fbpx Koronaturnus: Deler ansatte inn i faste lag for å redusere smitte Hopp til hovedinnhold

Koronaturnus: Deler ansatte inn i faste lag for å redusere smitte

PÅ LAG: Ett av lagene som jobber sammen, og skal unngå andre kolleger. Koronaturnusen startet i dag.  Foto: Privat

De er delt inn i fire lag og jobber lange vakter. De vil unngå at hele staben må i karantene når det dukker opp koronasmitte.

– Tynset kommune har gjort drastiske grep for å gjøre sin del av dugnaden for å stoppe smitte og korona inn i eldreomsorgen og tjenesten vår, forteller Marita Leet.

Hun er hovedtillitsvalgt i kommune for Norsk Sykepleierforbund.

Så langt er ingen bekreftet smittet på Tynset:

– Men det vil helt sikkert nå oss. Derfor er ansatte nå delt inn i lag, som jobber intensivt og lange vakter i en uke uten kontakt med andre ansatte. Lagene treffes heller ikke for rapport, og lokalene sprites ned før neste lag kommer på jobb, forteller Leet.

Det er tirsdag formiddag, 17. mars. Mens denne artikkelen skrives, blir en pasient på en avdeling mistenkt for smitte. Svaret vil foreligge i morgen. Laget på den berørte avdelingen går derfor ikke av vakt som de skulle, men jobber i 24 timer, for å sikre at færrest mulig eventuelt må i karantene.

Lange vakter, én uke på, én uke av

Ordningen med delte lag er slik:

  • De ansatte er delt i fire lag.
  • De jobber lange vakter.
  • To lag deler døgnet i en uke og har fri uken etter. Da kommer to nye lag inn og deler døgnet.
  • Lagene har ikke fysisk kontakt med hverandre.

– Hvis det oppstår smitte, har vi bedre kontroll på hvem som har jobbet når og med hvem. I tillegg unngår vi kanskje at hele avdelingens ansattgruppe blir satt i karantene, sier Marita Leet.

Hun er ansatt på Tjønnmosenteret. Der jobber hun 80 prosent som kreftsykepleier på korttidsavdelingen og 10 prosent administrativt. Resten av tiden er hun frikjøpt som hovedtillitsvalgt.

– Jeg skal gå på 12-timersvakt neste mandag og jobbe sju dager. Nå er jeg hjemme med barn, forteller Leet.

Hun har tre av dem, på henholdsvis snart tre, snart fem og snart ti år.

Gjelder også hjemmetjenesten

Både institusjons- og hjemmetjenesten deler opp staben i lag. Lagene krysser ikke hverandre. De har ingen fysisk kontakt med hverandre.

– Hva med hjemmesykepleierne nå?

– For dem er det enda viktigere å ha strenge regler, de er jo innom hvert hus og hver bruker. Det er satt frem såpe og papir, de skal ikke bruke håndkle hjemme hos pasientene, forteller hovedtillitsvalgt Marita Leet.

Marita Leet (t.v.), sykepleier og hovedtillitsvalgt i Tynset kommune og Inga-Lill Rønning, sykepleier og leder for institusjonstjenesten
LIKER ORDNINGEN: Hovedtillitsvalgt Marita Leet (t.v.) og leder for institusjonstjensten Inga-Lill Rønning. Bildet er tatt tidligere. Nå holder de avstand til hverandre. Begge skryter av kommuneoverlegens idé.  Foto: Privat

Bare studenter i karantene

– Vi startet med koronaturnusen i går, forteller Inga-Lill Rønning, leder for institusjonstjenesten.

Det vil si 16. mars.

De ansatte på institusjonene er nå delt i fire lag. De ansatte går 12,5 timersvakter, én uke på, én uke av.

– Ingen ansatte er i karantene nå, bortsett fra studenter som har vært i en annen region og derfor må være 14 dager i karantene. Vi tilstreber å ha robuste lag, sier Rønning.

Fireukers koronaturnus

Lagene består dessuten av aktive vakter og beredskapsvakter. Hvert vaktlag har en uke på og en uke av.

Ukene blir slik:

  • Uke 1: Dag- eller senvakt, 12,5 timer x 7 dager
  • Uke 2: Fri
  • Uke 3: Sen- eller nattevakt på halve laget (12,5 timer x 4) og halve laget har beredskapsvakt (beregnet til 2,5 timer x 3). Motsatt ved neste uke med sen- eller nattevakt
  • Uke 4: Fri

– De fast ansatte har aktive dagvakter sju dager i strekk. Så en friuke, og så en uke med nattevakter, som går fra klokken 20 til 08. Men om natten er halve laget i beredskap, og halve på aktiv vakt, forteller Rønning.

Gir hverandre «slack»

– Vi oppfordrer de ansatte til å gi hverandre litt «slack», for eksempel hvis noen trenger å gå litt tidlig. Det er best ikke å kjøre før hardt ut i første omgang.

Det vanker også et varmt måltid for dem på jobb, siden vaktene er lange.

– Det er veldig satt pris på av de ansatte at det er tilrettelagt sånn, forteller Rønning.

Rapporten foregår ikke i samme rom. Nå brukes telefon på høyttaler for å rapportere mellom lagene.

Begynte tidlig å planlegge for andre arbeidstider

Inga-Lill Rønning er blitt spurt om hvor det er hjemlet for å kunne organisere staben sånn:

– Vi begynte tidlig å planlegge og hadde møter med tillitsvalgte. Vi visste at koronautbruddet ville føre til at vi måtte ha andre arbeidstider enn normalt, sier Rønning.

Tipset om å organisere i lag fikk de av kommuneoverlege Tor Halvor Bjørnstad-Tuveng.

– Han spurte om vi hadde vurdert å organisere i lag for å redusere smitterisikoen. Nå er det maks halvparten på jobb hver uke, og vi vet hvem som har møtt hvem, sier lederen for institusjonstjenesten.

Har studenter og pensjonister i beredskap

Av dem som jobber på institusjon, er det er det drøyt 100. I tillegg gjelder den nye ordningen for knapt hundre i hjemmesykepleien.

– Vi setter også inn studenter og pensjonister i lagene, men foreløpig bare i beredskap. Men de er altså koplet til ett lag, så de ikke krysser med andre lag.

– Hvordan har dere fått fatt i dem?

– Vi sendte tidlig ut melding til alle i turnussystemene våre. Mange har vært der passivt en stund. Så har personalkontoret kartlagt mulige interne rokeringer fra skole og barnehage, og pensjonister.

– Både faglærte og ufaglærte er etterspurte?

– Ja. Vi vil nå så mange som mulig så tidlig som mulig, så når det tilspisser seg, kan de være i stand til å gå inn og gjøre en jobb, forklarer Inga-Lill Rønning.

Les tidligere sak om hvordan de gjør det på Tynset: – Vi fordeler de ubekvemme vaktene likt

Har droppet dame- og herregarderobe

Ledermøtene de pleier å halv ni om morgenen er nå splittet opp i flere små.– Vi i lederteamet er nå delt i flere team, og vi fordeler uken mellom to team og har hjemmekontor og tilstedeværelse annenhver dag, sier Inga-Lill Rønning.

DAGENS LEDERMØTE: Færre enn vanlig, og på god avstand av hverandre. Inga-Lill Rønning  i blått ved enden av bordet. Foto: Tynset kommune

Ordningen med en såkalt flåtesykepleier som jobber på tvers av avdelingene på senteret, er nå avlyst, siden ingen skal krysse hverandres lag.

For tiden har ikke personalet dame- og herregarderober på Tjønnmosenteret – for her skal det kjempes mot koronaviruset:

– Nå er delt opp sånn at det er en garderobe for hjemmetjenesten og en for institusjonstjenesten, forteller hovedtillitsvalgt Marita Leet.

– Et hestehode foran myndighetene

Også Marita Leet berømmer kommuneoverlegen Tor Halvor Bjørnstad-Tuveng.

– Han har ligget et hestehode foran myndighetene lenge med tiltak og råd og veiledning. Vi håper flere institusjoner følger på og gjør store grep for å minske smitte mellom ansatte og pasienter, sier Marita Leet.

Hun forteller at de tillitsvalgte har ingen fysisk omgang med lederne nå.

– Vi har hatt et lite tillitsvalgtmøte. Da var vi fire personer i hvert vårt hjørne i rommet, sier Leet.

– Vi tar veldig forholdsregler. Jeg har sett i nettavisen og andre plasser at vi ligger foran mange andre kommuner. Jeg er bare veldig stolt av jobben kommunen og ledelsen gjør, og stolt av de ansatte som bretter opp ermene og jobber på for å skåne kollegaer og pasienter, sier hovedtillitsvalgt Marita Leet.

Leder Inga-Lill Rønning sier at andre som vil ha mer informasjon om ordningen, gjerne må ta kontakt.

Les også:

Klar for koronapasienter? Her er rådene for ansatte på sykehjem

Pasient på sykehjem
BESØKSFORBUD: Koronaviruset skaper nye spørsmål. Som: Skal ikke pårørende få besøke mor på dødsleiet? – Pårørende må få komme og ta farvel. Myndighetene kan vanskelig nekte sykehjemmene å ta imot pårørende, sier Nina Kristine Sorknes i Folkehelseinstituttet.  Illustrasjonsbilde: Marit Fonn

Kommune-Norge mobiliserer for å ta imot koronapasienter og avlaste et allerede hardt presset personell. Kreative løsninger er på gang. 

– Det som nå er forsterket, er det helseminister Bent Høie sa i går 11. mars: Pårørende må være ekstremt aktsomme. De frarådes å gå til sine nærmeste hvis de er syke, sier Nina Kristine Sorknes, spesialrådgiver i Folkehelseinstituttet.

Hun har gode råd til sykepleiere og pårørende på sykehjem. Sorknes er både intensiv- og hygienesykepleier.

– Besøkende må tenke veldig nøye gjennom hvis de skal besøke eldre.

– Flere kommuner, for eksempel Bergen, har stengt sykehjemmene for besøkende?

– Tiltaket må stå i samsvar med det man skal oppnå. Myndighetene kan vanskelig nekte sykehjemmene å ta imot pårørende. Hva hvis noen ligger på dødsleiet? Pårørende må få komme og ta farvel. Da må sykehjemmet organisere hvordan det skal skje, og hvor pasienten skal ligge, sier hun. 

– De besøkende skal gå direkte inn til pasienten og ikke oppholde seg i fellesarealet.

Lager koronaklinikk i Bergen

Kommuner forbereder seg på ulikt vis å ta imot pasienter med korona.

Kommunens sengepost ved Helsehuset i Bergen blir avviklet, melder Bergens Tidende. I stedet blir det koronaklinikk med plass til 20 pasienter.

Tilbudet gjelder dem som trenger døgnbehandling, men som ikke er så syke at de må på sykehus.

– Kriterier for innleggelse er ikke helt klare ennå, men ett alternativ er at pasienten må ha fått konstatert korona for å bli innlagt. I så fall vil det bli en krevende drift, da ansatte må ha på seg fullt beskyttelsesutstyr hele tiden, sier leder for øyeblikkelig hjelp døgnenhet, Birger Norderud Lærum.

Han forventer at det kan bli mange eldre på koronaklinikken.


Sykepleierjakt i Stavanger

Stavanger oppretter eget sykehjem med eks-sykepleiere, melder Nettavisen

Helsedirektøren mobiliserer for å finne tidligere sykepleiere som kan bistå helsevesenet i perioden som kommer. Så langt står minst 150 helsearbeidere på listen.

Kommunen har leid gamle Domkirken sykehjem. Det skal ikke bli et eget koronasykehjem, men vil bli brukt for andre pasienter som blir skrevet ut fra sykehuset tidlig, for å frigjøre plass og bemanning. 

– Sykehjemmet er tenkt at skal bemannes med det som i dag kalles ikke-kliniske sykepleiere, sier helsedirektør Eli Karin Fosse.

– Vær årvåken på egen helse

Nina Kristine Sorknes på Folkehelseinstituttet kjenner sykepleiernes hverdag godt. 

– Hva vil du si til sykepleierne på sykehjem nå?

– Vær årvåken på egen helse. Og kort ned på besøk av pårørende, ikke ha besøkende hvis det ikke er helt nødvendig, sier Nina Kristine Sorknes ved FHI.

– Ha hånddesinfeksjonsmidler ved inngangen. Vi vet at koronaviruset kan leve i miljøet en stund. Målet er å dempe smittespredningen.

– Hvor lenge kan viruset leve på en overflate?

– Det er litt usikkert, fra noen timer til to–tre dager. Det handler om å bruke desinfeksjonsmidler riktig, sier Sorknes.

– Må inneholde minimum 70 prosent alkohol

Hva som er beste metode for å holde hendene rene, pleier å skape diskusjon.

– Både hånddesinfeksjon og håndvask er effektive metoder for å utføre håndhygiene, fastslår hygieneeksperten.

– Alkohol virker godt mot covid-19. Det er viktig å presisere at det finnes en rekke gode midler for hånddesinfeksjon. Det viktigste er at de må inneholde minimum 70 prosent alkohol.

Les mer om håndhygiene: Sykepleiere: Har dere håndvasken inne?

Helsepersonell og pårørende kommer med smitten

Sorknes viser ellers til at ethvert sykehjem skal ha egne infeksjonskontrollprogram som skal inneholde alle infeksjonsforebyggende tiltak.

– Det er to inngangsporter for smitte på sykehjem: Helsepersonell som kommer på jobb, og pårørende. Pasientene er jo veldig sårbare, konstaterer hun.

Ansatte som håndterer pasienter med mistenkt eller påvist covid-19, må bruke beskyttelsesutstyr.

– Sykehjemmet må ha rutiner for bruk av beskyttelsesutstyr både til helsepersonell, men også til pårørende som skal besøke beboere som er isolert.

Tilgjengelig beskyttelsesutstyr kan bli en utfordring:

– Kommunene må gå gjennom sine rutiner for å sikre at sykehjemmene også får levert beskyttelsesutstyr, fastslår Sorknes.


Må vurdere: Hvem skal på sykehus?

– Etter hvert som pasienter på sykehjem blir smittet med covid-19, må personalet ta en klinisk vurdering om pasientene skal være i sykehjemmet eller flyttes til sykehus, sier hun.

Og i hvilke rom skal pasientene plasseres, når det blir mange av dem?

– Sykehjemmene må nå tenke gjennom om de vil kohortisolere, altså samle smittede i egne arealer, eller om de skal ha eget rom. Det vil bli en rekke vurderinger fremover. Målet er å sikre at ikke smittespredningen blir uhåndterbar, sier Nina Kristine Sorknes.

NSF-leder: – Bemanning og utstyr må sikres før vi får en smittetopp

– Kapasitet i form av bemanning og utstyr må sikres før vi får en smittetopp. Også på sykehjem og i hjemmetjenesten er det kjent mangel på kompetanse, også i før koronautbruddet, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) til Sykepleien.

– Sykepleierne er opptatt av å sikre pasientene, og for å gjøre det over en lengre periode, må også personalet sikre seg selv. Vi får tilbakemelding på at det også i kommunene arbeides med å sikre nok smittevernsutstyr, sier Larsen.

– Vi ønsker at bemanningskapasiteten økes allerede i dag.

Mange sykepleiere, blant annet på sykehjem, har deltidsstillinger som de ønsker å øke til heltidsarbeid, påpeker Larsen:

– Det må gjøres før vi når smittetoppen, for å kunne sørge for økt kontinuitet og riktig opplæring, men også for å avlaste ansatte som allerede er i høyt press, slik at de blir i stand til å stå i arbeid også i tøffere tider.

Les også: – Sykepleiere i deltid bør nå mobiliseres

– Og så skal de passe barna sine, som ikke går på skole eller barnehage?

– Her er det særskilte tiltak for dem som har samfunnskritiske arbeidsoppgaver, slik som sykepleiere. Barnehager og skolefritidsordninger vil være åpne for dem.

– Så det er ikke noe problem?

– Det er dette helsemyndighetene opplyser, så får vi får se hvordan det løses, sier NSF-lederen.