Dette må du vite om langvakter

– En del forutsetninger må være på plass hvis langvakter skal lykkes, påpeker NSFs leder.
Normal arbeidstid – et ukjent begrep for de fleste sykepleiere. De sjonglerer mellom døgnrytmene, og det regnes på timer, gjennomsnitt og helgevakter.
Hva med langvakt? Noen jubler: «Mer tid til pasienten og færre jobbehelger!»
Aldri i livet, konkluderer andre: «Altfor slitsomt!»
Antallet langvakter øker
Norsk Sykepleierforbund (NSF) godkjente 494 avtaler om langvakter (lengre enn 12,5 timer) i 2024. Hvor mange sykepleiere avtalene omfatter, er uvisst.
Antallet godkjenninger har økt år for år.
Se oversikt over antall avtaler de siste årene nede i saken.
Kortere langvakter, fra 10 til 12,5 timer, avtales lokalt på arbeidsplassene.
Oftest i helgene
De fleste søknadene om langvakter handler om helgejobbing.
– Sykepleiere ønsker større stillinger og færre helgevakter. Arbeidsgivere tilbyr oftere langvakter i helgene, med arbeid hver fjerde helg, skriver NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen i en e-post til Sykepleien.
Hun legger til:
– De siste par årene har vi også sett flere søknader om langvakter i ukedagene.
Ingen kan tvinges
Mye skal vurderes før en avtale om langvakter er på plass.
NSF vektlegger særlig:
- Pauseavvikling, hviletid mellom vakter og kravet til kompenserende hvile.
- Type arbeidssted, arbeidsoppgaver og intensitet i arbeidet er også sentralt.
- Langvakter bør ha innslag av rolige perioder i arbeidet.
Og ikke minst: Frivillighet er en forutsetning.
Hvem søker?
Det er arbeidsgiver som skal søke om å lage avtale for langvakter. Dette er hjemlet i arbeidsmiljølovens paragraf 10-12, som handler om unntak fra vanlig arbeidstid.
Hver enkelt sykepleier må samtykke for å kunne jobbe langvakter.
Les om hva søknaden bør inneholde nederst i saken.
Korte og lange langvakter
Lokale tillitsvalgte og arbeidsgiver kan altså avtale langvakter som er mellom 10 og 12,5 timer. Er de lengre enn 12,5 timer, må arbeidsgiveren søke NSF sentralt om godkjenning.
Avtalene som inngås, er mellom arbeidsstedet og NSF.
Stadig flere ønsker å prøve ut langvakter. NSF får søknader om langvakter fra både sykehus og kommuner, men flest fra kommunene.
Langvaktene i avtalene NSF inngår, er som oftest 13–14 timer.
Avtalene om langvakter gjelder som regel inntil 12 måneder. Som oftest blir ordningen forlenget.

Skal ha nok pauser
NSF er særlig opptatt av at sykepleierne skal ha tilstrekkelig med pauser på langvaktene.
– Hvor mange og hvor lenge skal pausene være?
– Pausene må være tilpasset både lengden på vakten og hvor intensivt arbeidet er. Dette varierer fra sted til sted, skriver Larsen.
En vakt på 13–14 timer har ofte en times pause midt på dagen i tillegg til to matpauser.
– Det kan være et godt utgangspunkt. Noen steder er det behov for lengre pauser. Dette vurderes ut fra arbeidets karakter og kontekst, opplyser NSF-lederen.
Arbeidsgivere skal legge til rette for at ansatte kan ta ut pausen midt på dagen.
– Det er viktig for den ansattes helse, men også for pasientens sikkerhet, blant annet med tanke på årvåkenhet, skriver Larsen.
Kan gå en tur for å kople av
– Kan man forlate arbeidsstedet den ene timen?
– Mange arbeidsgivere legger til rette for at man kan forlate arbeidsstedet i pausen midt på dagen. Dette handler om behovet for å kunne kople av, for eksempel gå seg en tur eller hvile, slik at man er klar for resten av vakten, skriver NSF-lederen.
NSF ser på forskning om langvakter, og lytter til innspill fra tillitsvalgte og ansatte lokalt.
– De kjenner de lokale forholdene best.
– Pauseavviklingen må være godt planlagt
– Er pausene betalt?
– Ja, i avtalene vi inngår, er pausene en del av arbeidstiden og dermed betalt, svarer Larsen.
– Og hvis sykepleierne ikke får tatt pausene de har krav på, fordi noe skjer med pasientene?
– Pauseavviklingen må være godt planlagt, slik at ansatte i størst mulig grad får den pausen de har krav på, svarer Larsen.
Det krever at det er nok folk på jobb, slik at noen kan forlate avdelingen og holde pause uten at det går utover driften.
– Uforutsette hendelser kan alltid skje, men hvis det stadig går ut over pausene til de ansatte, må det gjøres tiltak.
– Det er viktig å evaluere om pausene blir gjennomført som planlagt. Svaret vil ha betydning for om ordningen kan fortsette, poengterer Larsen.
Kan avtale unntak for lavere hviletid
Vanligvis skal en arbeidstaker ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av et døgn. Og i løpet av en uke skal man ha fri 35 timer.
Også her gir arbeidsmiljøloven mulighet for unntak: Arbeidsgiver og tillitsvalgte kan avtale å gå ned til 8 timers hviletid.
Men avtales det kortere hviletid enn 11 timer før neste vakt, må hviletiden tas igjen det påfølgende døgn.
Dette kalles kompenserende hvile.
Det er de tillitsvalgte som kontrollerer at kravene til hviletid og kompenserende hvile er oppfylt.
Belastende å jobbe lenge? Eller risikofylt?
Loven stiller krav til både helse og sikkerhet, og at det skal gjøres en forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordningene.
Arbeidstidsordninger skal «være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn», ifølge arbeidsmiljølovens paragraf 10–2.
Avviser sjelden søknader
– Hvor ofte avviser NSF søknadene om langvaktavtaler?
– Vi avviser sjelden søknader, men vi går ofte i dialog for å justere avtalen før den inngås, opplyser NSF-lederen.
Diskusjonen handler da særlig om hviletiden etter lange vakter og den kompenserende hvilen.
– Noen ganger handler det også om at prosessene med de lokale tillitsvalgte ikke har vært gode nok. Langvakter skal alltid være forankret lokalt hos de ansatte før vi godkjenner en avtale, skriver Larsen.
Kan virke rekrutterende
– Anbefaler NSF bruk av langvakter?
– NSF ser at langvakter fungerer godt mange steder, og at flere av våre medlemmer er fornøyde med denne måten å jobbe på, skriver Larsen.
Hun forteller at NSF får tilbakemeldinger om at langvakter virker rekrutterende mange steder der de sliter med å rekruttere sykepleiere.
– Men en del forutsetninger må være på plass hvis det skal lykkes.
Prinsippet om frivillighet er helt avgjørende, understreker Larsen nok en gang.
Flere nødvendige forutsetninger:
- De ansatte skal kunne trekke seg fra ordningen hvis den ikke fungerer.
- Nok hviletid mellom vakter og nok pauser.
- Vaktene må være organisert slik at de ikke oppleves som dobbeltvakter.
Mer tid til sosialt liv
– Noen rapporterer at langvakter kan redusere stress, fordi ansatte får større kontroll over egen arbeidsdag. Sjeldnere helgearbeid og mer tid til sosialt liv spiller nok også inn.
Evalueringene NSF får inn, er i all hovedsak positive ifølge NSF-lederen.
– Og de fleste som har startet med langvakter, ønsker å fortsette.
– Felles for de vellykkede ordningene er at tillitsvalgte, verneombud og ledelse samarbeider godt lokalt. De finner løsninger som fungerer både for ansatte og arbeidsplassen, skriver Lill Sverresdatter Larsen.
Seksdobling av godkjente avtaler på seks år
Antallet avtaler om langvakter NSF har godkjent de siste årene, har økt kraftig:
(Gjelder langvakter lengre enn 12, 5 timer)
2018: 77
2019: 146
2020: 200
2021: 213
2022 : 276
2023: 361
2024: 494
Til nå i 2025 har NSF inngått 307 avtaler (per 11. april).
Søknaden om bruk av langvakter må blant annet inneholde følgende opplysninger/dokumenter:
- Ønsket avtaleperiode.
- Hvorfor man ønsker å ta i bruk langvakter.
- Tillitsvalgtes og arbeidstakernes syn på bruk av langvakter.
- Beskrivelse av arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon (intensitet i arbeidet, innslag av rolige perioder, krav til årvåkenhet, om arbeidet er fysisk/psykisk krevende).
- Beskrivelse av turnusen (vaktlengde, hviletid osv.).
- Antall, lengde og fordeling av pauser. Tilgang til pauserom og mulighet til å trekke seg tilbake/hvile.
- Lokale parters vurdering av helse- og velferdsmessige konsekvenser av ordningen.
- Kan arbeidet utføres sikkert selv om arbeidstaker er sliten/trøtt, hvordan balanseres arbeid og sosialt liv.
- Hvordan løses fravær på langvakter?
- Plan for evaluering av ordningen.
Kilde: Norsk Sykepleierforbund
11 Kommentarer
Christine
,Det er synd at NSF fronter langvakter slik de har gjort en stund. Av erfaring lokker arbeidsgiver med å teste ut frivillig. Men det er en ordning umulig komme ut av. Dersom det blir langvakter som er normen vil jeg legge sykepleie på hylla.
Joda,mer fri men så sliten jeg ble veiet det ikke opp for det. Arb.hver 3.helg og 8t vakter er mye bedre!
Christine
,Der jeg jobbet 12,5 t måtte en være tilgjengelig i pausen sin. Ved sykdom e.l fikk en ikke alltid pausen heller. Det er ikke bra
Mette Holme Ingeberg
,Jeg ønsker meg en omfattende undersøkelse om brukernes undersøkelse av dette.
I min tid var slagordet : pasienten i fokus! Lurer på om vi sykepleiere har tapt noe underveis ….
Solveig
,Ved langvakter er en avhengig å gi fra seg ansvaret til andre sykepleiere når en tar pause. Det er ikke alltid like lett, når det er få sykepleiere generelt på jobb. Og en annen ting ; er det belasting for helsen? Tidligere hadde vi bedriftshelsetjeneste som tok oss inn til helsesjekk. Dette opplever vi ikke i dag, men dette burde man ha mulighet til f eks ved at man går langvakter som klan være ekstra belastende.
Monica Helen
,Sykehjemmet der jeg jobber har langvakter hver tredje helg og 14 timer vakter. Noe jeg nekter å godta og jobber fortsatt hver tredje helg med 8t vakt.
Om en hadde lagt frem en ordning med 12 timer hver 5 helg så snakker vi om bra ordning, hver 4 virker fortsatt mye. Jeg er opptatt av å ikke lage mer helgejobbing enn nødvendig og heller jobbe for å resusere trenden med mer helgejobbing. Noen kommuner har oppmot 450 helgetimer i turnus uten det gjøres noe me det.
Ca 280 timer helgejobbing i året (hver 3 helg ca) burde vært plenty nok og helst mindre. Fredag kveld bør også regnes som helg for det er faktisk endel av helgen min.
Anne
,Vil mye heller jobbe lengre vakter enn korte vakter med mye mer oppmøte på jobb. Får mye mer fritid og blir mindre sliten av å jobbe lengre vakter når jeg først er på jobb. Jobber 12-timers vakter i helger og er storfornøyd med det.
Benedichte
,I min kommune innførte de langvakter i forbindelse med at det skulle bli heltidskultur. Det føltes ikke frivillig og bli med på dette og i tillegg gikk antall helger pr år bare ned fra 17 til 15 fordi man, pga. bemanning må ha tre «hinkehæljer» i året!
Også er alternativet hver tredje hælj med 8 timers vakter som før, men man må allikevel ha tre «hinkehæljer» og dermed er nå antallet hæljer jeg jobber 20 stykker pr år… Je gikk tilbake til 8 timers vakter pga familiesituasjon og min egen helse. Nå er jeg aktiv jobbsøker, for det og øke antall hæljer på jobb er jo og gå tilbake i tid! Skulle tro ting ble bedre med årene, men så feil kan man ta.
Lene
,Har jobbet som nattevakt i 63% stilling i 30 år, i hjemmebaserte tjenester. (De siste årene har jeg økt stillingen min med 2 kveldsvakter på 3 uker, som blir 78 % stilling) Har ønske om lanvakter i form av å begynne tidligere på kvelden, for å øke stillingen min. Har jobbet ganske mange korte kveldsvakter før nattevakt. Det fungerer veldig bra for meg. Ønsker heller å få dette fast på turnus, enn å ta på meg ekstravakter på fridager. Da får jeg høyere stillinsbrøk uten å øke antall oppmøtedager på jobb.
Edel
,Jeg er også skuffet over at NSF er så positive til langvakter. Jeg mener dette er å gå bakover i tid.
Jeg har heller ikke inntrykk av at dette er til beste for pasientene og brukerne, da man faktisk i en del tilfeller ender med redusert bemanning større deler av helgene. I tillegg forventes det at de som velger å fortsette med vanlige vakter skal stille opp og jobbe mer effektivt når de med langvakter har pause. Vi må altså ha mer ansvar når de andre har pause, men vi får ingen kompensasjon for dette.
Mina
,Synes NSF fronter langvakter på en alt for positiv måte. Går selv langvakter i helgene - ene og alene for å jobbe hver fjerde helg isteden for hver tredje. Synes det er fryktelig tungt - dette er i hjemmesykepleien - og jeg er helt kjørt etter en slik helg. Hos oss er det slik at om vi nå ønsker p gå tilbake til hver tredje helg, blir vi «straffet» med at vi da ikke får hver tredje helg, men kan ende med jobb annenhver helg, for så å få tre helger fri - altså gjennomsnittlig hver tredje helg, men ikke med noe forutsigbarhet. Det er ikke til å komme forbi at arb giver ivrer for langvakter, da det gir de flere helgetimer jobbet av oss. Og at de fleste som gjør dette for å få mer fritid. Det er synd, for på min arbeidsplass er iallefall de aller fleste fryktelig slitne etter en slik helg. En langvakt teller som en dag ved egenmelding. Men skal vi jobbe inn, avspasere osv er det mange timer som skal jobbes inn. Vi får sjelden ta en feriedag på ei slik helg, utenom hovedferien, og vi får aldri F3 eller F4 på en langvakt. Så dette er arb.giver som tjener på, det er det ingen tvil om. Derfor er det synd at NSF oppleves så veldig positiv til dette.
Bodil Ness
,Jeg jobber pr. nå i kommunalt bofellesskap. For meg fungerer det strålende med langvakter. Jeg får så og si alltid pausene jeg har krav på. Det er godt tilrettelagt med hvilerom og arbeidets art gjør at det ikke går ut over driften når ansatte går lange vakter og må ha pauser der vi ikke er tilgjengelige.
Men jeg har også gått langvakter på sykehjem. Hvilerommet var ikke bra og det gikk mye tid med til overlapp før og etter pause. Effektiv hviletid ble i alle fall ikke en time. Og det var aldri mulig å forlate arbeidsstedet.
Langvakter forutsetter at ledelsen tar grep for å sikre fordeling av pauser + gode hvilerom, og at det blir tilrettelagt for rolige perioder ila. vakten dersom det er en travel arbeidsplass. Men det er også viktig at de som går lange vakter ikke bruker dette som unnskyldning for å slippe krevende oppgaver. Man må være i stand til å yte fullt hele vakten. Og det må være en reell frivillighet.