fbpx Korona-råd: – Bli hjemme i 14 dager Hopp til hovedinnhold

Korona-råd: – Bli hjemme i 14 dager

Korona
TESTER KORONA: Fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer, ikledd smittevernutstyr, tar en spyttprøve på isolatposten på Ullevål sykehus. Det er hit eventuelle koronasmittede vil komme. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Helsemyndighetene ber sykepleiere og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har vært i områder med vedvarende spredning av koronavirus, om å være hjemme fra jobb i 14 dager.

Rådet har tilbakevirkende kraft for reisende som har kommet hjem etter 17. februar, opplyser Helsedirektoratet.

Årsaken til at det innføres nye karanteneregler, er utviklingen de siste dagene med økt antall smittede. Helse- og omsorgstjenesten er spesielt sårbar for smitteutbrudd som kan ramme utsatte pasientgrupper.

– I den grad det er praktisk mulig, bør arbeidstakere som holder seg hjemme av smittevernhensyn, søke å gjøre arbeidsoppgaver hjemme, skriver Helsedirektoratet.

De nye retningslinjene kommer etter at Ullevål sykehus innførte nye karanteneregler på 14 dager for ansatte som har vært i smitteområder. Det gjelder 150–160 ansatte ved sykehuset.

  • Både ansatte i helse- og omsorgstjenesten og andre reisende som utvikler luftveissymptomer i løpet av de første 14 dagene etter hjemkomst, skal isolere seg hjemme og kontakte fastlegen på telefon.
  • Symptomer på koronasmitte er feber, hoste, pustebesvær eller andre luftveissymptomer.

Hvor er det «vedvarende spredning»?

Blant annet på utpekte steder i Nord-Italia regnes spredningen av koronaviruset å være vedvarende:

  • Spredningen regnes å være lokalisert eller lavgradig, men vedvarende, i Hongkong, Singapore, Japan, Iran, Sør-Korea og regionene Lombardia, Piemonte, Emilia-Romagna og Veneto i Italia.
  • I andre land hvor det er påvist smitte, er det ingen eller svært begrenset smittespredning innenlands, og disse regnes derfor ikke som områder med vedvarende spredning.
  • Stadig flere land melder om tilfeller av koronavirussykdom. Foreløpig er det snakk om sporadiske tilfeller i mange av disse landene.

Sporer smitte på Ullevål sykehus

På Ullevål sykehus er det mandag såkalt grønn beredskap i forbindelse med koronaviruset. Fem ansatte på øyeavdelingen har testet positivt.

Sykehuset driver smittesporing med utgangspunkt i de smittede på øyeavdelingen, og 90 andre ansatte har fått beskjed om å være i karantene.

På hele sykehuset har rundt 150 fått beskjed om å holde seg hjemme.

Mandag ble det meldt at 23 av dem som er testet ved øyeavdelingen, ikke har fått påvist koronavirus.

Også medisinstudenter som har vært i praksis ved øyeavdelingen på Ullevål sykehus forrige uke, skal være 14 dager i karantene.

Det skriver Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo på sine hjemmesider

Karantenen skal omfatte omtrent 30 studenter.

Vet hvem som har vært på jobb samtidig

– Driften ved øyeavdelingen er sterkt redusert, men på resten av sykehuset går den som normalt, sier medievakt ved OUS Hedda Holth.

– Hvordan kan dere vite hvem som er i faresonen for å ha blitt smittet av en kollega når det ikke er åpent hvem som har koronaviruset?

– Så langt det lar seg gjøre, vet vi hvem som har vært på jobb samtidig, sier Hedda Holth.

Korona i øst, vest og nord

Ifølge Folkehelseinstituttet er totalt 19 smittet av koronavirus i Norge.

12 av tilfellene er i østlandsområdet, inkludert de fem ansatte ved Oslo universitetssykehus. Seks av tilfellene er i Bergen, ett er i Tromsø.

Alle har tilknytning til smitte i utbruddsområder i utlandet. De er alle hjemmeisolerte og følges opp av lokal helsetjeneste i sine respektive kommuner.

Aktuelle fakta om koronasmitte-situasjonen:

Varslingsplikt om smitte:

Ifølge smittevernloven har helsepersonell melde- og varslingsplikt om smitte.

§ 2–3 handler om meldingsplikt for leger, varslingsplikt for sykepleiere og jordmødre:

  • En lege som oppdager en smittet person, har meldingsplikt etter forskrifter gitt i medhold av fjerde ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. En lege, sykepleier, jordmor eller tannlege som i sin virksomhet oppdager en smittet person har varslingsplikt etter forskrifter gitt i medhold av fjerde ledd, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
  • Den som etter første ledd mottar opplysninger undergitt taushetsplikt, har samme taushetsplikt som dem som gir opplysningene.
  • Når helsepersonell gir en melding eller varsel som identifiserer en person, skal det gis informasjon til den opplysningene angår, om hvem som er mottaker og hva opplysningene skal brukes til.

KS: Bærere av en smittesykdom kan ha rett til sykepenger

KS oppfordrer kommunene og fylkeskommunene til å be aktuelle ansatte om ta kontakt med helsepersonell ved mistanke om smitte av koronaviruset.

KS er arbeidsgiverorganisasjon for landets kommuner.

På nettsiden blir det også opplyst følgende om sykepenger:

Folketrygdloven (§ 8–4 tredje ledd bokstav f) regulerer retten til sykepenger dersom det er nedlagt forbud mot å arbeide i henhold til smittevernloven § 4–2. Smittefare kan gi rett til sykepenger i de tilfeller der en person har eller etter en faglig vurdering antas å ha en smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1–3.

Personer som ikke selv har fått bekreftet noen underliggende sykdom, men som er eller antas å være bærere av en smittesykdom som er av betydning for folkehelsen, kan også ha rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8–4 første ledd. Det fremgår av Navs rundskriv til bestemmelsen at dersom lege etter en faglig forsvarlig vurdering kommer til at den ansatte antas å være smittebærer, og det er viktig at vedkommende ikke arbeider av hensyn til å motvirke spredning av den smittsomme sykdommen, skal dette godtas som grunnlag for sykepenger.

Dersom dette er tilfellet, og de øvrige vilkår for sykepenger etter folketrygdloven og Hovedtariffavtalen er oppfylt, må arbeidsgiver utbetale sykelønn i henhold til Hovedtariffavtalen også til ansatte som ikke kan jobbe grunnet mistanke om virus.

For andre tilfeller anbefaler vi at det legges til rette for feriedager og avspasering, samt hjemmekontor der det er mulig, skriver KS på sin nettside.

Les også:

Koronaviruset: – Håndvask er det aller viktigste smitteverntiltaket vi har

Kledd mot koronasmitte
RIKTIG UTSTYRT MOT SMITTE: Beredskapssykepleier Madelen Foss Smedholen på infeksjonsmedisinsk isolatpost ved Ullevål sykehus, kledd for å ta imot pasient med koronavirus. Foto: Hallgeir Vågenes, VG/Scanpix/NTB

– Vi er forberedt på å ta imot covid-19-pasienter. Vi får ikke gjort så mye mer enn å forberede oss på at det skjer, sier sykepleier Anne Wold Aunemo på infeksjonsmedisinsk isolatpost.

Koronaviruset kommer stadig nærmere Norge. Helsetjenesten må forberede seg på en alvorlig epidemi, melder helsemyndighetene.

Noen sykepleiere vet mer enn andre om hvordan pasienter med dette aktuelle viruset skal håndteres.

– Vi følger situasjonen fortløpende og har nettopp utarbeidet nye retningslinjer for mottak av smittede med covid-19-viruset, sier sykepleier Anne Wold Aunemo.

Eller koronaviruset, som det også kalles.

Aunemo er seksjonsleder på infeksjonsmedisinsk isolatpost på Ullevål sykehus, Oslo universitetssykehus.

Les mer om råd til helsepersonell nederst i saken.

– Bruker visir i tillegg

– Vi følger ellers rådene Folkehelseinstituttet (FHI) har gitt om smittevernsbekledning. De ansatte er drillet i å håndtere dette, altså dråpesmittekategorien, sier hun.

Les også: Vurderer hasteopplæring av helsepersonell

Anne Wold Aunemo, Ullevål sykehus
MÅ BRUKE VISIR: Det er ikke veldig store forskjeller på å isolere en koronapasient og en annen dråpesmittepasient, opplyser Anne Wold Aunemo: – Bare at vi vil bruke visir i tillegg. Foto: Privat

På avdelingen er de eksperter på å håndtere smittepasienter.

Det er ikke veldig store forskjeller på å isolere en koronapasient og en annen dråpesmittepasient, opplyser hun:

– Bare at vi vil bruke visir i tillegg.

Utstyret består av:

  • Visir
  • Åndedrettsvern
  • Frakk
  • Hansker
  • Hette

– Det er ikke som å ta imot en ebolapasient?

– Absolutt ikke. Dette er ikke høysmitte, som ebolaviruset er. Pasienter med korona vil bli isolert på vanlig isolat.

Les også Smittefare over – om da ebolapasienten kom til avdelingen.

– De fleste sykehus kan isolere

– Hvem vil eventuelt komme til dere?

– Pasienter som har behov for sykehusinnleggelse og som tilhører vår sektor. De fleste norske sykehus har nå mulighet for å ha isolater for disse pasientene, sier Aunemo.

– Men de fleste som eventuelt blir smittet, vil ikke bli så syke at de må på sykehus.

– Så ingen antydning til panikk hos dere?

– Nei. Det vil kunne bli problemer hvis viruset rammer veldig mange. Men de fleste vil kunne bli hjemme, som ved en vanlig influensa.

Eldre og de som er syke fra før, er mest utsatt for å få luftveissymptomer og lungebetennelse, slik at de kan trenge sykehusbehandling.

Holder øye med utstyrslageret

– Vi sørger nå for at vi har det utstyret vi trenger for å kunne ta imot pasienter.

– Er det vanskelig å skaffe nok av det?

– Det er noen utfordringer, men per dags dato har vi utstyr nok. Så følger vi med fortløpende hvordan det utvikler seg. Vi har vanlig drift, vi har ikke bemannet opp. Men vi har gått gjennom rutinene for hvordan vi skal ta imot pasienter der det er mistanke om smitte.

– Vi holder godt øye med hva vi har på lager av utstyr.

Aller viktigst: håndvasken

Aunemo legger til:

– Det er det basale smitteverntiltaket som gjelder, altså håndvask. Det er det aller viktigste smitteverntiltaket vi har. Vi er absolutt ikke i høysmitteberedskap.

– Men det står ikke så godt til med håndvasken blant helsepersonell?

– Da er dette en viktig påminnelse om å øve seg på det.

Les også: Sykepleierstudenter avslørte slett håndhygiene ved sykehjem

– Rådet om håndvask gjelder også for folk flest?

– Ja, det er det viktigste vi kan gjøre. For eksempel passe på å vaske seg når man kommer fra byen og etter å ha vært i butikken.

– Er forberedt

Det siste døgnet har koronaviruset også blitt identifisert i Sveits, Spania, Østerrike og Kroatia, i tillegg til Italia.

– Det nærmer seg?

– Ja, det har krøpet litt nærmere.

– Blir dere mer nervøse?

– Ikke nervøse. Vi følger situasjonen tett og er forberedt på å ta imot en smittet covid-19-pasient. Vi får ikke gjort så mye mer enn å forberede oss på at det skjer, sier sykepleier Anne Wold Aunemo.

Ifølge Folkehelseinstituttet skjer arbeidet mot epidemien langs to spor:

  • Et smittevernspor for å redusere spredningen.
  • Et behandlingsspor for å hindre dødsfall blant de alvorlig syke.

Vurderer å lære opp personell til å håndtere respiratorpasienter

På en pressekonferanse onsdag ettermiddag sier overlege Arne Broch Bransæter ved Ullevål sykehus at sykehusets isolatkapasitet ikke kommer til å være tilstrekkelig. Dette ifølge NTB.

– Det er sannsynlig at driften ved sykehuset vil bli rammet i stor grad ved et stort utbrudd, sier han.

Bransæter ser antallet intensivplasser som den største utfordringen, men sier at sykehuset har lagt ned mye arbeid i å tilpasse planene til et mulig utbrudd, og at de i disse dager vurderer å lære opp personell til å håndtere respiratorpasienter.

– Dette er ikke ideelt, men man må inngå en del kompromisser i en situasjon med et stort utbrudd. For folk med en god faglig bakgrunn kreves det ikke all verdens å lære seg dette, sier overlege Arne Broch Bransæter.

– Usannsynlig at vi slipper unna

Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet, sa til NRK Dagsrevyen 25. februar at viruset kan komme til Norge i morgen eller om en måned.

– Men det vet vi ikke. Det er usannsynlig at vi slipper unna.

Guldvog sa også:

– Vi forsøker å unngå mange smittede samtidig. Det er om å gjøre å flate ut kurven så lenge som mulig.

Også han, i likhet med sykepleier Anne Wold Aunemo, viste til god håndhygiene og hostevaner som viktige tiltak for å hindre smitte.

Her er flere av Bjørn Guldvogs råd:

  • Mistenker man at man er smittet, er det best å ringe helsevesenet: Ta kontakt med legevakten uten å komme dit fysisk.
  • Frivillig hjemmekarantene for dem som er i risiko for å være smittet.

Hva skal helsepersonell gjøre

Under kan dere finne rådene fra Folkehelseinstituttet ved mistenkt og bekreftet smitte av koronavirus.

For helsepersonell på sykehus:

Tiltak i spesialisthelsetjenesten ved mistenkt og bekreftet smitte med nytt koronavirus (coronavirus) covid-19

For helsepersonell på sykehjem og hjemmesykepleie:

Tiltak i primærhelsetjenesten ved mistenkt eller bekreftet smitte med nytt koronavirus (coronavirus) covid-19

For folk flest:

Råd og informasjon til befolkningen om nytt koronavirus

Covid-19-viruset
  • En ny type koronavirus ble i desember oppdaget i Wuhan i Kina, en by med 11 millioner innbyggere, hovedstad i Hubei-provinsen.
  • Virussykdommen kan arte seg som en mild forkjølelse eller ha et alvorlig forløp med dødelig utgang. Blant symptomene er feber, tørr hoste og lungebetennelse.
  • Over 80 prosent får milde symptomer, risikoen er aller størst for eldre og syke. Dødeligheten er trolig under 1 prosent, ifølge norske helsemyndigheter.
  • Verdens helseorganisasjon (WHO) tror viruset først kan ha oppstått hos flaggermus. Det kan deretter ha blitt overført til en annen dyreart før mennesker ble smittet på et marked i Wuhan.
  • WHO betegner situasjonen som en internasjonal folkehelsekrise.
  • Frem til tirsdag 25. februar hadde 100 nordmenn blitt testet for viruset. Ingen har fått påvist smitte.
  • Samme dag ba Folkehelseinstituttet norske helsemyndigheter forberede seg på en alvorlig epidemi.

Kilde: Folkehelseinstituttet, diverse nyhetsbyråer, NTB