fbpx Ny studie: Sykehjemmene taklet koronakrisen bedre enn fryktet
Nyheter Publisert

Ny studie: Sykehjemmene taklet koronakrisen bedre enn fryktet

Avdelingssykepleier ved Bekkelagshjemmet Beneyam Assefa Yared
KRISEKONTROLL: – Det unormale ble det normale, sier avdelingssykepleier ved Bekkelagshjemmet Beneyam Assefa Yared. Han mener de der har kommet styrket ut av en krevende periode med smitte blant både beboere og ansatte. Foto: Ingvald Bergsagel

Forskere ville vite hvordan det sto til med smittevernutstyr, opplæring, kompetanse og bemanning på norske sykehjem under koronakrisen. Svarene de fikk, overrasket.

– I starten av pandemien var mangel på testmuligheter og smittevernutstyr den største utfordringen her hos oss. Senere, da en stor andel av våre ansatte måtte i karantene, ble bemanning og opplæring det mest krevende.

Det forteller Beneyam Assefa Yared, som er avdelingssykepleier ved Bekkelagshjemmet i Oslo.

Yareds oppsummering samsvarer godt med funnene i en ny studie om hvordan norske sykehjem har håndtert koronakrisen.

Mye ordnet seg

– Mye av det helsepersonell bekymret seg for i starten av koronakrisen, ser ut til å ha ordnet seg fire til seks uker etter at landet «stengte ned» i mars, forteller Øyvind Kirkevold.

Kirkevold er assisterende forskningssjef og professor ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (Aldring og helse), og sammen med forskerkolleger fra Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Innlandet har han undersøkt hvordan avdelingsledere ved norske sykehjem har opplevd koronakrisen.

Bekymret helsepersonell

På mange måter ser det ut til å ha gått bedre enn fryktet.
I starten av koronakrisen var nemlig sykehjemspersonell temmelig bekymret. Det viste en statusgjennomgang Aldring og helse foretok i slutten av mars.

Avdelingslederne rapporterte i liten grad om mangel på smittevernutstyr, opplæring eller kompetanse hos de ansatte
Øyvind Kirkevold, assisterende forskningssjef Aldring og helse

Overholdelse av smittevernreglene, tilgang på smittevernutstyr, samt rutiner og kompetanse hos personalet, var noe av det helsepersonell sa at de bekymret seg for.

Også mediene videreformidlet uroen under titler som «KS slår alarm: Alvorlig mangel på smittevernutstyr» og «Mener det er omfattende systemsvikt ved flere sykehjem» (Adresseavisen 20. april 2020).

Med og uten smitte

I slutten av april gjennomførte Kirkevold og kollegaene derfor en spørreundersøkelse blant 93 avdelingsledere ved 82 norske sykehjem for å se hvordan koronakrisen var blitt taklet frem til da. 

Nå er resultatene klare.

– Avdelingslederne rapporterte i liten grad om mangel på smittevernutstyr, opplæring eller kompetanse hos de ansatte, forteller Kirkevold til Sykepleien.

Det viste seg også at ledere ved avdelinger uten påvist covid-19-smitte ikke rapporterte om mer mangel på utstyr og opplæring enn dem som hadde hatt smitte.

– Dermed så det ut til at sykehjemmene i hovedsak hadde nok utstyr til å håndtere smitteutbrudd, sier Kirkevold.

27 ansatte i karantene

I løpet av en uke måtte 27 ansatte ved én og samme avdeling på Bekkelagshjemmet ut i karantene da smitte ble påvist. Samtidig måtte beboere isoleres på rommene sine for å unngå og begrense spredning. I dag er hjemmet erklært koronafritt.

Det har vært lange dager og mange utfordringer, men jeg vil si at vi har kommet styrket ut av det hele.
Beneyam Assefa Yared, fagsykepleier

– Vi ser at vårt kontinuerlige arbeid med strategiske planer, og hvordan vi tenker risikohåndtering har betalt av seg, sier Yared.

– Korona har preget oss alle siden 12. mars. Det har vært lange dager og mange utfordringer, men jeg vil si at vi har kommet styrket ut av det hele.

Rom for forbedringer

Resultatet fra undersøkelsen blir nå presentert i artikkelen «Smittevern på sykehjem under covid-19-pandemien» i Sykepleien Forskning.

Artikkelforfatterne vedgår at avdelingslederne vil kunne beskrive situasjonen positivt med tanke på eget omdømme, og at dette er en svakhet ved undersøkelsen. De konkluderer likevel med at mye ser ut til å ha fungert bedre enn fryktet under koronakrisen. Ikke dermed sagt at det ikke er rom for forbedringer, blant annet når det gjelder bemanningssituasjonen.

Vanskelig i praksis

Blant annet påpekes det at mangel på sykepleiere og små stillingsbrøker gjør at mange har måttet jobbe flere steder, og at dette kan øke smitterisikoen under den pågående og fremtidige pandemier.

Flere respondenter skal dessuten ha fortalt at selv om de tilstrebet at personalet ikke jobbet flere steder eller på flere avdelinger, kunne det være vanskelig å gjennomføre i praksis.

Sykepleiermangelen gjør at folk i dag må ta vakter på flere avdelinger, og det er en utfordring som ikke lar seg løse med smittevernutstyr eller opplæring
Øyvind Kirkevold, assisterende forskningssjef Aldring og helse

Ofte hadde én sykepleier ansvar for flere avdelinger.

I artikkelen presenteres funnene slik:

«Vi hadde ventet at særlig avdelinger med smitte hadde hindret personell å arbeide andre steder. At halvparten av disse avdelingene hadde personell som jobbet andre steder, og at kun litt over halvparten av avdelingene hadde innført restriksjoner mot dette, er overraskende.»

Artikkelen fortsetter under diagrammet.

– Noen sykehjem har innført begrensninger eller forbud mot å jobbe flere steder, men hvor lenge kan du gjøre det? Folk kan ikke leve av en tjueprosents stilling, påpeker Kirkevold.

– Sykepleiermangelen gjør at folk i dag må ta vakter på flere avdelinger, og det er en utfordring som ikke lar seg løse med smittevernutstyr eller opplæring.

Som en tsunami

Beneyam Assefa Yared ved Bekkelagshjemmet forteller at de der har hatt smitte blant både beboere og ansatte, noe som gjorde situasjonen til tider svært krevende.

Korona kom som en tsunami. Det ble tøffere og fikk større konsekvenser enn vi kunne forutse.
Beneyam Assefa Yared, avdelingssykepleier Bekkelagshjemmet

– Smitten var vanskelig å spore i starten, da bæreren kunne være helt symptomfri, og mulighetene for testing var begrenset. Vi oppdaget dessuten at vi hadde flere nærkontakter enn vi trodde og måtte sette opp egen koronaturnus for å unngå spredning.

Å skaffe nok kvalifisert personell skulle etter hvert vise seg å være svært utfordrende. Fagutdannet helsepersonell sto ikke akkurat i kø, og mange andre institusjoner jaktet på samme arbeidskraft.

Store ressurser gikk med til opplæring av vikarer, innføring i smittevernsrutiner og stadig endrede anbefalinger fra helsemyndighetene. Yared sier vikarene som ble rekruttert hos dem, har gjort en fantastisk jobb.

– Som leder har jeg lært at jeg må tåle å stå i en svært uforutsigbar hverdag. Korona kom som en tsunami. Det ble tøffere og fikk større konsekvenser enn vi kunne forutse, sier Yared.

– Det unormale ble det normale. Nå har vi lært mye og står enda bedre rustet for fremtidige situasjoner.

Små stillingsbrøker

Kirkevold mener man blant annet bør se på muligheter for å samle små stillingsbrøker, slik at helsepersonell for eksempel ikke risikerer å jobbe 20 prosent på fem ulike steder.

– I hvilken grad er det mulig å få større stillinger og bedre stabilitet i bemanningen både med tanke på de ansatte og beboere? Står det på vilje, økonomi eller tradisjon? Det vet vi foreløpig lite om.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Relatert

Mest lest

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse