Det er dit ingen sykepleiere drømmer om å komme:

Jobben du elsker, blir jobben som det kjennes ut som skal ta livet av deg. 

Hektiske dager og varierte arbeidsoppgaver har gradvis gått fra å gi energi, inspirasjon og mening til å bli et kaotisk mas som rir deg natt og dag, på og utenfor jobb. 

Mange kommer med gode råd: «Skru av hodet etter jobb». «Finn deg en hobby». «Ta en ting om gangen». «Tenk hvor heldig du er, du har jobb, og så i verdens rikeste land!».

Men akkurat hvor er den av-knappen for hodet?

Robotmodus

Kanskje blir du til slutt kynisk, distansert, kald til det hele. Du går inn til pasientene i robotmodus. Kjenner verken på omsorg eller empati. Den eneste distinkte følelsen er dårlig samvittighet, ispedd meningsløshet og en seig, utmattende desperasjon.

Nytt forsøk: Du skriker mentale beskjeder til deg selv om å ta deg sammen, «gønner på» enda litt. Det må da kunne gå an å få til denne jobben? Du har mestret det før.

Men det går bare saktere og saktere. Du surrer, glemmer og er treigere enn før.

Så en dag skjer det. Strategiene holder bare ikke lenger. I ettertid skal du høre dramatiske forklaringer på det du opplever nå: «Gikk på en smell». «Møtte veggen». «Utbrent».

Og ja. Det er dramatisk når det raser sammen, når du ikke klarer jobben eller livet ditt som før.

Psykiatrisk sykepleier Helga har sett det før

– Mm … riktig … veldig gjenkjennelig, sier Helga Timberlid Hundere når hun på telefon fra Sogndal får opplest beskrivelsen over.

Hun er psykiatrisk sykepleier og jobber til daglig ved Rask psykisk helsehjelp i Sogndal kommune.

– Ja, slik er det veldig ofte. Mange som kommer til Rask psykisk helsehjelp, forteller om akkurat dette. De har strukket seg i alle retninger, mens kroppen over tid har forsøkt å si fra.

Hundere har også holdt foredrag for sykepleiere om hvordan de kan håndtere negativt stress.

– Min erfaring, både som sykepleier og som terapeut, er at sykepleiere og andre helsearbeidere er spesielt utsatt for å bli utbrent. Man står i en emosjonelt belastende jobb. Det er mange tunge historier og skjebner å forholde seg til. Da er spørsmålet: Blir jobben du gjør, anerkjent? 

Den viktige anerkjennelsen

Hun snakker mer om akkurat det: anerkjennelse.

– Type anerkjennelse den enkelte trenger, handler om hva som dypest sett motiverer deg. Hva som motiverer, er individuelt, sier hun.

Det kan være indre verdier som et ønske om å gi god faglig helsehjelp eller et ønske om å bidra for noen andre.

– Blir det anerkjent når en jobber i et høyt tempo uten pause og likevel opplever at en ikke strekker til? Også ytre faktorer som lønn, rettledning, tid til faglig oppdatering og så videre er anerkjennelser, sier hun.

Høy emosjonell belastning og samtidig mangel på anerkjennelse er en gjenganger hun ser hos helsearbeidere som oppsøker Rask psykisk helsehjelp. 

Klumpen i magen

Ofte starter det snikende.

– De første symptomene er gjerne dårlig konsentrasjon. Man kan grue seg til å gå på jobb og gå med en «klump» i magen. Mye grubling og «indre feilsøking» over hvorfor man ikke strekker til verken på jobb eller hjemme, er vanlig, sier Helga Timberlid Hundere.

Etter hvert kan man bli likegyldig. Det kan også gå ut over relasjonene hjemme. Så kan skyldfølelsen for ikke å strekke til komme.

– En legger det dessverre kanskje på seg selv og tenker at det er ens egen feil at en har det slik, sier hun.

Utbrenthet: Et symptomkompleks

Torgeir Hoff Skavøy, leder for Norsk forening for allmennmedisin, forklarer det slik:

– Utbrenthet er en tilstand mer enn en medisinsk diagnose. Det er samlingen av symptomer hos pasienten som gjør at vi betegner det som utbrenthet, sier han og fortsetter:

– I det symptomkomplekset som beskrives ved utbrenthet, er det ofte symptomer som gjør at pasienten ikke er i stand til å jobbe som før. De må da ha delvis eller full sykmelding.

Se til forskning!

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har ikke noe direkte mål på om sykepleiere er i en særskilt risiko for utbrenthet, opplyser seniorforsker Tom Sterud.

– Vi vet likevel at sykepleiere ofte arbeider i yrker med høye emosjonelle og tidsmessige krav, og slike belastninger kan bidra til økt risiko for stress og psykisk utmattelse, skriver han i en e-post til Sykepleien.

Han mener et godt utgangspunkt er å rette innsatsen mot arbeidsmiljøfaktorer som forskning har dokumentert påvirker arbeidshelsen enten positivt eller negativt.

Sterud understreker at arbeidsgiver har ansvar for et forsvarlig arbeidsmiljø og trekker frem at støtte fra nærmeste leder, mulighet til å påvirke egen arbeidsdag, forutsigbare og avklarte forventninger samt tilstrekkelig bemanning og tid til restitusjon mellom vakter er eksempler på arbeidsmiljøfaktorer som kan være viktige for å forebygge utmattelse og stress.

Tre råd fra den psykiatriske sykepleieren

– Symptomer på utbrenthet er kjempeviktig å ta tak i, sier Helga Timberlid Hundere ved Rask psykisk helsehjelp i Sogndal. 

Hun har tre klare råd til dem som kjenner på dette:

1. Få deg selv på «to do»-lista»: Mange har en «to do»-liste. Hvor mange ganger har du deg selv på den lista? Skjerm tid til deg selv, om det så bare er en kort stund hver dag.
2. Tren på å sette grenser: Ja vel, det brenner på dass, men det er ikke alltid ditt ansvar. Å si ja til deg selv betyr å si nei til noe annet. Tren deg på å kommunisere dine grenser på en god og tydelig måte.
3. Litt og litt – sammen: Hvis du er sykmeldt, tenk at du skal gradvis tilbake. Søk støtte gjennom en medhjelper. Det kan være et psykisk helsetilbud, en venn eller fastlegen din. Prosjektet «utbrent» har tatt tid. Ta den tiden du trenger for å komme deg tilbake også. Det handler om å forebygge en ny utbrenthet. Alle vinner på at du bruker den tiden det tar. 

– Ingen sier det er lett. Derfor er medhjelperen så viktig, en som kan støtte deg til å ta riktige valg når ting er vanskelig. Men det går an å komme seg ut av det. Og spesielt i et omsorgsyrke er det å sette grenser en kjempeviktig øvelse.

Arbeidstilsynet: – Vårt viktigste råd går til arbeidsgivere

Gunn Robstad Andersen er seksjonsleder i Arbeidstilsynet.

– Har dere noen råd til sykepleiere for å unngå utbrenthet?

– Vårt viktigste råd går til arbeidsgivere i sektoren, svarer hun på e-post til Sykepleien.

– Arbeidsgivere må være bevisst sitt ansvar og følge opp. Arbeidsgivere har det overordnede ansvaret for at sykepleierne skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og gjennom det være beskyttet mot faktorer i arbeidet som kan føre til helseplager, skader eller i verste fall død, påpeker hun og viser til følgende:

• Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiver kartlegger potensielle kilder til helseskadelig stress og belastninger i arbeidet, risikovurderer disse og gjør tiltak for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
• Loven krever også at arbeidstakerne skal medvirke i dette arbeidet. 

Arbeidstilsynet: Råd til sykepleieren

VÆR TIDLIG UTE: Si ifra så tidlig som mulig ved belastninger og begynnende symptomer på utbrenthet. Da får arbeidsgiver mulighet til å følge opp og sette inn tiltak før det utvikler seg til sykdom eller utbrenthet.

FINN HJELPERNE: Bruk de ordningene som finnes på arbeidsplassen for å ta opp forhold som gjelder arbeidsmiljøet: verneombud, tillitsvalgt og arbeidsmiljøutvalg – og kople på bedriftshelsetjenesten.

Arbeidstilsynet: Råd til sjefen

LØFT BLIKKET: Arbeidsgiver og nøkkelpersoner i arbeidsmiljøarbeidet må løfte blikket utover den ene sykepleieren som sier ifra – det kan være flere som opplever arbeidssituasjonen som krevende. Kollektive, forebyggende tiltak er alltid å foretrekke før individuelle, reparerende tiltak.

HA DIALOG: Ledere bør ha jevnlig dialog med de ansatte om arbeidssituasjonen og følge opp signaler om at belastningen er høy. Involver verneombudet. Et arbeidsmiljø preget av god organisering og opplevelsen av kontroll og sosial støtte reduserer risikoen for psykisk utmattelse og andre uønskede konsekvenser.

Helsedirektoratet: Råd til sykepleiere for å unngå utbrenthet

Vi ba Helsedirektoratet om konkrete råd til sykepleiere for å unngå utbrenthet. Her er svaret:

1. Jevn arbeidsbelastning og gode rammer for arbeidet
2. Psykologisk trygghet, som gir rom for og en opplevelse av at det er lov å ta opp utfordringer
3. Medbestemmelse og forutsigbarhet – så langt det er mulig i en sykehushverdag
4. Ved høy arbeidsbelastning er det særlig viktig å legge til rette for at fritiden gir mulighet for å ta seg inn. Fysisk aktivitet og trening, for eksempel gåturer, yoga, svømming, styrke- eller kondisjonstrening ,frigjør endorfiner og reduserer stresshormoner.
5. Å være ute i naturen har en dokumentert beroligende effekt. Legg til rette for hvile og tilstrekkelig søvn. Å legge inn mikropauser i hverdagen er nyttig både i og utenfor jobb. Snakk med noen du stoler på om det som er utfordrende.