Hjelpepleierne mister verdien sin når systemet glemmer erfaringen
Omsorg handler ikke bare om utdanning og titler, men om erfaring, nærhet og menneskekunnskap. Når hjelpepleiernes stemme tones ned, mister helsetjenesten noe av sin klokeste kraft.
I 1989 gikk jeg ut som ferdig utdannet hjelpepleier. Vi var mange som bar avdelinger på skuldrene med ansvar som i praksis nærmet seg sykepleierens. Vi organiserte, observerte, dokumenterte og ivaretok pasienter med en omsorg som var både faglig og menneskelig.
Det var ikke uvanlig at hjelpepleiere ledet vakter, tok imot nye pasienter og veiledet nyansatte. Vi var til stede – ikke bare fysisk, men med blikk for det usagte, det ubehagelige. Det som krevde nærhet og erfaring.
Så kom endringene. Etter hvert som anbefalingene fra Blankenholmutvalget og liknende prosesser fikk fotfeste, ble hjelpepleierens rolle gradvis omdefinert. Ansvar ble flyttet, oppgaver ble tatt bort, og en ny profesjonsstruktur skjøv oss mot randsonen. Ikke fordi vi manglet kompetanse, men fordi systemet endret hvem som fikk definere omsorg.
Systemet skyver erfaringen ut av omsorgens kjerne
Det er en stille historie, denne nedvurderingen. Den skjer ikke med bråk, men med skjemaer, titler og reformer. Den skjer når erfarne hjelpepleiere blir stående med tomme hender, mens nyutdannede med kortere fartstid får styre. Den skjer når ledelsen snakker om effektivisering, men glemmer hvem som faktisk kjenner pasientene.
Hjelpepleiere kan ikke – og skal ikke – være sykepleiere. Men vi kan utfylle hverandre. Når yrkesgruppene respekterer hverandres kompetanse og ser verdien i ulike perspektiver, oppstår det en helhetlig omsorg. Det handler ikke om å viske ut forskjeller, men om å bygge broer mellom dem.
Etter hvert valgte jeg å gå ut av helsevesenet og tok en høyere utdanning innen et annet felt. Det var ikke et lett valg. Det kom med vemod og sorg. For omsorgsarbeidet hadde vært en stor del av livet mitt. Men jeg ønsket ikke å bli en del av en sektor der man systematisk nedvurderte andre yrkesgrupper. Når verdien av erfaring, nærhet og praktisk klokskap ble oversett, kjente jeg at det ikke lenger var rom for den omsorgen jeg trodde på.
Helsevesenet finner tilbake til verdien av fellesskap og erfaring
Men nå er jeg tilbake – igjen i helsesektoren. Og igjen som hjelpepleier. Det ble aldri sykepleien på meg, selv om jeg kanskje burde ha gjort det. Nå er jeg for gammel, sier jeg med et smil. Men det jeg opplever i dag, ved Lovisenberg sykehus, gir meg håp. Vi verdsettes.
Det letes etter nye måter å innlemme oss i omsorgen på. Vi er en viktig brikke i helheten, og alle yrkesgrupper ser nødvendigheten av hverandre. Det er som om maskineriet endelig har begynt å forstå at det ikke går rundt uten hvert eneste tannhjul, og hjelpepleieren er ett av dem.
Denne endringen gir håp for fremtidens helsevesen. Når ulike faggrupper igjen ser verdien i hverandres arbeid, og når erfaring og nærhet får plass i omsorgens kjerne, kan vi bygge et system som ikke bare fungerer – men som også ærer menneskene i det.
Relatert
Fagforbundet tror ikke på å erstatte noen yrkesgrupper med andre
Vi har aldri ment at noen skal «ta over» helsevesenet, men at disse yrkesgrup
Han ville tettere på pasientene, men manglet medisinsk kompetanse
– At jeg har kunnet gi kjærlighet og omsorg, føles veldig godt, sier hjemmesy
Ser vi mennesket utenfor sårkantene?
Blikkene som har møtt meg under sårstell, har rørt meg dypt som medmenneske o
Her innførte de oppgavedeling årevis før det ble et begrep
Nordlandssykehuset har laget kompetanseplaner og opplæringsmateriell for at h
Skal oppgavene fordeles annerledes?
Samhandlingsreformen krever mer avansert omsorg.
Helsefagarbeiderne tilbake på Kristiansund sykehus i faste stillinger
– Dette er ikke stillinger som skal erstatte sykepleiere.
9 Kommentarer
Nina
,Jeg er helt enig med deg! Det er viktig å verdsette hver enkelt medarbeider i arbeidshverdagen vår. Personlig har jeg aldri opplevd denne profesjonskampen, eller kanskje jeg ikke har "forstått" den. For meg har den foregått på ett kontor. Vi trenger hverandre for god utøvelse av helhetlig pleie og omsorgsoppgaver.
Ingrid Meyer
,Så godt at du opplever at hjelpepleierens kunnskap og erfaring verdsettes på Lovisenberg sykehus! Jeg har som sykepleier dessverre samme opplevelse som deg. Jeg har alt for ofte erfart et verdihirerarki: 1. Legen 2. Sykepleieren 3 Hjelpepleieren 4. Remholdsbetjenten. Det har vært trist å erfare.
Inger Marie Adam
,Takk til artikkelforfatteren og for gode tilsvar
Er så takknemlig for at dette belyses.
Tommy
,Helt enig med deg .Har så mange opplevelser på akkurat dette .Det kommer spl som ikke har det kliniske blikket etc og ikke kan det basala på en avdeling og de spørr oss erfarne hjelpepleiere om allt .hva er det og hur gjør jeg det osv...og det er enkle ting og prosedyrer .
Skulle ha vart med bedre samarbeid som det var tidligere og det fungerte så bra .
Gerd
,Så fint og riktig du skriver.Har også lang fartstid og kjenner igjen det du skriver!Lykke til på Lovisenberg og flott at de har forstått❤️❤️❤️
Jan Petter Landbø
,Godt Skrevet Harald. Spot on. Vi trenger alle yrkesgrupper innenfor helse. Det er viktig dette med god omsorg. Bygge bruer og samarbeide på tvers gir felles glede for pasienter og beboere og klienter. Igjen ett godt innlegg for fremtiden.
Marianne
,Regjeringen og ledere importerer helsepersonell fra utlandet. De begrunner det med at det er mangel på helsepersonell i Norge. Er det? Står ikke sykepleiere i kø for å få fulle stillinger og leve verdig lønn? Vi savner helsefag arbeiderne (hjelpepleiere ).
Nå ansettes også vernepleiere til helsevesenet, tross i langt mindre kompetanse på somatikk, enn både hjelpepleiere og sykepleiere. Ledere og politikere forsvarer det med helsepersonell mangel. De nevner ikke at hjelpepleiere ble skviset ut av sykehus o a, eller at norske sykepleiere nå slutter fordi man er lei av å jobbe for 2 eller 3. I tillegg må man gjerne ha to arbeidsgivere for å få full stilling. Da må man sannsynlig jobbe 3 av 4 helger . Alternativt som ufrivillig deltidsansatt får man også desto lavere inntekt. Banken vil ikke gi lån osv.....
Legene tynes og er også utslitt av for mye å gjøre. De slutter, sykmelder seg eller fortidspensjonerer seg før de hadde tenkt. Så er det egentlig helsepersonell krise, eller er det en villet politikk?
Utenlandske ansatte kjenner ikke alle til norsk kultur, pasienter og ansattes rettigheter. De stiller ikke spørsmål til ledelsen...... Vernepleiere hva vet de om blodprøve verdier, symptom på sepsis, hjerteinfarkt, apoplexia etc? De er heller ikke autorisert til å sette veneflon. Trolig blir det økt antall for tidlig dødsfall på sykehus, grunnet manglende medisinsk kompetanse. Er det en villet politikk?
Tone Vibeke Holti
,Godt skrevet. Vi har utrolige mange dyktige hjelpepleiere med høy kompetanse, som er en uunnværlig ressurs i helsevesenet. Sammen bidrar vi til ett trygt og godt helsevesen.
Anne May
,Jeg er hjertens enig. Har mange ganger sagt at jeg heller vi jobbe med en erfaren hjelpepleier, en to ny utdannede sykepleiere.
Tittelen betyr egentlig ikke så mye, men mennesket som bærer den sin evne til å utføre jobben.
Selv var jeg veldig glad for erfaringen jeg hadde som hjelpepleier da jeg var nyutdannet. Og jeg har lært utrolige mye av alle de hjelpepleierne jeg har jobbet med de snart 30 årene jeg har jobbet innen helse.