Fiks jobben, ikke folka!

Det er kartleggingen av arbeidsplassen som virkelig gjør noe med sykefraværet.
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning og meninger.
Helse og omsorg er blant verstingene i sykefraværsstatistikken. Men hvorfor er sykefraværet blant helsepersonell så høyt?
Det er mange meninger på hvorfor det er sånn og hvordan man kan redusere fraværet. Men om det er noe vi vet virker, så er det å jobbe med arbeidsmiljøet.
En rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som oppsummerer forskning rundt arbeidshelse, viser at blant annet høy jobbkontroll og et støttende sosialt klima kan redusere risikoen for muskel-/skjelettlidelser, psykiske lidelser og utbrenthet.
Hvordan jobbe med arbeidsmiljøet?
Arbeidsmiljø handler om arbeidet, altså selve jobben man er satt til å gjøre. Julebord, jobbfrukt og trening i arbeidstiden er velferdsgoder som er kjekt å ha, men det er ikke det som virkelig betyr noe for arbeidsplassen.
Det å jobbe med arbeidsmiljøet, handler om å få folkene dine til å bry seg om arbeidsplassen, sine kolleger/leder og kvaliteten på tjenesten. Det å være i jobb skal være helsefremmende. Det betyr at du skal ha bedre helse når du er ferdig på jobb, enn når du startet.
Når jeg sier det på kursene mine, er det mange sykepleiere som humrer litt og sier: «Skal man ikke få lov til å være sliten heller nå?» Jo, selvfølgelig skal man føle at man har gjort et godt arbeid og kjenne på den deilige følelsen av å avslutte en vaktuke og ha noen dager fri. Det er når slitenheten blir til utbrenthet, at en arbeidsplass blir helseskadelig.
STAMI har et fantastisk verktøy som kan hjelpe virksomheter til å sette arbeidsmiljø på agendaen. «En bra dag på jobb» er forskningsbasert og tilpasset den bransjen man jobber i. Den er også fleksibel nok til at man kan ta ut eller legge til andre risikofaktorer man identifiserer seg mer med. Er du usikker på hvordan verktøyet skal brukes, kan bedriftshelsetjenesten være en god fasilitator, da de fleste av dem har god kunnskap om «En bra dag på jobb».
Alt henger sammen med alt
Når arbeidsmiljø blir tema på neste personalmøte, er det noen viktige punkter som bør diskuteres. Om det ikke blir tid til å snakke om alt på et møte, så kan det være greit å dele dem opp i flere møter. Som leder er det særlig viktig å inkludere alle vaktlag, også de som jobber på natt og helger. Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, men arbeidsgiver må legge til rette for at dette kan skje.
Her er noen punkter jeg mener man bør diskutere på neste personalmøte:
- Hvordan løser vi arbeidsoppgavene hos oss? Er det noen som har flere oppgaver enn andre og er det mulig å fordele dem sånn at vi har mest mulig lik belastning på alle?
- Hva fungerer bra i dag og hva bør vi forbedre?
- Hvilke risikofaktorer har vi hos oss? Hva kan gjøre oss syke eller skade oss, og hvordan forebygger vi dette?
- Hvordan er partssamarbeidet hos oss? Får de ansatte muligheten til å medvirke i organiseringen, planleggingen og gjennomføringen av arbeidet?
- Hva er våre muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen når man ikke kan jobbe hundre prosent?
- Har vi en lokal sykefraværsrutine som sier noe om hvem man skal ringe når man er syk, hvem som skal fordele arbeidsoppgavene til den syke og hvordan sykmeldte skal bli møtt av kolleger/leder?
- Har vi en rutine for konflikthåndtering?
- Har vi satt av tid til å reflektere over etiske og/eller faglige dilemmaer?
Fiks jobben, ikke folka
Alle mennesker og arbeidsmiljø er forskjellige og vi har forskjellige behov.
Vi bruker altfor mye tid til å følge opp sykmeldte, og det er både lovpålagt og viktig.
Men det er kartleggingen av arbeidsplassen, våre arbeidsoppgaver, mulighet for utvikling og mestring som virkelig gjør noe med sykefraværet og trivsel. Ledere, tillitsvalgte og verneombud i helsetjenesten har et særskilt ansvar for å sette dette temaet på agendaen, men vi som ansatte har også en plikt til å medvirke.
Derfor er det viktig for ledere og ansatte der ute å spørre seg selv: «Hvordan kan min arbeidsplass bli mer helsefremmende?».
7 Kommentarer
Vigdis
,Jeg stortrives i jobben min, men det er fysisk svært krevende. Både jeg og flere av mine kollegaer går rundt med store smerter forskjellige steder i kroppen. All verdens team building vil ikke kunne fikse det da vi allerede har et veldig godt arbeidsmiljø. Arbeidsbelastningen sliter på kroppen og det eneste som kan hjelpe mot det er å redusere belastningen ved å få flere folk på gulvet!
Zera
,Enig 100% med deg
Solfrid
,Så sant det du skriver👍Jobber 100% turnus,og kjenner på arbeidsbelastning med vondter i rygg og bein.Har også et godt arbeidsmiljø.Eneste som trengs er flere hender🙏
Maja
,Arbeidsmiljø kan hver så mangt. I mitt tilfelle må jeg hver måned saumfare lønnslippen. Jeg har spørsmål til leder men blir totalt ignorert ved skriftlig spørsmål vedrørende lønn. Har tatt det med HTV men liten respons derfra også. Blir ganske så matt av å ha det sånn. Nytter heller ikke å ta det med lønning kontor da det blir kastet tilbake til leder. Det er ikke lenge siden jeg startet opp hos denne arbeidsgiver og har aldri opplevd noe lignende hos andre arbeidsgiver.
Kirsi Borud
,Det er viktig å fordele oppgaver. Solidaritet, ikke snike seg unna og la andre jobbe. Viktig å være så trygge på hverandre at man kan spørre om hjelp.
Ved sykdom sendte vi sms og ønsket god bedring. Vi holdt kontakt. Så hverandre når vi kom tilbake.
Det er viktig for at man ønsker å komme tilbake, kanskje selv om man ikke er 100% frisk, man vet man får støtte av de andre.
Liv
,På min arbeidsplass er det ytre faktorer, bestemt av øverste ledelse, som er det største problemet for sykefraværet. Vi har fått økt belastning, redusert lønn, helseskadelig alenearbeid i helger og vi har uhensiktsmessige lokaler som gir både dårlig inneklima og støy. Vi har en mentalt krevende jobb i akuttpsykiatrien. Når vi peker på dette i anonyme undersøkelser om arbeidsforholdene våre får vi beskjed om å jobbe med det psykososiale miljøet (som vi alle mener er helt ok) fordi det ikke er noe vi kan gjøre med det som faktisk er problemet. Ganske demotiverende, frustrerende, og ikke minst provoserende! Det er innsparinger i helseforetaket som har medført disse endringene, og de pengene SKAL spares, koste hva det koste vil. Vi gir vel opp etterhvert og søker oss andre jobber, noen er allerede i gang med det. Veldig synd, for vi har en spennende og givende jobb som vi alle trives i, vi bare makter ikke de nye rammene rundt jobben.
Trond Jacob Teigen
,Denne artikkelen fik meg til å tenke på noe som skjedde for lenge siden. Jeg skal fortelle den nå, det er meste er sant, men det er en liten vri på den.
Et av mine barn bodde på hybel, og vi skulle legge nytt golv. Det tenkte jeg skulle være enkelt. Bare og følge det alle sa var rette måten å gjøre det jeg hadde jo vært på mange kurs da innen hvordan gjøre ting i helsevesnet.
Vi åpnet pakken parkett sammen så vi begge fikk ett eieforhold til arbeidsoppgaven. Det er jo det viktigste. Så var det tid for å styrke arbeidsmiljø og gruppetilhørighet, med kaffe og kaker. Parketten ble lagt fort og greit, dette var jo enkelt. Så oppdaget vi at det manglet 40 cm med parkett.
Vi prøvde og styrke sammholdet med en sang, det hjalp ikke. Så prøvde vi å finne ut hvor det var minst synlig, den manglende parketten ble lagt under senga.
Gratulerer at du har klart å følge meg så langt. Slik er det også på arbeidsplassene innen helse. Det er ikke nok resurser til å løse alle oppgavene. Da skjer det samme som vi gjorde, gjemme problemet og late som ingen ting.
Det er bare det at i helse så dør pasientene, det blir ikke bare ett hull under senga. Det nytter ikke med noe før det blir nok ressurser til å løse oppgaven, både med utsyr og mennensker.
det var fint at du leste alt, god vakt