Heia førstelinjeledere!

Gjennom årene som sykepleier, spesialsykepleier og forsker har jeg fått god støtte av min nærmeste leder. Først som tilrettelegger for praksis under videreutdanning og deretter hans positive innstilling til fagutviklings- og forskningsarbeid og master- og doktorgradsløp.

I etterkant er den samme lederen like positiv til initiering av forskningsprosjekter i avdelingen på et sykehus med større pasienttilgang enn kapasitet og stadig økende krav om effektivitet og «produksjon». 

Ledere møter forventninger både fra toppledelsen og de ansatte

Forskning viser til den utfordrende rollen førstelinjeledere har, i en skvis mellom ledelse over seg og sine ansatte. Ledere har betydning for fagutvikling, tilrettelegging for praksisoppfølging av studenter, utvikling av ikke-tekniske ferdigheter, debrifing og oppfølging av ansatte etter uønskede hendelser, prosedyreoppdatering og mye mer … Listen er lang.

Disse lederne møter dessuten forventninger fra toppledelsen om å levere resultater i henhold til budsjett, produsere i henhold til forventet omfang og gjennomføre jobben effektivt med høy kvalitet.

De ansatte forventer tilrettelagt turnus, oppfølging ved sykefravær, en plan for fagutvikling og kvalitetsforbedring, «å bli sett» og gjerne også at lederen er synlig i avdelingen, eller aller helst praktiserer der selv for å «kjenne hvor skoen trykker».

Kristin Haugen påpekte i sin masteroppgave at ledere hun hadde intervjuet ledet mellom tretti og seksti personer i ulike stillingsstørrelser som også kunne være lokalisert på flere tjenestesteder.

Vanskelige lederoppgaver ble beskrevet som tilrettelegging av den enkeltes arbeidshverdag, å løse konflikter mellom medarbeidere samt å korrigere personalets holdninger og atferd. I tillegg har vi ansatte ulike individuelle meninger og behov, og det kan vanskelig gjøres at alle er enige i en avgjørelse. Er det mulig for en leder å oppfylle alle disse forventningene?

Sykepleieledelse er et eget fag

Norsk Sykepleierforbunds (NSF) landsmøte 4.–8. november 2019 vedtok revidert prinsipprogram og innsatsområder. Det ble fremmet forslag om og vedtatt at sykepleietjenesten skal ledes av sykepleiere. I Førde ble det sommeren 2019 ansatt en ingeniør som nærmeste leder ved anestesiavdelingen. Leder av Anestesisykepleierne NSF, Therese Finjarn, uttalte sterk bekymring for dette.

Hun anslo at 90 prosent av arbeidet i denne stillingen er fagledelse, og at «det handler om å sette sammen team, sørge for at dagen sklir, at vi har apparatur og medisiner. Det er en person som må være til stede i den daglige driften, og bistå ved vanskelige etiske avveininger». Videre påpekte Finjarn at «en som ikke har fagkompetanse, vil for eksempel ikke kunne vekte økonomiske prioriteringer opp mot hverandre for å få best utfall for pasientene».

På landsmøtet møtte jeg en rekke flinke sykepleieledere, blant andre Liv Heidi Brattås Remo, som er leder ved legevakten i Drammensregionen. Hun påpekte med stor overbevisning hvor viktig hennes bakgrunn som sykepleier er for «å jobbe målrettet og strategisk for å fremme og utvikle sykepleiefaget, og for å bedre sykepleiernes lønns- og arbeidsforhold».

Hun vet hva som er viktig for å ivareta både ansatte, pasienter, pårørende og annet helsepersonell – fordi hun er sykepleier selv. Ledelse er et eget fag. Sykepleieledelse er også et eget fag. Det viser vedtaket fra landsmøtet. 

Førstelinjeledere: Dere spiller en utrolig viktig rolle i utviklingen av fremtidens sykepleietjeneste. Takk for den viktige jobben dere gjør!