Omsorgsboliger er også private hjem, og den som leier har faktisk råderett over det arealet han betaler for. At det er kommunen som er utleier har absolutt ikke noe å si. Jeg vet at mange i hjemmesykepleien prøver seg med det argumentet, men et privat hjem er og blir et privat hjem. Da er det både i moralsk og juridisk forstand helsepersonellet som jobber i et menneskes hjem og ikke tjenestemottaker som bor på helsepersonellets arbeidsplass. Her er det mye som mangler av kunnskap, og holdninger!

Her er det veldig mange forhold og betraktninger som ikke kommer frem, noe som er relativt naturlig i en slik artikkel.
Jeg forutsetter her at overvåkningen her benyttes som nødvendig helsehjelp.

Som Datatilsynet påpeker kan det foreligge individuelle vurderinger med vedtak gjort av behandlende helsepersonell, eks. etter pasient- og brukerrettighetsloven §4-6a eller §4A til grunn. Reglene er arenanøytrale.
Det er vesentlig å merke seg at da skal det foreligge vedtak om manglende samtykkekompetanse i spørsmålet om helsehjelpen før et slikt vedtak fattes. Opplysningsplikten til pasient og/ eller nærmeste pårørende foreligger like vel, med mindre det er åpenbart formålsløst. Dette skal da være vurdert og dokumentert.

Videre åpner ikke vedtak etter pbrl §4-6a eller §4A for kontinuerlig overvåkning, dette er eksplisitt presisert. Dette helt uavhengig av om bostedet er kommunalt eller privat eiet, som tidligere nevnt er reglene arenanøytrale.
Det foreligger tolkningsuttalelse fra Helsedirektoratet vedrørende dette med kontinuerlig overvåkning: Dersom overvåkning skjer som følge av en initiert alarm, altså etter at en hendelse har inntruffet, kan kameraovervåkning i mange tilfeller regnes som helsehjelp etter pbrl §4-6a/§4A. Kontinuerlig overvåkning er derimot ikke tillatt med mindre det følger av medisinsk teknisk utstyr for varsling, som reguleres av § 4-6. Reglene i § 4-1 til § 4-3 gjelder tilsvarende for vurdering av samtykkekompetansen til bruker.

Med virkning fra 1. september 2025 gjelder bestemmelsen også for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi overfor personer med diagnosen psykisk utviklingshemming. Lovendringen innebærer at også personer med utviklingshemming kan samtykke til bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi hvis de har samtykkekompetanse i spørsmålet. Endringen innebærer videre at hvis en person med utviklingshemming vurderes å ha samtykkekompetanse og motsetter seg bruk av slik teknologi, kan teknologien ikke brukes. Begrensningen om at bestemmelsen ikke gir hjemmel for kontinuerlig observasjon eller overvåkning med bilde eller lyd, gjelder også overfor personer med utviklingshemming.

Kontinuerlig overvåkning av ansatte blir også et helt annet område, da eks arbeidsmiljøloven. Overvåkning som følge av pbrl §4-6a/§4A gjelder kun den enkelte pasient, og åpner ikke for overvåkning av andre enn pasienten med behov for den aktuelle helsehjelpen.

I mitt hode er riktig mottaker for etterprøving av tiltaket overfor pasienter/ beboere i dette tilfellet Statsforvalter.

Kilder:
https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsl…

https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/bilder-film-og-lydopptak-i-h…

https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Nyheter/2016/11/Hvordan-klage…

Hei.
Jeg er het enig med kommentar nedenfor. Det skrives at det ligger "en grundig vurdering bak..."  Hvilke faglige/etiske begrunnelse går dere ut ifra? Datatilsynet forteller at det ikke er mulig å gi et klart ja eller nei svar om slik kameraovervåking er lovlig. At det avhenger av situasjonen. Da burde det absolutt lages tydelige retningslinjer for video overvåking  bl.a for beboerne som bor i omsorgsleilighet. På den måten kan vi få en standard kvalitetssikring å gå ut ifra og den vil kunne hjelpe omsorgsyterer med å vurder inngripende tiltak som videoovervåking. Vi fikk jo etterhvert også tydelige retningslinjer for "bruk av tvang i omsorgen".

Her er det nok snakk om noen misforståelser og manglende informasjon.

Det er nok ikke et faktisk kamera som er montert, men heller en type sensor (mest sannsynlig RoomMate eller Nattugla). Feks så gir RoomMate et type "bilde" basert på varmesensorikk. Denne typen teknologi er også kalt "digitalt tilsyn" og er hyppig brukt over hele landet. Slik denne teknologien blir brukt, regnes det ikke som kontinuerlig overvåkning med lyd og bilde dersom det brukes slik tiltenkt.
En slik RoomMate deaktiveres manuelt når helsepersonell eller pårørende går inn i rommet med utstyret (gjøres ved å snu et kort, som ofte henger ved døren til rommet), som gjør at det ikke er noe "bilde" i den perioden den er deaktivert. Det er også slik at man kan spesifisere i veldig stor grad hva det skal komme varsler på, og det er ikke sånn at ansatte bare går inn og ser på "bildene". All adferd i systemet blir logget, og ikke-tjenstlige visninger er grunnlag for terminering av arbeidsforhold.
Også er det hele diskusjonen på hva som er mest inngripende, en sensor som kun varsler når det faktisk skjer en uønsket hendelse, som feks fall, eller at en ansatt går inn i rommet til pasienten flere ganger på natten og vekker vedkommende?

Det er også slik at så lenge en pasient er vurdert til å være samtykkekompetent i spørsmålet om bruk av digitalt tilsyn, så må de samtykke før det kan settes i gang. Det skal være et informert samtykke. Dersom pasienten ikke er samtykkekompetente i bruk av digitalt tilsyn (etter en konkret vurdering som skal være dokumentert), må vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6a oppfylles, hvor et av kravene er involvering av pårørende.

Det høres ut som om det er noen mangler fra kommunen, både rundt kartlegging hos enkeltpasienter, involvering av pårørende og informasjon til pasienter, pårørende og ansatte, men det er nok ikke så drastisk som artikkelen får det til å virke som.

Brukeren betaler ikke leie i omsorgsbolig, men egenandel for oppholdet, og er som sådan ikke leietaker. Det foreligger ingen leiekontrakt, og det er ikke et leieforhold

Folk bør ha rett på privatliv i plasser som skal være private slik som soverom. Og det burde ikke være noe annerledes for folk som må bo i omsorgsbolig. Med mindre de har god grunn til å tro at overvåkningen bokstavelig talt er livsnødvendig og ikke kan erstattes med å komme innom og sjekke burde det være forbudt

Dette har de også gjort på avdeling hvor jeg er tilknyttet. Personlig er jeg juridisk utdannet i bunn og syns dette var meget spesielt. Da forklarte ansatte at dette er for å overvåke behovet for bistand på rommene så de på sikt kan kutte ned på ansatte om behovet er lite i perioder. Dette er helt feil i begge retninger det peker. Vil ledelsen at soverommene deres skal overvåkes? Eldre har vel også rett på et privatliv. Intimitet slutter vel ikke ved en gitt alder?