Jeg valgte å slutte som sykepleier i Fredrikstad kommune. Ikke fordi jeg ikke elsket faget mitt – det gjorde jeg. Ikke fordi jeg ikke trivdes med kollegene – de gjør en formidabel innsats hver eneste dag.

Jeg sluttet fordi systemet for kvalitet og forbedring ikke fungerer.

Det handler om pasientsikkerhet

Når avvikssystemet blir møtt med irritasjon, bagatellisering eller uten forståelse, i stedet for læring og forbedring, da har man et fundamentalt problem.

Avvik handler ikke om skyld eller om kritikk av en leder. Avvik handler om trygghet, kvalitet og pasientsikkerhet. Når en avdelingsleder ikke forstår dette, blir det umulig å jobbe faglig forsvarlig.

Når man slutter å lære, begynner man å feile. Jeg har skrevet avvik for å sikre bedre rutiner, bedre pasientflyt og bedre prioritering av ressurser.

Men når avvik møtes med:

• irritasjon
• bagatellisering
• eller en opplevelse av at det «skaper problemer»

… da mister man hele poenget med systemet. Da blir det farlig – både for ansatte og pasienter.

I et moderne helsevesen er avvik det viktigste verktøyet vi har for forbedring. Når det misforstås, stopper utviklingen fullstendig.

Feil bruk av kompetanse koster dyrt

Samtidig sliter Fredrikstad kommune sliter kommunen økonomisk og organisatorisk:

• Millioner av kroner brukes på innleie.
• 65–70 årsverk foreslås kuttet.
• Sykefraværet har vært på hele 12,7 prosent.
• Eldrebølgen vil doble antallet over 80 år.

Og alt dette skjer mens sykepleiere fortsatt brukes på oppgaver andre yrkesgrupper kan gjøre langt mer effektivt:

Smøre brødskiver, rydde kjøkken, servere middag, gå med søppel og ta oppvask.

Vi ville aldri brukt en elektriker til å tømme oppvaskmaskinen. Vi ville aldri brukt en økonomidirektør til å vaske vinduer.

Hvorfor bruker vi da sykepleiere til oppgaver som ikke krever sykepleierkompetanse?

Kommunen har nå frigjort betydelige midler gjennom salget av aksjer i FEAS (Fredrikstad Energi). Det gir et historisk rom for å styrke struktur og kvalitet. Men penger alene løser ingenting hvis kulturen ikke endres.

Hvis man ikke tåler forbedringsmeldinger, tåler man heller ikke utvikling.

Det er et spørsmål om faglig integritet og pasientsikkerhet

Løsningen ligger rett foran oss

Vi trenger struktur, oppgavefordeling og en kultur for læring:

• Sykepleiere må få bruke sin fagkompetanse.
• Helsefagarbeidere må få ansvar etter kompetanse.
• Assistenter og servicemedarbeidere må gjøre praktiske oppgaver.
• Avvik må tas imot som gull – ikke som kritikk.
• Systemer som LMP må brukes for å styre arbeid etter kompetanse.

Dette er ikke radikalt. Dette er helt nødvendig for at Fredrikstad i det hele tatt skal klare å rekruttere og beholde fagfolk.

Jeg sluttet fordi jeg ikke kunne stå faglig inne for en kultur der avvik ble sett på som et problem og ikke et forbedringsverktøy. For meg var det et spørsmål om faglig integritet og pasientsikkerhet.

Hvis Fredrikstad vil møte fremtiden – økonomisk, faglig og strukturelt – må kommunen gjøre noen grunnleggende grep:

• Bygg en kultur der avvik betyr læring, ikke motstand.
• Bruk rett kompetanse til rett oppgave.

Da får vi helsetjenester som faktisk tåler fremtiden.                              

En versjon av dette innlegget ble først publisert i Fredriksstad Blad.