Når klokken stilles én time tilbake, er nattevakten faktisk på jobb i ni timer – ikke åtte. Likevel får mange sykepleiere bare betalt for åtte timer. Det er ikke bare urimelig. Det er i strid med arbeidsmiljøloven.

Etter arbeidsmiljøloven paragraf 10–4 skal all arbeidstid som faktisk utføres, regnes som arbeidstid. Arbeidsgiver får arbeidskraft i en ekstra time, og den skal naturligvis betales. Alt annet er gratisarbeid, og det hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv. 

Arbeidsgivere bryter loven

Ved overgang til sommertid, når klokken stilles én time frem, jobbes det derimot én time mindre. Men arbeidsgiver står faktisk fritt til å velge om de vil betale for den timen eller ikke. Det er altså ingen automatisk «balanse» mellom vår- og høstskiftet – utjevningsargumentet er ren bingo.

Er det slik at ledere konsekvent legger opp turnus slik at de samme ansatte får både vår- og høstnatta og dermed går i null? Nei, selvsagt ikke. Det skjer tilfeldig – og sjelden rettferdig. For mange blir det aldri utjevnet. Og for oss som tar ekstravakter, er en slik utjevning aldri et reelt argument.

I tillegg står det ingenting i hovedtariffavtalen i KS om overgang til sommer- eller vintertid. Ergo må vi forholde oss til arbeidsmiljøloven, som tydelig fastslår at all arbeidstid som faktisk utføres, skal kompenseres.

Sykepleierforbundet svikter

Da jeg selv oppdaget at jeg faktisk hadde jobbet én time gratis, ble jeg sjokkert. Jeg hadde tatt en ekstravakt oppå min allerede 100-prosentstilling og innså at en time av min fritid – som jeg hadde brukt til å bidra i helsetjenesten – ikke ble verdsatt eller betalt for. Enda mer sjokkerende er det at dette har vært godtatt år etter år, både av arbeidsgivere og vårt eget forbund.

Når Norsk Sykepleierforbund aksepterer at medlemmer jobber gratis én time, er det ikke bare et brudd på lovens prinsipp, men et uttrykk for en feilslått kultur i helsesektoren. Denne kulturen, der gratisarbeid forklares bort med et såkalt «utjevningsargument», undergraver sykepleiernes kompetanse, ansvar og faglige verdi.

Det handler ikke bare om kroner og øre, men om respekt for yrket og rettferdig behandling. Når sykepleiere må jobbe gratis én time, undergraves både arbeidsmoralen og rekrutteringen til yrket.

At tillitsvalgte og NSF år etter år «reiser fingeren» og sier at dette skal jevne seg ut over tid, holder ikke. For mange av oss utjevnes det aldri.

Én time gratisarbeid? Nei takk! Arbeidsmiljøloven er klar: All arbeidstid som faktisk utføres, skal betales. Alt annet er gratisarbeid. Og det burde være helt selvsagt – spesielt for et forbund som sier de kjemper for sykepleiernes rettigheter.