– Vi fordeler de ubekvemme vaktene likt

Marita Leet (t.v.), sykepleier og hovedtillitsvalgt i Tynset kommune og Inga-Lill Rønning, sykepleier og leder for institusjonstjenesten
DEN GODE TURNUS: Å ha færrest mulig sein-tidlig-vakter er bare én del av det de kaller den gode turnus. Marita Leet (t.v.) er hovedtillitsvalgt sykepleier i Tynset kommune. Inga-Lill Rønning er leder i institusjonstjenesten.

– Vi har hatt helsefremmende turnus i mange år, sier hovedtillitsvalgt Maria Leet (t.v.). Hjernen bak er leder Inga-Lill Rønning.

Marita Leet har fulgt med på sykepleien.no og Facebook, der særlig sein-tidlig-vaktene har blitt slaktet av sykepleier-leserne.

– Jeg ser at mange synes det er så vanskelig å begynne med helsefremmende turnus. Vi har hatt det i mange år, forteller Marita Leet, hovedtillitsvalgt i Tynset kommune.

Hun er ansatt på Tjønnmosenteret. Der jobber hun 80 prosent som kreftsykepleier på korttidsavdelingen og 10 prosent administrativt. Resten av tiden er hun frikjøpt som hovedtillitsvalgt.

Fra sykehuset: Går inn for færre sein-tidlig-vakter

Fra sykehjemmet: – Også vi på sykehjem går for færre sein-tidlig-vakter

Matematisk turnus – likt fordelt

På senteret har de satset på det de kaller «den gode turnus». Det vil si at den er helsefremmende, basert på hva forskningen sier.

– Den er matematisk, det vil si lik fordeling av ubekvemvakter. Dessuten får de ansatte bytte vakter hvis de vil, sier Leet.

Stort sett har ikke pleierne dagvakt etter en seinvakt. Når det er såkalt seinvakthelg, jobber pleierne seinvakt lørdagen og dagvakt søndagen.

– Det skjer bare hver sjette helg, eller hvis den ansatte selv har hatt personlige ønsker, forteller Leet.

– De har mer overskudd

– Dere er forut for deres tid?

– Vi har en god leder i institusjonstjenesten, hos henne sitter den gode turnus i marg og bein. Hun har også bakgrunn som tillitsvalgt, sier Leet.

– Den nye turnusen ble møtt med skepsis, men nå er det ingen som vil tilbake til gammel ordning. De har kjent på kroppen at de har mer overskudd. Så kan de jobbe intensivt, hvis de selv vil det i en periode.

Viktigst å ha færrest mulig sein-tidlig-vakter

Det er Inga-Lill Rønning, leder for institusjonstjenesten, som er hjernen bak «den gode turnus».

For å ha det klart:

– Det eller viktigste for folk er at det ikke legges opp til sein-tidlig-vakter mer enn nødvendig, sier hun.

Sein-tidlig-vakter er verre enn nattskift

– Dere kaller det matematisk turnus?

– Ja, fordi vi har lagt vekt på å fordele de ubekvemme vaktene tilnærmet likt på alle, ut fra stillingsprosent.

Det vil for eksempel si at alle med 100 prosent stilling har likt antall seinvakter og likt antall nattevakter. Så er det noen individuelle forskjeller etter ønske.

– På korttidsavdelingen jobber nesten alle sykepleierne 100 prosent. Unntaket er der sykepleieren selv ønsker lavere stilling, føyer Rønning til.

– Mindre uro, mer rettferdig

Det var der på korttidsavdelingen det startet, allerede i 2006. Siden har turnusen blitt innført også på langtidsavdelingen og på skjermet enhet.

– Nå i det siste har vi vektlagt den matematiske turnusen. Men det er like mye på grunn av arbeidsmiljøet som selve det helsefremmende, sier Inga-Lill Rønning.

– Erfaringen vår med ønsketurnus er at den medfører mye uro. Ansatte strekker seg langt for å rekke alt både privat og på jobb, fordi det er mulig. Med matematisk tilnærming er turnusen mer eller mindre uavhengig av hvilken sykepleier som fyller turnusen.

Rønning tror den matematiske tilnærmingen oppleves som mer rettferdig.

Vaktene bør følge døgnrytmen

Rønning, som har vært leder i mange år, forteller at turnus alltid har interessert henne. Hun ble særlig inspirert på et landsmøte i NSF:

– Det ble lagt frem forskning om at vaktene burde følge døgnrytmen, det vil si i rekkefølge dag, sein, natt, på grunn av helsen, altså rullere framover. Dette la grunnlaget for min streben etter den gode turnus.

LES om hvordan sykepleierne bør sjonglere mellom døgnrytmene

Kunsten er å få til å skrive turnus der vaktene rullerer, og der det er færrest mulig sein-dag-vakter:

– Men nå har jeg matematisk turnus i ryggmargen.

Metodikken har Rønning formidlet til avdelingslederne.

Sier nei til helger med bare dagvakter eller kveldsvakter

Rønning opplyser at ingen av de ansatte vil ha rene dagvakthelger eller rene seinvakthelger. Derfor blir det altså en og annen sein-tidlig-vakt i løpet av seks uker.

– Men ønsker noen å ha fri hver onsdag på grunn av personlige behov, kan det bli flere.

En vanlig vaktuke, fra mandag til torsdag, ser sånn ut: Sein-sein-fri-dag.

Eller sånn: Dag-dag-sein-sein.

Alle har nattevakter

Ingen jobber bare nattevakt på Tjønnmosenteret.

– Slik sikrer vi kontinuitet og kvalitet. Alle må jobbe natt. Vi ser rutiner, ressurser og pasienter i en helhet, sier Inga-Lill Rønning.

I helgene har pleierne tre nattevakter, og i uken to på rad. Noen har fritt valgt å jobbe fire netter i strekk.

– Ved å jobbe mer enn én natt eller én seinvakt på rad, blir det bedre kontinuitet i jobbingen, sier Rønning.

Etter nattevaktene har pleierne flere dager med fri.

Rønning er også opptatt av å sikre kontinuitet inn og ut av helgen. For eksempel ved at én sykepleier har denne turnusen: Dag fredag, dag lørdag, kveld søndag og fri mandag. En annen har det motsatt: Kveld fredag, kveld lørdag, dag søndag og dag mandag.

Arbeidsplan, turnus, korttidsavdeling på Tyin
FORDELT: Et eksempel på hvordan turnusplanen ser ut på korttidsavdelingen.

Turnusarbeidets gode sider

– Er det noe som er vanskelig med denne turnusen?

– Utfordringene har vært kulturen. Det kan være tungt å bryte opp turnusen slik den har vært. Det tar tid å erfare og erkjenne at en annen måte å jobbe på faktisk er bedre «for meg», sier Rønning.

– Vi ser på Facebook, blant annet, at det sies så mye negativt om turnusarbeid. Vi har jobbet mye med å ha en positiv vinkling. Vi snakker heller om at det fins gode og dårlige turnuser, sier Inga-Lill Rønning.

Hun slår gjerne et slag for turnusarbeidets gode sider. Som at man kan gjøre noe som de som andre ikke kan:

– Mange er glad i å bruke naturen og tar gjerne en fjelltur på formiddagen. Her hører vi nå lite skurring om turnusarbeid, sier hun.

– Det er fordeler og ulemper med det meste. Man må ha trua på det når man innfører ny turnus og la folk erfare. Det er morsomt når vi får det til. Men det krever tålmodighet, sier leder Inga-Lill Rønning.

Godkjenner turnusen

– Mange ansatte sier turnusen er god og lite belastende. Det kjennes på kroppen, og ordningen er rettferdig, sier Marita Leet.

– Er du med på å lage turnusen?

– Nei, jeg er bare godkjenneren, sier den hovedtillitsvalgte.

Hennes erfaring er at de fleste ikke ønsker seg tilbake til en turnus som hovedsakelig er basert på individuelle ønsker, og der belastningen blir større.

– Men det er også noen som fortsatt vil ha ønsketurnus – med en god grunnturnus som utgangspunkt, legger hun til.

Her får hun støtte av kollega og hjelpepleier Kristin Kaasen, som er på vakt denne dagen.

Kristin Kaasen, hjelpepleier, Tjønnmosenteret, Tynset
ØNSKETURNUS: Hjelpepleier Kristin Kaasen er blant dem som fortsatt vil ha ønsketurnus – med en god grunnturnus som utgangspunkt.

Les også: