fbpx Oppgaveglidning kan gi bedre helsetjenester Hopp til hovedinnhold
Sykepleien Homepage
  • Nyheter
  • Fag
  • Forskning
  • Meninger
  • Blogg
  • Tema
  • Student
  • Stillinger
  • Kurs
Annonse
Annonse
Fagutvikling Publisert 14.05.2020

Oppgaveglidning kan gi bedre helsetjenester

Bilde av sykepleier og pasient.
NYE UTFORDRINGER: Sykepleiere kan i fremtiden overta arbeidsoppgaver som leger gjør i dag. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Helsearbeidere kan overta oppgaver fra andre helsearbeidere. Oppgaveglidning kan true hierarkier, men også føre til bedre pasientbehandling.

Hovedbudskap

Antallet personer som har behov for helsetjenester, overstiger kapasiteten i helsesektoren. Vi mangler helsefagarbeidere, sykepleiere, spesialsykepleiere og leger. Mangelen vil tilta i årene som kommer. Løsningen kan være oppgaveglidning i vid forstand. Denne artikkelen setter søkelys på hvordan helsepersonell kan se på oppgaveglidning som en verdsatt ressurs, fremfor en trussel.

  • Arbeidsmarked
  • Helsetjeneste
  • Sykepleie

Statistisk sentralbyrås framskrivinger viser at etterspørselen etter ulike grupper helsepersonell øker i årene frem mot 2035 (1). Utdanning og ansettelse av både leger, sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, bioingeniører, radiografer, tannpleiere og psykologer har vært på bekostning av andre grupper – i de fleste tilfeller helsefagarbeidere og andre med lavere utdanning.

Likevel utdannes det altfor få sykepleiere, spesialsykepleiere, bioingeniører, radiografer, vernepleiere, jordmødre, ergoterapeuter, helsefagarbeidere og helse- og tannhelsesekretærer. Norsk helsevesen har i økende grad blitt avhengig av at utenlandske leger, sykepleiere og helsefagarbeidere jobber i Norge. (1).

Hva er oppgaveglidning?

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer oppgaveglidning (task shifting) som:

 «A process of delegation whereby tasks are moved, where appropriate, to less specialized health workers. By reorganizing the workforce in this way, task shifting presents a viable solution for improving health care coverage by making more efficient use of the human resources already available and by quickly increasing capacity while training and retention programmes are expanded.» (2)

I situasjoner hvor for eksempel en lege, en sykepleier eller en helsefagarbeider anser det som hensiktsmessig flyttes oppgaver til mindre spesialisert helsepersonell.

Keisersnitt og andre kirurgiske inngrep har i lavressursland blitt utført av ikke-spesialisert helsepersonell.

Internasjonalt har en tilnærming til mangelen på kvalifisert helsepersonell vært å benytte ikke-spesialister til å utføre prosedyrer som tradisjonelt har vært utført av spesialister.

Keisersnitt og andre kirurgiske inngrep har i lavressursland blitt utført av ikke-spesialisert helsepersonell (3). 

Ikke alle vil ha endringer

Diskusjonene mellom Norsk Sykepleierforbund og Den norske legeforening omkring den nyetablerte masterutdanningen med planlagt spesialistgodkjenning av allmennsykepleiere er et eksempel på hvordan slik oppgaveglidning kan skape massive diskusjoner. Legeforeningen har varslet sin bekymring for hvilken rolle og hvilke oppgaver spesialistsykepleierne skal inneha (4).

Tilsvarende diskusjoner har gått for skjæringspunktet av oppgavefordeling mellom andre helsepersonellgrupper, som for eksempel mellom spesialsykepleiere og sykepleiere og mellom sykepleiere og helsefagarbeidere.

Oppgaveglidning kan true hierarkier

Oppgaveglidning kan true eksisterende hierarkier. I en artikkel skrevet av Europakommisjonen, hevder de at kunstige begrensninger, og hva enkelte profesjonsgrupper kan gjøre, ofte er basert på å opprettholde en profesjons dominerende rolle heller enn hva som tjener pasienten best (5).

Det kan kreve stor innsats å få til endringer.

Kunstige begrensninger kan for eksempel dreie seg om hvem som kan utføre et sårstell, eller hvem som kan legge inn et sentralvenøst kateter. Oppgavefordeling blir forankret på ledernivå og også av lover og regler, og dermed kan det kreve stor innsats å få til endringer i forhold til hvem som skal utføre spesielle handlinger.

Hva viser forskningen?

Europakommisjonen har etablert Expert Panel on effective ways of investing in Health (EXPH) som publiserte rapporten «Task shifting and health system design: the rational re-distribution of tasks among health workforce teams» i 2019 (2). Rapporten presenterer ulike utfordringer knyttet til oppgaveglidning, samt oppsummert forskning som viser til resultater av slik oppgaveglidning.

Studier viser til en sammenheng mellom reduksjon av andelen kvalifiserte sykepleiere, oppgaveglidning til «helseassistenter» og lavere kvalitet på pleien. Dette kan vekke bekymring (6). En studie utført i seks europeiske land fant at det å erstatte en kvalifisert sykepleier med en assistent for hver 25. pasient var assosiert med en økning på 21 prosent i mortalitet (7).

Sykepleierne brukte lengre tid på konsultasjoner, ga mer informasjon og kalte pasientene inn til kontroll oftere enn legen.

Likevel finnes det også en rekke studier som viser det motsatte:

En Cochrane-review identifiserte 16 studier hvor sykepleier erstattet lege i primærhelsetjenesten (8). Studiene fant ingen forskjeller mellom sykepleier og lege med hensyn til helseutfall, pasientforløp, ressursutnyttelse eller kostnader. Fem studier fant sågar at pasienten rapporterte høyere tilfredshet med sykepleierne i primærhelsetjenesten, fordi sykepleierne brukte lengre tid på konsultasjoner, ga mer informasjon og kalte pasientene inn til kontroll oftere enn legen.

Tilsvarende funn er rapportert i reviewer hvor forskere så på sykepleier versus lege ved behandling av blant annet pasienter med astma (9), gynekologisk kreft (10), diabetes (11), geriatrisk akutt mottak (12, 13) eller ved høyt blodtrykk (14).

Det finnes ulike typer oppgaveglidning

Hvilke oppgaver som «glides», og mellom hvilke helsepersonellgrupper varierer – ikke bare internasjonalt, men også nasjonalt. Et eksempel er forskjellen på hvilke medikamenter ambulansepersonell får administrere i ulike deler av landet. Noen steder setter sykepleiere nerveblokader i akuttmottak hos pasienter med hoftebrudd (15), andre steder får ikke pasientene dette tilbudet i det hele tatt. Usystematisk oppgaveglidning kan dermed medføre nasjonale, geografiske forskjeller, som er i strid med norsk lovverk.

Sibbald og medarbeidere (16) beskriver ulike typer av oppgavegliding:

  • Oppgaveglidning ved å utvide rollen eller ferdighetene til en gruppe profesjonelle. For eksempel kan sykepleiere i akuttmottak læres opp til å legge smertestillende blokader ved hoftebrudd.
  • Oppgaveglidning ved å erstatte eller å delegere oppgaver. Dette gjøres ved å utveksle en type arbeid fra en profesjon til en annen, eller ved å bryte opp tradisjonelle profesjonsinndelte oppgaver. Et eksempel er at sykepleiere legger inn venekateter eller urinkateter, som tidligere var en legeoppgave.
  • Oppgaveglidning ved å etablere nye funksjoner eller arbeidsoppgaver. Dette kan gjøres ved å introdusere en ny profesjon eller teknologi. Et eksempel er «Pilly», som er en digital dispenser som deler ut medikamenter til pasienter i hjemmet.

Oppgaver kan «glides» fra helsearbeidere til pasienter eller pårørende, til maskiner/teknologi og til andre helsearbeidere. Rapporten fra EXPH presenterer studier hvor sykepleiere utfører legeoppgaver, farmasøyter utfører sykepleier- og/eller legeoppgaver, hvor teknologi benyttes istedenfor personell og hvor pasientene selv ivaretar eget helsebehov (5).

En oppgave må ivaretas av rett person

De steder oppgaveglidning har blitt evaluert ser man som oftest positive resultater. Likevel er disse avhengig av kontekst, og man kan ikke bare anta at det som fungerer i en situasjon, automatisk kan overføres til en annen. Helsetjenesten må sikre at oppgaver ivaretas av den mest hensiktsmessige helsearbeideren for å forbedre pasientomsorgen.

Endring er ofte vanskelig for helsearbeidere. De som involveres i endringen, må overbevises om rasjonale for å endre, og støttes under implementering av oppgaveglidningene (5).

Oppgavegliding kan med fordel innføres på alle nivåer.

Det finnes lite evidens som styrker viktigheten av den rigide oppgavefordelingen som eksisterer i dag mellom ulikt helsepersonell. Oppgaveglidning kan med fordel innføres på alle nivåer. Innføring av oppgaveglidning forutsetter adekvat trening og støtte, i tillegg til tett samarbeid og informasjonsdeling mellom helsepersonell.

Europakommisjonen anbefaler økt satsing på forskning på oppgaveglidning i flere land, mellom flere grupper helsepersonell og i flere ulike kontekster (5).

Konklusjon

Oppgaveglidning kan være løsningen på fremtidens helsetjenesteutfordringer. Inkludert i dette er også pårørende, pasient- og brukermedvirkning i helsetjenesten samt teknologi. Beslutningstakere må engasjere sykepleiere, leger og annet helsepersonell ved planlegging og implementering av oppgaveglidning. Dette må utdanningsinstitusjonene ivareta allerede ved planlegging av innhold i utdanningene.

For å redusere rollekonflikter må profesjonene definere funksjons- og ansvarsområder (3). Det finnes utstrakt evidens som taler for oppgaveglidning, og som gir anbefalinger for hvordan dette kan gjennomføres slik at det sikrer kvalitet og samarbeid mellom helsepersonell (2, 5).

Referanser

1.        Statistisk sentralbyrå. Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035. Oslo: SSB; 2019.

2.        Verdens helseorganisasjon. Task shifting: Global recommendations and guidelines. Genève: WHO; 2008.

3.        Meara JG, Leather AJ, Hagander L, Alkire BC, Alonso N, Ameh EA, et al. Global Surgery 2030: evidence and solutions for achieving health, welfare and economic development. Lancet. 2015;386(9993):569–24.

4.        Fonn M. Legepresidenten: Vil vite om spesialistsykepleierne skal diagnostisere. Sykepleien. 13.08.2019. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2019/08/legepresidenten-vil-vite-om-spesialistsykepleierne-skal-diagnostisere (nedlastet 03.03.2020).

5.        Europakommisjonen. Task shifting and health system design. Report of the expert panel on effective ways of investing in health. Luxembourg: Publications Office of the European Union; 2019.

6.        Sloane D, Smith H, McHugh M, Aiken L. Effect of changes in hospital nursing resources on improvements in patient safety and quality of care: a panel study. Med Care. 2018;56(12):1001–8.

7.        Aiken L, Sloane D, Griffiths P, Rafferty AM, Bruyneel L, McHugh M. Nursing skill mix in European hospitals: cross-sectional study of the association with mortality, patient ratings, and quality of care. BMJ Qual Saf. 2017;26(7):559–68.

8.        Laurant M, Reeves D, Hermens R, Braspenning J, Grol R, Sibbald B. Substitution of doctors by nurses in primary care. Cochrane database Systematic Rev. 2005;(2):CD001271.

9.        Kuethe MC, Vaessen-Verberne AAAPH, Elbers RG, Van Aalderen WMC. Nurse versus physician-led care for the management of asthma. Cochrane Database Syst Rev. 2013;(2):CD009296.

10.      Cook O, McIntyre M, Recoche K, Lee S. Experiences of gynecologic cancer patients receiving care from specialist nurses: a qualitative systematic review. JBI Database Syst Rev Implement Rep. 2017;15(8):2087–112.

11.      Wilson M, Chen H, Wood M. Impact of nurse champion on quality of care and outcomes in type 2 diabetes patients. Int J Evid Based Healthc. 2019;17(1):3–13.

12.      Malik M, Moore Z, Patton D, O'Connor T, Nugent LE. The impact of geriatric focused nurse assessment and intervention in the emergency department: A systematic review. Int Emerg Nurs. 2018;37:52–60.

13.      Karimi-Shahanjarini A, Shakibazadeh E, Rashidian A, Hajimiri K, Glenton C, Noyes J, et al. Barriers and facilitators to the implementation of doctor-nurse substitution strategies in primary care: a qualitative evidence synthesis. Cochrane Database Syst Rev. 2019;(4):CD010412.

 14.     Anand T, Joseph L, Geetha A, Prabhakaran D, Jeemon P. Task sharing with non-physician health-care workers for management of blood pressure in low-income and middle-income countries: a systematic review and meta-analysis. Lancet Glob Health. 2019;7(6):e761–71.

15.      Fonn M. Sykepleier setter anestesi for raskere smertelindring. Sykepleien. 18.04.2016. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2016/04/sykepleier-setter-anestesi-raskere-smertelindring (nedlastet 03.03.2020).

16.      Sibbald B, Shen J, McBride A. Changing the skill-mix of the health care workforce. J Health Serv Res Policy. 2004;9(1):28–38.

Les også:
  • Sykepleiere gjør legeoppgaver minst like bra som leger
Likte du artikkelen? Gi et hjerte og del
Opp
35
Lilli N. Spæren
,  
spes.sykepleier
 
|  27.02.2021

Oppgaveglidning kan gi bedre helsetjenester

Hvis man er heldig så kan oppgaveglidning gi bedre helsetjenester, men dette er vel ikke et kunnskapsbasert fakta? Hvis man derimot skal sikre at pasienten får best mulige helsetjenester, så er sannsynligheten høyere for dette gjennom en kunnskapsbasert hierarkisk modell. Som pasient og pårørende vil jeg være trygg på å få den beste hjelpen, og ikke noe som bare er godt nok fordi det kun handler om å få utført et håndverk. Jeg mistenker denne modellen for ikke å være pasientorientert, men istedet være opptatt av å gjøre alle helsearbeidere mer eller mindre like og like viktige. Hierarkiet har mange fordeler fordi det er tydelig hvem som har hvilken kompetanse, samt hvor hovedansvaret også hviler. Men denne modellen er nok ikke politisk korrekt for tiden, og det i seg selv burde få fagpersoner til å stille kritiske spørsmålstegn.

  • Svar

Skriv ny kommentar

Annonse
Annonse
Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
Førsteamanuensis Sykehuset Østfold og Høgskolen i Østfold
10.4220/Sykepleiens.2020.80852
Sykepleien 2020;108(80852):(e-80852)
Last ned artikkelen (pdf, 80.99 KB)
Kommenter artikkel

Ledige stillinger

Flere ledige stillinger

2 ledige sykepleierstillinger

Leka

Psykiatrisk sykepleier

Oslo

Sykepleier

Oslo

Miljøterapeut/sykepleier i turnus

Sandvika

Sykepleiere/kreftsykepleiere

Tromsø

To sykepleiere søkes

Bodø

Ledige sykepleierstillinger

Øksfjord

Rådgivere Viken fylkeskontor

Oslo

Seksjonsleder

Sandvika

Psykiatrisk sykepleiere

Fekjær

Kreftsykepleier ØNH

Tromsø

Psykiatrisk sykepleier

Modum

Cochrane Publisert 28.08.2019

Hvordan oppleves oppgaveglidning?

Illustrasjonen viser en lege som sier følgende til en sykepleier, som triller en dame i rullestol: "Får ikke tid til å ta hele visitten. Kan ikke du bare ta resten av runden"?
SYKEPLEIERE TAR PÅ SEG LEGEOPPGAVER: Legene satte pris på å samarbeide med sykepleierne når det reduserte deres egen arbeidsmengde. Foto: Lene Ask

Pasienter, leger og sykepleiere ser ut til å akseptere at sykepleiere gjør oppgaver som vanligvis gjøres av leger for å kunne tilby viktige helsetjenester.

  • Oppgaveglidning
  • Oppgaveforskyvning
  • Legeoppgaver

Det avhenger imidlertid av hvilke typer oppgaver som forskyves. Sykepleiere som tar på seg ekstraoppgaver, ønsker respekt fra og samarbeid med leger. Nok ressurser, gode henvisningssystemer, erfarne ledere, klare roller, tilfredsstillende lønn, opplæring og veiledning er også trukket frem som viktige suksesskriterier. Det viser en ny, kvalitativ Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles forskning om ett tema. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet kvalitative studier som har undersøkt følgende forskningsspørsmål: Hva er helsepersonells, pasienters og andres synspunkter og erfaringer når det gjelder forskyvning av oppgaver fra leger til sykepleiere i primærhelsetjenesten? Hva slags faktorer mener de kan påvirke innføringen av oppgaveglidning i praksis?

Funnene, som vi kan ha middels til stor tillit til, viser følgende

  • Pasientene i mange av studiene visste lite om hva de kunne forvente av en sykepleier, og hadde forskjellige synspunkter på hvilke tjenester sykepleiere bør levere. De foretrakk leger når oppgavene var mer «medisinske», men aksepterte at sykepleiere sto for forebyggende tjenester og oppfølging. Legene i de fleste studiene foretrakk også at sykepleierne konsentrerte seg om «ikke-medisinske» oppgaver. Sykepleierne selv mente at de var kompetente til og komfortable med å levere et bredt spekter av oppgaver. Disse oppgavene var hovedsakelig knyttet til forebyggende eller helsefremmende arbeid.
  • Pasientene i de fleste studiene mente at sykepleierne var lettere tilgjengelige enn legene. Legene og sykepleierne så også på flytting av oppgaver og mer samarbeid som en måte å bedre tilgangen til, kvaliteten på og kontinuiteten av tjenestene.
  • For sykepleierne var legenes tillit til og aksept av sykepleierne, samt et nært samarbeid dem imellom, viktige i utformingen av sykepleierrollen. Sykepleiere som jobbet alene, fant det noen ganger vanskelig å kommunisere med legene.
  • Sykepleierne mente at de utviklet nye ferdigheter når de tok på seg nye oppgaver, men ønsket seg mer og bedre opplæring. De mente at det ville øke ferdighetene, jobbtilfredsheten og motivasjonen deres. Det ville også gjøre dem mer uavhengige.
  • Sykepleierne som tok på seg legeoppgaver, så på det som en mulighet til personlig utvikling. Større respekt for sykepleierne og bedre kvalitet på omsorgen de kunne tilby pasientene, ble også trukket frem. Bedre arbeidsforhold og økonomiske insentiver motiverte sykepleiere til å ta på seg nye oppgaver. Legene satte pris på å samarbeide med sykepleierne når det reduserte dere egen arbeidsmengde.
  • Legene og sykepleierne fremhevet nok ressurser, som personell og utstyr, gode henvisningssystemer, erfarne ledere, klare roller og god nok opplæring og veiledning som viktige suksesskriterier. Disse kriteriene ble imidlertid ikke alltid opplevd som oppfylt. De pekte også på den store mengden med dokumenter som måtte fylles ut når oppgaver ble forskjøvet fra leger til sykepleiere.

Bakgrunn

Mange mennesker får ikke de helsetjenestene de trenger på grunn av knappe helseressurser – ikke minst mangel på helsepersonell. Myndighetene i flere land prøver ut forskjellige løsninger for å ordne dette problemet. Én mulig løsning kan være å gjøre om på fordelingen av oppgaver mellom helsepersonell, såkalt oppgaveglidning eller oppgaveforskyvning ( task shifting på engelsk).

Slik oppgaveglidning kan muligens også redusere den store arbeidsmengden leger i mange land har.

Å overføre ansvar og oppgaver fra leger til annet helsepersonell, slik som sykepleiere, kan være én måte å øke tilgangen til viktig behandling og tjenester på. I tillegg til at legene blir mer tilgjengelige for pasientene, kan slik oppgaveglidning også muligens redusere den store arbeidsmengden leger i mange land har.

I denne kvalitative Cochrane-oversikten undersøkte forfatterne hvordan slik oppgaveglidning blir oppfattet, og hva slags erfaringer helsepersonell, pasienter og andre har – samt faktorer de tror kan påvirke innføringen av oppgaveglidning.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser frem til juni 2018 og fant 66 kvalitative studier. Elleve av disse var fra lav- og mellominntektsland, mens 55 var fra høyinntektsland.

Denne oversikten er knyttet til en annen Cochrane-oversikt som vurderer effekten av oppgaveforskyvning fra leger til sykepleiere:  Nurses as substitutes for doctors in primary care

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte. (Les mer: Cochrane Consumer Network.)

Arbeidet med å utvikle og gjennomføre Cochrane-oversikten ble støttet av den norske Effective Practice and Organisation of Care (EPOC)-satellitten. EPOC mottar støtte fra Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid via Folkehelseinstituttet.

Referanse

Karimi‐Shahanjarini A, Shakibazadeh E, Rashidian A, Hajimiri K, Glenton C, Noyes J, Lewin S, Laurant M, Colvin CJ. Barriers and facilitators to the implementation of doctor‐nurse substitution strategies in primary care: a qualitative evidence synthesis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 4. Art. No.: CD010412. DOI: 10.1002/14651858.CD010412.pub2

Les hele Cochrane oversikten her:  Barriers and facilitators to the implementation of doctor‐nurse substitution strategies in primary care: a qualitative evidence synthesis

Les mer
Claire Glenton
Forsker Område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet
Marita S. Fønhus
Seniorforsker Område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet
Last ned artikkelen (pdf, 91.85 KB)
Annonse
Annonse
Bildet viser en naiv humoristisk tegning av en mann og en kvinne med et større-enn-tegn mellom seg. Tegnet er plassert i favør av mannen. At mannen er større enn kvinnen.

– Blir sykepleiere i høyere utdanning diskriminert? spør Ann-Chatrin Leonardsen

Innspill

Sverige: Halvparten av intensivpasientene fikk pasientskader

Nyheter
Bildet viser en kvinne med munnbind

Videreutdanning: – Jeg føler meg dårlig ivaretatt, skriver sykepleieren som tar videreutdanning

Innspill
Bildet viser Stig Harthug

Svært få sykehusansatte takker nei til koronavaksine

Nyheter

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

Nyheter
Illustrasjonen viser en sykepleier med en sprøyte.

Quiz: Hva kan du om anafylaksi?

Nyheter
Annonse
Annonse

Passer på så barna ikke går under radaren 

Nyheter
Bildet viser en helsearbeider som gir en ferdig opptrukket koronavaksine til en annen helsearbeider.

– Svært sjelden med anafylaktiske reaksjoner på vaksiner

Nyheter

Gjengjeldes det mot varslere på Nesodden?

#ytringsfrihet

Bildet viser en liten datter på fanget til mora. Dattera gjør high five med en helsesykepleier som sitter overfor dem

Tidlig identifisering av barn som stammer – en spørreundersøkelse av helsesykepleieres vurderinger

Forskning
Annonse

Ledige stillinger

Flere ledige stillinger

2 ledige sykepleierstillinger

Leka

Psykiatrisk sykepleier

Oslo

Sykepleier

Oslo

Miljøterapeut/sykepleier i turnus

Sandvika

Sykepleiere/kreftsykepleiere

Tromsø

To sykepleiere søkes

Bodø

Ledige sykepleierstillinger

Øksfjord

Rådgivere Viken fylkeskontor

Oslo

Seksjonsleder

Sandvika

Psykiatrisk sykepleiere

Fekjær

Kreftsykepleier ØNH

Tromsø

Psykiatrisk sykepleier

Modum

– Psykologen min kaller det dissosiasjon. Jeg kaller det bare vondt, skriver Eline Skår

Innspill
Ann Karin Swang, faggruppeleder, helsesykepleier

Rapport om helse­sykepleiere: – Vi har kommet inn i en ond sirkel

Nyheter
Anna Willman, Karlstads Universitet

Tøft møte med arbeidslivet for svenske sykepleiere

Nyheter
Annonse
Annonse
Bildet viser en sykepleier som sjekker en ferdig fylt vaksine fra Pfizer/Biontech.

Lanserer nasjonal opplæring i koronavaksinering

Nyheter
Bildet viser sykepleiere som snur en intensivpasient til mageleie

Komplikasjoner ved mageleie for covid-19-pasienter kan forebygges

Fagutvikling
Sykepleier Rita Monroe på Moss sykehus overvåker pasienter på intensivavdelingen..

Flere sykehus har ikke varslet om dødsfall etter koronasmitte

Nyheter
Tegnehanne stripe 68

I disse helseyrkene var det flest koronasmittede i 2020

Nyheter

Hver femte ansatt i Helse-Norge vaksinert – ingen på de private sykehusene

Nyheter
Bildet viser oksykodon-tabletter

Jordmor ble dømt til ubetinget fengsel for å ha stjålet medisiner

Nyheter

– Er desentralisert sykepleierutdanning et stebarn hos Nord universitet? spør Høyre-politikeren

Innspill
Bildet viser et barn som ser på et nettbrett sammen med sin far

Barn med epilepsi får delt sine erfaringer med EpiSnakk

Fagutvikling
Nina Markendahl paserer grensa

Utmattende grense­pendling tærer på svenske sykepleiere i Norge

Nyheter
Bildet viser studentlederen i NSF, Edel Marlèn Taraldsen.

– Sykepleierutdanningen faller mellom to departementer, skriver studentlederen i NSF

Innspill
Bildet viser Ørjan Kristensen

Fant pasient død hjemme og ble digital prosedyregründer

Nyheter
bildet viser en som blir vaksinert

Flere får anafylaksi etter koronavaksine

Nyheter
Bildet viser sykepleiere som holder flagg.

20. februar i Italia: En årlig dag for å ære helsepersonell

Nyheter
Bent Høie (H) leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

– Vi trenger flere intensivsykepleiere, ikke færre, skriver helseministeren

Innspill
Bildet viser Andrea Stoltenberg og Hege Kristine Dalen

Skal studere hvordan helsepersonell i frontlinjen har det psykisk

Nyheter
Illustrasjonen viser en sykepleier.

Quiz: Hva indikerer det når noe slutter på -itt?

Nyheter

Blogg

Alle blogginnlegg
  • – Koronatiltak – er det tilfeldighetene som rår?

    Bilde av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
    Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
  • Hvordan kan vi berømme dagens regjering for corona-håndteringen?

    Bilde av Anne Merete Hage
    Anne Merete Hage
  • – Er det nødvendig med erfaring før opptak til masterstudier?

    Bilde av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
    Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
  • Om Sykepleien
    Kontakt redaksjonen Send inn artikkel / forfatterveiledninger Personvernpolicy for Sykepleiens nettsider
  • Annonsering
    Kontakt markedsavdelingen Annonser
  • Stillinger
    Ledige stillinger
  • Blader
    Sykepleien Forskning Faggruppeblader
Ansvarlig redaktør: Barth Tholens, tlf. 40852179
Sykepleien utgis av Norsk Sykepleierforbund og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær varsom plakaten. Sykepleien er nettsted for 110.000 sykepleiere.
Til toppen