fbpx Det er godt med applaus, men mest av alt trenger vi hjelp fra dere Hopp til hovedinnhold

Det er godt med applaus, men mest av alt trenger vi hjelp fra dere

ALLE MÅ HJELPE TIL: Vi trenger hjelp i form av at dere overholder karantenereglene, at dere leser dere opp på Folkehelseinstituttets hjemmesider og følger anbefalingene fra myndighetene, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Et lite hjertesukk, en tanke og en bønn fra en sykepleier som jobber i førstelinjen i Norges største akuttmottak: Alle må gjøre det de kan for å hindre spredning av koronaviruset.

Først og fremst – takk for applausen – til alle som nå jobber på spreng i helsevesenet. Vi fortjener hvert eneste klapp. For noen superhelter! Dette er ikke et forsøk på å sette noen stopper for applausen, for den tas ydmykt imot. Og i disse dager blir man ekstra stolt av å være sykepleier.

Vis oss respekt

Men, når alt kommer til alt er det ikke applaus vi virkelig trenger selv om vi setter pris på den. Vi trenger at dere viser respekt for den jobben vi gjør, og vi trenger at dere gjør det dere kan for å hindre ytterligere spredning. Om dere gjør det, føler vi oss respektert.

Vi ofrer enormt mye for å redde livene til dem som blir alvorlig syke, til deres kjære – til noens mor eller far, noens datter eller sønn, ektefelle eller – Gud forby – noens barn. Vi ofrer vår egen tid med familie og barn ved å jobbe overtid, doble skift og ekstra helger. Vi ofrer vår egen helse ved å stå i smitten hver eneste dag.

Det er en farlig hamstring

Og som om ikke det er nok, å måtte stå i smitten hver eneste dag, så står vi der med svært begrensede midler. Vi går på sparebluss hva gjelder smittevernutstyr. Utstyr må rasjoneres. Det gjelder for sykehusene jevnt over, og årsaken til at vi går tomme er fordi mannen i gata har hamstret munnbind til eget bruk.

Vi må beskytte oss selv og holde oss friske for at vi skal kunne hjelpe.

Både hamstring av munnbind og Antibac fører til at smittevernutstyr blir en mangelvare for oss som jobber i førstelinjetjenesten enda det er vi som trenger det mest. Vi må beskytte oss selv og holde oss friske for at vi skal kunne hjelpe, behandle og redde livene til alle som havner på sykehus. Tenk deg et sykehus uten smitteutstyr. Vel, jeg trenger ikke si noe mer …

Vi må overholde reglene

Vi trenger ikke applaus like mye som vi trenger hjelp av dere. Vi trenger hjelp i form av at dere overholder karantenereglene, at dere leser dere opp på Folkehelseinstituttets hjemmesider og følger anbefalingene fra myndighetene.

Jeg ønsker ikke å utsette min tre år gamle gutt for smitte. Jeg ønsker ikke å utsette mannen min for smitte når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg håper også at mine foreldre (min far er i risikosonen) ikke blir smittet som følge av at noen ikke overholder reglene. Bare en liten tur i butikken kan være risikofylt dersom du har symptomer på smitte. Be om hjelp fra dem rundt deg hvis du føler deg syk. Be en nabo om å handle mat til deg. 

La oss stoppe det nå

Og ikke minst; dra hjem fra hytta! Karantene er ikke en ferie. Tenk på dem dere applauderer. Tenk på dem som må jobbe så mye ekstra fordi dere insisterer på å dra på hytta. Dere drar med dere smitte til hytta på fjellet og ved sjøen – på Hafjell eller på Hvaler. 

Flere vil dø, og kanskje blir det noen du kjenner godt, eller kanskje blir det deg.

Enn så lenge har ikke mange liv gått tapt i Norge, men flere vil dø. Og kanskje blir det noen du kjenner godt, eller kanskje blir det deg.

La oss stoppe det nå – før det går så langt som i Italia der landet beskrives som en krigssone. La oss få barna ut av isolasjon og tilbake i barnehage og skole. La oss få de selvstendig næringsdrivende tilbake i jobb slik at de ikke mister levebrødet sitt. Hjelp oss å komme tilbake til normalen så fort som mulig. 

Vi må stå sammen

Og gi oss anledning til å komme oss gjennom dette uten å bli helt utkjørt. Det er ikke en bagatell. Det er ikke en lek. Vi trenger ikke applausen akkurat nå. Vi trenger hjelp. Det er mange som sier at vi har valgt dette selv, at vi visste hva vi gikk til når vi utdannet oss innen helse. Men jeg kan si med sikkerhet: Jeg visste ikke at det var dette jeg gikk til da jeg trykket på «send» for å søke plass på et sykepleien for åtte år siden.

Jeg visste ikke at det ville komme en dag da sykehusene i Norge nesten var tomme for smittevernutstyr .

Jeg visste ikke at det ville komme en dag da sykehusene i Norge nesten var tomme for smittevernutstyr på grunn av en pandemi fordi folk hamstret munnbind til seg selv. I tillegg er ikke folk klar over at feil bruk av munnbind kan øke smittefaren.

Jeg var ikke forberedt på dette

Nei, jeg visste ikke at det var dette som ville bli min arbeidshverdag. Det tror jeg ikke mange av mine kolleger heller så for seg. Det føles fullstendig surrealistisk å være i denne situasjonen – med karantene, stengte barnehager, frykt og i tillegg i mangel på livsnødvendig utstyr.

Du kan si at vi valgte denne jobben selv. At vi var forberedt på at noe slikt kunne skje, at vi var forberedte på å miste tid med familiene våre og barna våre. Men man kan faktisk aldri forberede seg på en pandemi. Derimot er vi alltid forberedt på å gjøre så godt vi kan, stå med hevede hoder og gjøre alt i vår makt for å holde deg og dine kjære friske. 

Takk. Og en ekstra takk til mine kolleger i akuttmottaket, til mine kolleger i helsevesenet landet rundt – dere er noen ekte superhelter!

Les også:
Intensivkapasiteten er nesten sprengt: – Men de svenske vikarene kommer fortsatt Forrige artikkel – Ikke skill koronasyk mor og nyfødt baby Neste artikkel