fbpx Korona: – Det er mangel på intensivsykepleiere vi frykter mest Skip to main content

Korona: – Det er mangel på intensivsykepleiere vi frykter mest

Sykepleier i smittevernklær

– Hvis du står «bedside» i åtte–ti timer uten å være sikker på om det er nok smittevernutstyr når neste pasient kommer, kan man bli usikker. Den usikkerheten er ikke god, sier faggruppeleder for intensivsykepleierne.

– Det er mangel på kvalifisert personell fremover vi frykter mest. Men også at det kan bli mangel på smitteutstyr, sier Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.

Helsedirektør Bjørn Guldvog bekrefter at mangel kan oppstå:

– Det er ikke nok smitteutstyr fremover i tid, sa han på en pressekonferanse i dag, 6. mars.

 – Vi trenger hjelp for å få mer utstyr til smittevern. Mer leveranser, eventuelt alternative løsninger på plass, sa Guldvog.

Lykke skjønner at sykepleiere og andre kan bli bekymret over manko på smitteutstyr.

– Hvis du står «bedside» i åtte–ti timer uten å være sikker på om det er nok smittevernutstyr når neste pasient kommer, kan man bli usikker. Eller du skal hjem til barna dine, eller besøke din mor. Den usikkerheten er ikke god, sier hun.

Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.

Kan gå 98 åndedrettsvern per pasient på en uke

Særlig åndedrettsvern vil bli mangelvare, ifølge Paula Lykke.

Hun lager et lite regnestykke og tar utgangspunkt i at et åndedrettsvern gir full beskyttelse i maks åtte timer:

– En intensivpasient trenger kanskje tre intensivsykepleiere ved sengen, tre skift i døgnet. Det blir ni åndedrettsvern på ett døgn bare på sykepleierne, konstaterer hun, og fortsetter:

– Så skal kanskje røntgenlegen, andre leger og pårørende innom pasienten. På en pasient på ett døgn kan det glatt gå 14 masker.

Det blir 98 på en uke per pasient.

– Hvis man tenker at det kan bli behov for 300 intensivsenger eller mer … Det er så store tall. Og antallet masker er en ting, men tenk på antallet personell?

(Les nederst i saken om mangel på åndedrettsvern på Haukeland sykehus.)

«Alle mann til pumpene»

– Derfor må det være mulig å kalle inn alle mann til pumpene på en effektiv måte. Jeg kjenner mange intensivsykepleiere som gjør andre ting enn å utøve sin spesialitet. Jeg er en av dem, sier Paula Lykke.

Hun viser til utbruddet av svineinfluensa i 2009:

– Det ble kjøpt inn medisinskteknisk utstyr for å øke kapasiteten. Også da manglet det kompetent personell.

– Problemet er at hvis ingen kan håndtere utstyret, er vi like langt. Man kan ikke trene opp hvem som helst. Hvis pasientene er så dårlige at de trenger respirator, trengs det annet medisinskteknisk utstyr i tillegg. Det er de situasjonene vi intensivsykepleiere er utdannet for å stå i. Det holder ikke med et treukers krasjkurs, sier Lykke.

Redd for panikk

– Hva er din aller største bekymring nå?

– At panikken skal spre seg, og at pågangen på intensivplasser blir for stor, sier Lykke, som tidligere har jobbet på intensivavdelingen på Aker sykehus.

– Det vanlige livet går jo sin vante gang. Det er like mange som ellers som får hjerteinfarkt, som krasjer i bil, som får sepsis. Koronautbruddet er et parallellunivers. En pasient med covid-19 er ikke annerledes enn andre pasienter på intensivavdelingen.

Foreløpig er ingen av de koronasmittede innlagt på norske sykehus.

– Hvem må ut, da, hvis de kommer?

– Dette vil være en medisinsk vurdering. slik det alltid er. Intensivavdelingene drifter alltid med beredskapssenger, for å være beredt på akuttpasienter, men ikke i så stort omfang som noen snakker om. Å ha akuttberedskap er dyrt, sier hun.

Vet ikke hvor intensivsykepleierne er

– Du er selv frikjøpt som faggruppeleder i 100 prosent stilling. Stiller du på gulvet hvis det blir behov?

– Hvis jeg blir innkalt, må jeg det, sier faggruppelederen.

– Har du lyst?

– Jeg er ikke noe redd for det, jeg frykter ikke koronaviruset.

– Problemet oppstår hvis koronasituasjonen eskalerer slik at alle landets intensivsykepleiere trengs, for vi har ingen nasjonal oversikt eller register over hvor de er.

Alle spesialsykepleiere har kun autorisasjon som sykepleier, på lik linje med alle andre sykepleiere, påpeker Lykke:

– I Helsepersonellregisteret står jeg bare oppført som sykepleier. Det fins ikke noe nasjonalt register over oss.

Det samme gjelder for eksempel operasjons- og anestesisykepleierne.

Har 3000 medlemmer

– Blir det behov for hurtig mobilisering, kan ikke myndighetene bare sende sms-er og kalle inn alle spesialsykepleiere. Hadde vi hatt et godt system, kunne vi det.

Hun viser til at det opp til arbeidsgiverne hvordan de vil registrere sine spesialsykepleiere.

– Intensivsykepleier er ingen beskyttet tittel.

Sykepleierforbundet, som ofte har påpekt mangelen på spesialsykepleiere, har heller ingen eksakt oversikt over antallet spesialsykepleiere.

– Men faggruppen din har kanskje en liste?

– Bare over dem som frivillig har meldt seg inn hos oss. Vi er bare 3000 medlemmer.

– Totalt da, hva tror du?

– Vet ikke, vi prøvde å telle da vi laget en rapport om spesialsykepleiere i 2017. Den gir bare en viss pekepinn. Vi måtte ringe rundt, sier Lykke.

– Vi var hos statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helsedepartementet for å snakke om det fremtidige behovet for spesialsykepleiere. Så de er klar over situasjonen, sier Lykke.

– Jeg kan ikke offentliggjøre faggruppens liste, på grunn av personvernet. Jeg kan ikke gå ut med hvem som er fagorganisert. Dette må myndighetene ta tak i.

I 2018 kom den nye personvernlovgivningen der kravene for å behandle personopplysninger ble innskjerpet.

Ikke lett å definere

Lykke tror heller ikke de enkelte sykehusene har oversikt over hvor mange intensivsykepleiere de har ansatt. Dessuten er det ikke alltid lett å definere hva som er en intensivavdeling.

– Nå ser vi viktigheten av å ha en spesialistgodkjenning, som vi lenge har ønsket oss. Da ville vi stått i et register. Vi må kunne mobilisere raskt, ser vi nå, når viruset sprer seg. Men vi vet altså ikke hvor sykepleierne er. Og hvilke kanaler skal man bruke hvis det blir krise?

Tyverier av utstyr

Munnbind er blitt ettertraktet og selges på Finn.no. Tyver har også vært på ferde på Rikshospitalet og forsynt seg.

– Nå har de begynt å låse inn munnbind på medisinrommet, forteller hun.

– I mangel på nasjonale retningslinjer, lager sykehusene sine egne, der gjenbruk kan være et alternativ. Men vi vet ikke hvor sikre metodene er hvis de ikke er prøvd ut. Jeg blir litt usikker. I utgangspunktet er ikke engangsutstyr å anbefale til flergangsvruk, sier Lykke.

På OUS har det for eksempel kommet ny rutine for gjenbruk av åndedrettsvern.

Den heter: Begrensning i bruk av åndedrettsvern ved truende forsyningssvikt

– Når legen, annet personell eller pårørende er ferdig med pasienten, skal han eller hun ta det av seg, legge det i en pose, skrive navn og dato og gjenbruke det, uten å desinfisere det, neste gang. Det skal visstnok være sikkert. Men er det det? lurer Lykke.

Haukeland: – Åndedrettsvern mangler mest

– Det er åndedrettsvern som mangler mest per nå, bekrefter kommunikasjonsrådgiver Camilla Crone Leinebø på Haukeland universitetssjukehus i en e-post.
– Det finnes en del til sammen i helseregionene og regner med at disse vil bli fordelt etter behov. Vi har også fått tak i noen ekstra som vi får i dag.

– Ellers er det vanskelig å vite om det vil mangle andre kritiske produkter for sykehusdriften fremover, men vi jobber kontinuerlig med å kartlegge vareforsyning, ha oversikt og tilgang på kritisk utstyr og varer, skriver hun i e-posten.

Hva gjør intensivsykepleierne? Hvor jobber de?

Se hvordan Riksrevisjonens beskriver de komplekse arbeidsoppgaver intensivsykepleiere kan ha:

Fact box
Intensivsykepleiere

Intensivsykepleiere er autoriserte sykepleiere med spesialisering i intensivsykepleie.

De behandler pasienter som er akutt, kritisk eller livstruende syke og er i en tilstand som kan endre seg raskt.

Mye av en intensivsykepleiers arbeid består i å kontinuerlig overvåke og pleie pasienter som har behov for dette for å opprettholde livsviktige funksjoner. Intensivsykepleiere jobber tett med andre i helsesektoren, som for eksempel anestesileger, fysioterapeuter, kirurger og liknende.

Intensivsykepleiere arbeider på mange ulike avdelinger på sykehus, for eksempel i akuttmottak og ved intensiv-, postoperativ-, overvåknings-, barneintensiv-, nyfødt- og brannskadeavdelinger.

Kilde: Riksrevisjonen

0 Comments

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.