Eli Gunhild By. Foto: Marit Fonn

Den sterkeste stormen var om arbeidstid

– Det sies at det er ensomt på toppen?

– Det er riktig. Da jeg begynte, var jeg ikke oppmerksom på det store ansvaret. Når det kommer til stykket, er det du som står ansvarlig hvis det ikke går bra. Det er lett å ta imot ros, men du må lære å stå i stormen.

– Hva har vært den sterkeste stormen?

– Å kjempe for rettighetene om arbeidstid.

– Overfor Spekter?

– Ja, men også politikerne.

– Hva sto på spill?

– Helsepersonells rettigheter i arbeidsmiljøloven om å godkjenne turnus og arbeidstidsordningene.

– Og det endte med?

– Rettighetene våre besto. Kampen er ikke vunnet for godt. Men regjeringen har lovet at i denne perioden skal ikke arbeidsmiljøloven røres på dette punktet.

Fikk så hatten passet

Det var flere stormer:

– Jeg var ikke oppmerksom på hvor mye kjeft man får når man setter seg høye mål og ikke oppnår dem.

Hun snakker om 2018. Kravet var 500 000 kroner til sykepleiere med mer enn ti års ansiennitet. Det gikk ikke.

– Da gjaldt å tenke langsiktig. Fortsette å tenke at det som er gjort, er riktig. Vi får det til i neste runde. Men jeg fikk så hatten passet.

– Av medlemmene?

– Ja, i KS. Lærdommen er: Aldri, aldri, aldri gi opp.

Lærdommen er: Aldri, aldri, aldri gi opp.

Eli Gunhild By

– Du fikk ikke vondt i magen? Eller dårlig nattesøvn?

– Nei, nei, det er politikkens natur. Man må tåle kjeften, ikke være hårsår, ikke ta det personlig.

– Ingenting som har såret deg?

– Jeg har jobbet i psykiatrien. På de avdelingene ble jeg vant til å bli kalt det ene og det andre.

– Hva er deilig å slippe?

– Å passe telefonen. Være på vakt. Når du mottar hundre mail daglig, er det lett at noe glipper. At jeg nå kan planlegge dagen er veldig rart. Jeg satt i sofaen og sa til Håkon (mannen): «Nå ble jeg veldig lat.» Og så er det helt greit. Jeg skal ikke skrive tale, forberede en debatt. Skal ikke lese mange sider om kvelden for å være forberedt til møter dagen etter.

Mest fornøyd med de 500 000

– Hva er du aller mest fornøyd med å ha oppnådd?

– Sykepleierløftet. At vi fikk 500 000 til alle sykepleierne med mer enn ti års ansiennitet.

Det skjedde altså i 2019.

– Én ting til: At NSF er en organisasjon som er etterspurt når noe skal avgjøres. Som blir bedt om innspill til departement og direktorat. NSF er blitt en tydelig politisk aktør. Dette bør man bruke energien på, i stedet for indre fighting.

– Hva er du skuffet over ikke å ha fått til?

– At vi ikke har fått masterkode i Spekter-området. Og at vi ikke har fått på plass en nasjonal sjefsykepleier.

– Hvor skal den være?

– Ikke spør meg. I direktoratet, eller departementet. Vi har gått to skritt frem og ett tilbake.

– Hva skjedde?

– Det så ut som vi hadde klart å få det til, det var utnevnt en representant for utlandet. Da hun sluttet i jobben, ble det igjen veldig usikkert om myndighetene ønsker en sjefsykepleier.

Les også: Den nasjonale sjefsykepleieren finnes ikke

– Men du vil ha en?

– Ja, NSF vil ha en.

– NSF måles på lønn

– Har du noen råd til etterkommeren din?

– Ledelsen må ha en tydelig strategi. Prioritere. Man får ikke til å gjøre noe med alt. De må ikke miste farten. Videreføre mye av det gode, både når det gjelder internpolitikken og det faglige.

– Hvilken sak er viktigst å prioritere?

– Det medlemmene måler NSF på når det kommer til stykket, er lønn. Hvis ikke lønn prioriteres, vil det fort bli en organisasjon som mange medlemmer ikke ønsker å være del av. De kan forsvinne.

Hun legger til:

– Men fag må være med i argumentasjonen for lønn. Ellers taper vi.

Og legger til:

– Toppledelsen og fylkeslederne, tillitsvalgte og medlemmer må bruke samme argumentasjon. Da øker muligheten for å oppnå gode resultater.

Hun tenker seg om:

– Det viktigste er å få politikerne til å si det samme som oss. Når vi hører det, uansett parti, da har vi lyktes. Det mener jeg har skjedd når det gjelder for eksempel heltid.

Døtrene ble overrasket

Nesten daglig har hun fått telefoner eller mailer, eller møtt noen som gir anerkjennelse for jobben hun har gjort. Fra ansatte og samarbeidspartnere.

– Så jeg er trygg på at jeg må ha gjort noe riktig.

– Hva sier barna?

Som er to døtre.

– De er mer overrasket enn lei seg over at jeg ikke ble gjenvalgt. Men nå er det historie.

Hedda, den yngste, er 24.

– Fra hun var ni år har hun levd med mor som nesten aldri hadde fri. Hun har fått mange telefoner, for den var registrert på meg.

– Det er de små møtene som betyr noe

– Hva har gjort særlig inntrykk?

Hun tenker seg om.

– Ett år etter at jeg ble leder, var det 100-årsjubileet. Det var stort, med feiring i operaen. Men det er de små møtene som betyr noe.

Vi er itj hårat nok.

Eli Gunhild By

Hun husker en sykepleier hun møtte på konferanse for hovedtillitsvalgte i Buskerud.

– Hun hadde laget sin egen t-skjorte med tekst: «Vi er itj hårat nok.» Sitatet var fra meg.

Hun har møtt mange medlemmer på mange arbeidsplasser:

– Det gjør inntrykk å se at jobben vi gjør, har betydning for enkeltmennesker, så de kan få gode, trygge rettigheter – for at de kan gjøre en god jobb. Det er jo pasientene vi jobber for, når vi kjemper for bedre arbeidsvilkår.

– Som ikke å jobbe oftere enn hver tredje helg?

– Ja. Men også beholde retten til å godkjenne turnus, så ikke enkeltmedlemmer utsettes for press til å gå med på en turnus de ikke ønsker, sier eks-forbundslederen.

Tilbakeblikk

Hjemme driver hun med rydding og kasting på nyåret. Hun finner mye rart. Som talen hun holdt da hun ble forbundsleder.

– Jeg leste hele. Det er morsomt å se hva jeg har holdt på med. Jeg snakket jo om akkurat det samme som Lill sa i sin tale.

Altså hennes etterfølger.

Hun ler godt.

– Det var om å ha fagpolitikken, interessepolitikken og samfunnspolitikken med oss for å ha et tydeligere budskap. Og å samle organisasjonen mer.