Vil ha 650 000 i minstelønn for erfarne spesialsykepleiere
Minst 650 000 kroner i grunnlønn for spesialsykepleiere med ti års ansiennitet. Dette er et av NSFs nye, langsiktige mål.
Økt minstelønn er et av de langsiktige målene for spesialsykepleiere med ti års ansiennitet.
Det er kun spesialsykepleierne som har fått tallfestet et lønnsmål i den nye strategiplanen til Norsk Sykepleierforbund (NSF).
Tre prioriterte temaer
Forbundsstyret i NSF vedtok 11. august strategiplanen, som gjelder for perioden 2020 til 2024. Der er altså økt lønn for spesialsykepleierne et uttalt mål.
Slik formuleres målet:
«Spesialsykepleiere med ti års ansiennitet har minimum 650 000 i grunnlønn.»
Styret har pekt ut tre temaer om NSF skal prioritere i årene fremover:
- Utvikle helse- og omsorgstjenestene
- Rekruttere og beholde kvalifisert personell
- Øke kvaliteten i utdanningene.
Vil øke lønnen med 112 000 og 130 000
Sykepleieryrket skal være et yrke å leve av, med og for, står det i strategiplanen.
En av de konkretiserte kampene for å nå dette målet er altså å få hevet grunnlønnen til spesialsykepleierne med ti års ansiennitet.
Nå – det vil si tall fra 2019 – er minstelønnen slik for nevnte gruppe:
- I sykehusene (Spekter-området): 538 000 kroner
- I kommunene (KS-området): 520 000 kroner
For sykepleiere ellers er minstelønnen slik for dem med ti års ansiennitet:
- Spekter: 500 000 kroner
- KS: 500 000 kroner
Les mer om hva strategiplanen inneholder nede i saken.
– Koronapandemien har vist behovet
– Hvorfor vil dere prioritere spesialsykepleierne?
– Over flere år har NSFs tariffkonferanser vist behovet for å satse på dem. Riksrevisjonen for 2019 viste behovet for spesialsykepleiererkompetanse. Og ikke minst har koronapandemien vist hvor viktig det er å ha sykepleiere også med spesialkompetanse, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.
Hun skynder seg å legge til:
– Det betyr ikke at vi ikke skal jobbe for sykepleierlønnen. Forrige sykepleierløft var å heve minstelønnen for sykepleier med ti års ansiennitet til 500 000. Nå, med sykepleierløft 2, vektlegger vi spesialsykepleierne.
– Er ikke dette å prioritere sykepleierne på sykehus? Det er vel der de fleste spesialsykepleierne er?
– Ifølge strategiplanen skal vi ta flere kamper. Denne er bare en av flere. Og klart at kommunene også trenger spesialsykepleiere.
Larsen viser til at NSF har jobbet for å frem AKS-sykepleieren, altså masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie. Et argument har vært å øke kompetansen i kommunehelsetjenesten.
Oppgaveløsning – en kamp
– Men behovet for sykepleiere generelt er stort i kommunene, det har du selv påpekt mange ganger. Hvorfor ikke prioritere dem?
– Det er stort behov for å løse oppgavene i kommunen. En av kampene vi skal ta, handler derfor om oppgaveløsning. Og faglig ledelse. Lønn er selvfølgelig en del av det som er viktig også for sykepleiere i kommunene. Det er også helsefremmende arbeidstid.
– Vi er nødt til å snakke om arbeidstid
– Hva vil du trekke frem som sunn arbeidstid?
– Når vi snakker om helse, miljø og sikkerhet, så er vi nødt til å snakke om arbeidstid.
– Som å unngå sein-tidlig-vakter, for eksempel?
– Ja.
– Og langvakter?
– Strategiplanen har vi vedtatt, nå skal vi jobbe videre med tiltak innenfor den.
– Hjertebarnet er å klargjøre ansvar og oppgaver
Innen 2023 skal målene oppnås, ifølge planen.
– Bemanningsnorm er viktig. Punktet om yrkesskade, også. Og at lederne skal ha reell myndighet, både faglig og administrativt.
– Hva er yndlingen din blant de strategiske målene?
– Det konkrete om 650 000 er trolig det som får oppmerksomhet. Mitt hjertebarn, om noen, er trolig oppgaveløsning. Å få klargjort ansvar og oppgaver, og ikke minst hindre uavgrenset ansvar for sykepleierne.
– Eksempler?
– Flere assistenter på sykehus. Flere apotekteknikere. Farmasøyter som klargjør medisiner. Roboter som avlaster, og som gjør oppgavene håndterbare.
– Noen oppgaver skal sykepleiere definitivt ikke gjøre
Larsen utdyper:
– Sykepleierne har en drøss med oppgaver. Noen av dem er klart deres. Noen kan både de og annet helsepersonell utføre. Og noen skal de definitivt ikke gjøre.
Oppgavene kan altså deles inn slik, oppsummerer hun:
- Dette er for sykepleiere.
- Dette kan sykepleiere gjøre
- Dette skal de ikke gjøre.
Larsen tenker seg at kommunesykepleierne kan ha mer pleiekontinuitet og mer stedlige tjenester – under faglig ledelse. Bruke mer teknologi, som å se på sår ved hjelp av avstandsteknologi.
– Hva skal de ikke gjøre?
– Jeg har ikke fasiten. Vi trenger innspill fra NSF, næringsliv og andre allierte. Vi må gjøre det i lag. Vi vil få i gang prosjekter med forbund som Legeforeningen og Fagforbundet. Vi vil se på scenarioer frem til 2040.
Vil kjempe for mer penger til utdanningene
Hun legger til:
– I strategien kommer vi ikke utenom utdanning og forskning. Vi vil kjempe for mer penger til bachelor- og masterutdanningen.
Fra henholdsvis kategori e til c og fra c til a.
– Nå ligger vi i laveste kategori. Mer penger betyr en mulighet for høyere kvalitet på utdanning og mer tid til veiledning av studenter, noe som er nødvendig. Poenget er ikke bare at det blir bedre kvalitet, men med bedre oppfølging, vil flere kunne bli uteksaminert. Utdanningen rekrutterer godt i dag, men mange slutter underveis, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Les også:Felles kamp for mer penger til utdanningene
– Med denne strategien vektlegger NSF samfunnsproblemer som vi mener vi må være med å løse. Det største problemet er mangelen på sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Strategien gjenspeiler at NSF tar samfunnsansvar, mener NSF-lederen.
Les også:– Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier
Dette inneholder strategiplanen også:
NSF vil at sykepleiere under videreutdanning skal ha full lønn.
I tillegg har NSF satt seg disse målene i kampen for å sikre nok sykepleiere i fremtiden:
- Sykepleiere har lik rett til yrkesskadeerstatning som andre yrker
- Bemanningsnorm for sykepleiere i kommunehelsetjenesten
- Helsefremmende arbeidstidsordninger
Vil ha mer innflytelse
Sykepleierforbundet vil også at sykepleiere og jordmødre får mer makt der de jobber. De bør ha en sentral rolle i utviklingen av helse- og omsorgstjenesten, mener NSF.
Dette vil de kjempe for, ifølge strategiplanen:
- Sykepleierledere skal ha beslutningsmyndighet og rammevilkår for å kunne utøve faglig- og administrativ ledelse.
- Flere sykepleiere i strategiske lederposisjoner, både i kommune- og spesialisthelsetjenestene.
- Oppgavedeling og ny teknologi i helse- og omsorgstjenestene frigjør sykepleierkapasitet til sykepleieoppgaver.
Mer penger og kompetente veiledere i utdanningen
Hvordan øke kvaliteten i sykepleierutdanningene? Her er NSF-ledelsen svar på hva som skal til:
- Økt finansieringskategori for bachelor- og masterutdanningene
- Praksisveiledere har veilederkompetanse (minimum 10 studiepoeng)
- Antall kombinerte stillinger mellom praksisfelt og akademia øker betydelig
- Økt forskning i sykepleie
- Full lønn for sykepleiere i utdanningsstillinger
0 Kommentarer