– Vi håper at denne studien kan bidra til å sette søkelyset på noe som kanskje har blitt litt glemt, sier Marit Bjerkås og Hilde Kristin Refvik Riise.

De to forskerne har undersøkt hvilke tiltak som kan bedre pasienters håndhygiene – og hvilken effekt dette har på spredning av resistente bakterier.

Opplæring ga effekt

I studien har forskerne gått gjennom tidligere forskning på pasienters håndhygiene i sykehus. De har særlig sett på betydningen dette har for spredning av antibiotikaresistente tarmbakterier.

De identifiserte tiltak som opplæring, direkte observasjon, påminnelser og lett tilgjengelig hånddesinfeksjon. Når slike tiltak ble kombinert, førte det til færre bakterier på hendene – og færre utbrudd.

– Vi ønsker å vise at dette er et område som fortjener mer oppmerksomhet, sier Bjerkås og Riise.

– Pasientene beveger seg ofte rundt, deler utstyr og toaletter, og de kan dermed være med på å spre smitte hvis håndhygienen ikke er god nok, sier forskerne.

Oversett og underforsket

Under arbeidet ble det tydelig for forskerne at temaet har fått lite oppmerksomhet.

– Pasientene er aktive i miljøet, så man skulle tro at håndhygiene hos pasientene også ble sett på som en naturlig del av infeksjonsforebyggingen, sier de.

De reagerte også på hvor lite forskning som er gjort på feltet.

– Vi ble også overrasket over at det ikke finnes flere større studier som har sett spesifikt på dette. Med tanke på den økende utfordringen med antibiotikaresistens er dette et område hvor det virkelig burde forskes mer.