fbpx – Vanskelig å forklare pasienter hvorfor hjemmesykepleien ikke bruker munnbind Hopp til hovedinnhold

– Vanskelig å forklare pasienter hvorfor hjemmesykepleien ikke bruker munnbind

Bildet viser sykepleier i Selbu, Mariann Røset, som skifter sengetøy i en omsorgsbolig.

Folkehelseinstituttet har bestemt seg for ikke å endre rådene om bruk av munnbind, for som det sies; «Det er sikrere å holde avstand». Men hva når det ikke er mulig å holde avstand?

Hjemmesykepleien gjør mye for å hindre smitte. Det vaskes og desinfiseres, arbeidsrutiner og organisering legges om når det er hensiktsmessig og mulig. Det er stort fokus på små og store tiltak som kan hindre spredning av covid-19.

Når vi behandler pasienter uten luftveissymptomer følger vi folkehelseinstituttets basale smittevernrutiner. Smitteverntiltakene er da vesentlig mindre omfattende enn ved kjent/mulig covid-19, og det er rimelig, men på et punkt mener jeg rutinene ikke er gode nok i den situasjonen vi står i dag; mangel på munnbind som smittebarriere ved nærkontakt

Ikke mulig med avstand

Covid-19 smitter hovedsakelig gjennom kontaktsmitte og dråpesmitte. Risiko for kontaktsmitte reduseres bra når de basale smittevernrutinene følges. Problemet er de situasjonene der sykepleiere og andre helsearbeidere er nødt til å jobbe fysisk tett på pasientene. Hovedgrepet for å unngå dråpesmitte er fysisk avstand og det er et godt og virksomt tiltak, men i vår jobb er det ofte ikke mulig å holde verken 2 eller 1 meters avstand til pasientene, knapt nok 2 eller 1 desimeter! Vi blir en mulig smittekilde samtidig som vi behandler.

Uten symptomer

Koronaviruset er en slu motstander, tilsynelatende friske mennesker er ikke alltid friske. Både pasienter og ansatte kan spre smitte uten å vise symptomer.

En undersøkelse fra sykehuset i Linköping der de testet samtlige ca. 50 ansatte på en toraksavdeling, viste at halvparten av de ansatte var positive for covid-19. Blant disse var det 5–10 ansatte som bare hadde svært milde symptomer eller ingen symptomer i det hele tatt. (smittskyddsläkare Britt Åkerlind til Sveriges Radio 8. april). En annen undersøkelse viser at covid-19-pasienter har en overraskende stor virusproduksjon i nese og svelg tidlig i sykdomsforløpet, det kan forklare hvordan smitte kan bringes videre før folk er klar over at de har en infeksjon. (Roman Wölfel, Institut für Mikrobiologie der Bundeswehr i forskning.no 3. april)

Smitte ut

I Norge har smitte kommet inn i besøksstengte sykehjem gjennom «friske» ansatte, det kan skje i hjemmetjenesten og andre helsesammenhenger også -og risikoen for dette kan reduseres med munnbind.

Munnbindet beskytter i noen grad den som bærer det mot smitte, men det er mest virksom mot smitte ut, det kan hindre at ansatte påfører pasientene smitte. I hjemmesykepleien er pasientene sårbare, så å si alle tilhører en av de definerte risikogruppene og de bør beskyttes bedre når det er mulig.

Med munnbind beskytter vi også våre kollegaer der vi må være to ansatte tett på hverandre i forflytninger, stell o.l. Sørger vi for at pasientene også bruker munnbind ved nærkontakt, bedrer vi smittevernet både for pasienter og helsearbeiderne ytterligere.

Ikke krevende

Et argument som stadig fremsettes mot munnbind, er at bruken kan føre til økt smitte på grunn av ansiktsberøring. Denne innvendingen står seg ikke godt i vår virkelighet. Sykepleiere og andre helsearbeidere kan klare å bruke munnbind riktig, det er ikke spesielt krevende.

Jeg kan gå med på at argumentet kan være et moment i vurderingen av om folk skal bruke munnbind i det offentlige rom, men i vårt arbeid tviler jeg på at noen på faglig grunnlag virkelig kan mene at munnbind vil føre til mer smitteoverføring. Jeg kan ikke forstå annet at det er tvert om; dråpesmitte mellom helsepersonell som ikke bruker munnbind og sårbare pasienter, er en åpen smitteport og denne porten kan lukkes, i hvert fall nesten.

Umulig å skaffe

Jeg har problemer med å forstå at det, mer enn tre måneder etter at sykdommen ble kjent, fremdeles skal være helt umulig å skaffe nok munnbind til bruk i kontakt med sårbare pasienter der fysisk avstand ikke er mulig.

All ære til Janus fabrikker som har satt i gang produksjon av munnbind i ull. Jeg har tro på at andre aktører i norsk industri også må kunne hjelpe til, hvis det virkelig ikke er mulig å skaffe nok munnbind fra de vanlige leverandørene.

Munnbind er ikke noe avansert produkt, de er billige å produsere, det dreier seg i prinsippet om et stykke papir med to gummistrikk på, de er lette å lagre, frakte og bruke. Dette må vi kunne få på plass.

Nå har det gått mange uker

I starten av epidemien var det ikke vanskelig å forstå og forsvare at knappe forsyninger med smittevernutstyr måtte styres til de delene av helsevesenet der de har størst virkning og var/er aller mest nødvendig, det vil si til de som jobber direkte med pasienter med kjent/mulig covid-19. Men nå har det gått mange uker, helsemyndighetene har hatt tid til å mobilisere og vi kjenner sykdommen og smittemåten bedre. For meg og andre i hjemmesykepleien blir det vanskeligere og vanskeligere å forklare pasienter og pårørende hvorfor vi ikke bruker munnbind. Forklaringene er rett og slett gode nok. Vi må, mot bedre vitende, forsvare en praksis som ikke beskytter pasientene godt nok mot en potensielt dødelig smitte.

522 døde helsearbeidere

Best mulig smittevern er også viktig for arbeidstakerne i helsetjenesten, det gjelder helse, og det gjelder liv. Mange tusen helsearbeidere i verden er blitt syke av covid-19, og per 17. april står det 522 navn på Medscapes «In Memoriam»-liste over kollegaer som er døde i epidemien (medscape.com).

Nøler

Folkehelseinstituttet nøler altså med å anbefale bruk av munnbind i nærkontakt med antatt friske pasienter. Det beklager jeg, det er å håpe at de kommer til en annen konklusjon snart.

De fleste kommuner velger å følge de nasjonale rådene om at de basale smittevernrutinene er gode nok. Kommunene kan, på bakgrunn av en vurdering av smittesituasjonen lokalt, bestemme å innføre munnbind som rutine i situasjoner pasienter og helsearbeidere må ha nærkontakt. Noen kommuner har gjort slike tiltak. Jeg håper min kommune og flere følger etter, slik at vi enda bedre enn i dag klarer å beskytte ansatte, og en veldig sårbar gruppe blant landets innbyggere, mot smitte.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse