– Klapp er visst det eneste sykepleierne får
Når situasjonen nå roer seg, bør man igjen sørge for å ivareta sykepleierne. Dessverre tilsier virkeligheten noe annet.
Sykepleiere er den siste tiden løftet frem som en av de store heltene i møte med pandemien. De sykeste pasientene ligger på intensivavdeling, og kapasiteten ved intensivavdelingene – både hva gjelder utstyr og intensivsykepleiere – har vakt nasjonal bekymring.
Retningslinjer for intensivmedisin i Norge tilsier at alle sykepleiere ved intensivavdeling bør være intensivsykepleiere. I pandemisituasjonen har også anestesi- og operasjonssykepleiere, og også sykepleiere uten videreutdanning, fått opplæring på intensiv. Karen Brasetvik skriver i lokalavisa Fredriksstad Blad 29. april om arbeidsgiveres vett og uvett i krisetider. Saken er også formidlet på Sykepleien.no. Denne bør leses!
Hverdagen snudd på hodet
Hverdagen er snudd på hodet for alle – i hele samfunnet. Helsepersonell må i tillegg møte ekstra smitterisiko daglig. De har stått på som helter de siste seks ukene med å få på plass nye rutiner, nye prosedyrer og opplæring i nye funksjoner.
I tillegg har de måttet leve med redselen for egen, kollegers og helsen til sine nærmeste. Noen steder får sykepleiere risikotillegg eller ulempetillegg, andre steder ikke. Noen steder får vikarer mer enn dobbelt så mye betalt for ugunstige vakter enn fast ansatte. Det burde være opplagt for alle at dette er en stor belastning.
Fremdeles stor belastning
Nå er svært få pasienter innlagt med covid-19. Da burde minstekravet være at man reduserte belastningen på helsepersonell så godt det lar seg gjøre. Så viser det seg at det motsatte skjer! For det første skal man nå få unna den elektive køen som har hopet seg opp. I tillegg skal man være beredt på at en ny «bølge» smittede kommer.
Dette innebærer at sykepleiere flere steder fremdeles går i «koronaturnus». Dette innebærer arbeid med vakter annenhver helg, 70 prosent vaktbelastning og ferie på tidspunkt avdelingen bestemmer (dette kan da for småbarnsforeldre innebære utenom skolens ferier).
Uforsvarlig stort press
Det skal sies at dette kan gjelde fler enn sykepleiere, men nå er det akkurat i denne gruppen jeg har flest kontakter. Likeledes kan det hevdes at sykepleiere burde være takknemlige for at de har en jobb å gå til og ikke står i fare for å bli permittert. Likevel er det uforsvarlig å utøve så stort press på en gruppe når det ikke lenger er påkrevd. På den måten risikerer vi at disse viktige sykepleierne selv bli syke av belastningen. Hvem skal gå på jobb for oss så vi kan være hjemme da?
Som så mange har påpekt: sykepleiere fortjener mer enn klapp. Og nå er tiden for å påpeke det.
