Sein-tidlig-vakter: – Målet må være minst elleve timer mellom vaktene

Denne studien mener forskeren du bør vise til sjefen din. Den slår fast at færre sein-tidlig-vakter gir bedre søvn og mindre sykdom.

Ved å redusere antallet sein-tidlig-vakter, synker sykefraværet. Men ikke nok med det: Også søvnen får bedre kår hvis det blir færre av disse omstridte vaktene.

Begge deler fant sykepleier Ingebjørg Louise Rockwell Djupedal ut i sin forskning.

Les også Ny studie: Færre sein-tidlig-vakter betyr lavere sykefravær

Hjelper mot søvnvansker

Funnene er basert på en studie blant over 1300 helsearbeidere på Haukeland universitetssykehus.

– Å redusere sein-tidlig-vaktene viste seg også å ha effekt på søvn og våkenhet, forteller Djupedal, som nå er seniorrådgiver på Folkehelseinstituttet.

– Hvordan da?

– De ansatte rapporterte om færre symptomer på insomni og mindre søvnighet på dagtid, sier hun.

Insomni betyr vansker med å sovne, hyppige oppvåkninger om natten og/eller tidlig oppvåkning om morgenen.

Noen påpekte sein-tidlig-vaktenes fordeler

I studien deltok helsearbeidere ved 66 avdelinger på Haukeland universitetssykehus.

Avdelingene ble tilfeldig fordelt i to grupper: Den ene gruppen planla turnus som før. Den andre planla en turnus med færre vakter med kort hviletid i hver periode.

Over 1300 svarte på spørreskjema.

De som fikk færre sein-tidlig-vakter, rapporterte altså om en reduksjon i problemer med søvn og søvnighet på dagtid, sammenliknet med dem som beholdt vanlig turnus.

– Men noen av dem viser også til mulige minussider med færre slike vakter, forteller Djupedal.

De opplevde i større grad at:

turnusen var mer ugunstig og mindre fleksibel.
kontinuiteten i pleien til pasientene ble dårligere

Fakta

Om studien:

1314 helsearbeidere på Haukeland universitetssykehus var med i studien.
De jobbet på 66 avdelinger i minst 50 prosent stilling.
Resultatene er basert på spørreskjemaer besvart av helsearbeidere og data fra arbeidsgiverens register (GAT-systemet) om de ansatte.
Data om faktisk arbeidstid og symptomer på insomni, søvnighet på dagtid og arbeidsrelatert fatigue faktisk sykefravær ble brukt.
Studien foregikk i halvannet år fra januar 2021.
Endringen i turnusen varte i seks måneder, og ble innført gradvis på de ulike avdelingene.
Forskningen er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Folkehelseinstituttet og Haukeland universitetssykehus.
Forskningen er fagfellevurdert og publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Den er del av Djupedals doktorgrad på Universitetet i Bergen.

Friske ansatte får helseeffekt

Djupedal mener at funnet om bedre søvn er viktig, selv om endringene var små:

– Noe så enkelt som å redusere korte hviletider gir målbar helseeffekt hos en frisk arbeidsgruppe. Det gjør funnet spesielt interessant.

Hun påpeker:

– Fra et folkehelseperspektiv kan små forbedringer hos mange bety mer enn store effekter hos noen få.

Stress: Ønsker å sovne fortest mulig

– Får du mer tid mellom vaktene, er det ikke rart at søvnen bedres?

– Nei, når du går av vakt på kvelden, og vet at du skal tidlig opp neste morgen, ønsker du veldig gjerne å sovne fortest mulig.

– Gjenkjennelig for mange …

– Ja, når ønsket om søvn er stort, kan det paradoksalt nok være ekstra vanskelig å sovne. Og hvis tiden til søvn i tillegg er begrenset, blir det både krevende å sovne og vanskelig å få nok søvn før man må opp igjen, sier forskeren.

– Du vet at også dagvakten blir krevende

Selv om elleve timer er øvre grensen for det som kalles sein-tidlig-vakter, er det i praksis oftest bare ni timer mellom de to vaktene, opplyser Djupedal.

Hun ser stresset godt for seg: På de ni timene skal sykepleieren altså komme seg ut fra jobb, reise hjem og roe ned etter vakten og kanskje spise og ordne ting hjemme.

– Kanskje har noe skjedd på seinvakten, noe som gjør at det tar lenger tid før du er ferdig. Og så skal du gi rapport. Det kan forplante seg, og du kan bli veldig aktivert.

Djupedal legger til:

– Eller kanskje har du hatt en ekstra krevende vakt og gruer deg til neste. For du vet at også dagvakten blir krevende.

Ingebjørg Djupedal syns ikke det er rart at denne type vakter kan føre til insomni og søvnighet på dagtid.

Hvordan få sove når man er aktivert?

– Har du noen råd for å få sove når man er aktivert?

Ingebjørg Djupedal viser til søvnrådene generelt fra nasjonalt senter for søvnmedisin (sovno.no).

Hun har plukket ut følgende råd hun som er spesielt viktig når man skal gå en sein-tidlig-vakt:

Fakta

Tips til deg som går sein-tidlig-vakter

Unngå å sove på dagtid. Unngå å sove «frampå» før seinvakten. Dette er viktig for å bygge opp nok søvnbehov til når man skal legge seg igjen etter seinvakten.
Få minst 30 minutter med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen (innen to timer etter at du har stått opp). Dette for å bevare en god døgnrytme.
Unngå kaffe, te, cola og energidrikker, altså koffeinholdige drikker, etter klokken 17.
Nikotin virker også aktiverende og bør unngås.
Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet. Bruk eventuelt maske og ørepropper.
Ikke se på klokken hvis du våkner om natten.
Lær deg en avspenningsteknikk. Bruk den ved oppvåkninger.
Sett av litt tid etter seinvakten hvor du tenker gjennom dine bekymringer og problemer. Unngå å ta med deg bekymringer og problemer til sengs.

Tåler du ikke sein-tidlig-vakter? Reduser dem

Djupedal har et ekstra tips:

– Om du kjenner at du ikke tåler denne typen vakter, er mitt råd å redusere dem. Ha færrest mulig av dem. Det er også gunstig for helsen generelt. Finn en arbeidsplass som har en turnus man tåler.

– Sykepleiere kan ta med forskningen din og vise den til sjefen?

– Absolutt. Arbeidsgiver ønsker friske og opplagte arbeidstakere. Og arbeidsmiljøloven krever faktisk minst elleve timer hvile mellom to vakter. Søvnige ansatte kan øke risikoen for feil og arbeidsulykker, og vi vet at sein-tidlig-vakter er knyttet til økt risiko for å skade seg selv, pasienter eller utstyr på jobb, sier Ingebjørg Louise Rockwell Djupedal.

– Målet må være å øke daglige hvileperioder til minst elleve timer mellom vaktene.

Les mer om sykepleiere, insomni og turnus: