Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
Professor, forsker og forbundsstyremedlemHøgskolen i Østfold og Universitetet i Sørøst-Norge, Sykehuset Østfold og Norsk Sykepleierforbund Send e-postPh.d.
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som professor, forsker og forbundsstyremedlem:
Slik bidrar sykepleiere til beredskapen i Arktis
Samfunnsstrukturen på Svalbard gjør helseberedskap krevende. Longyearbyen sykehus håndterer både akutte situasjoner og daglige helsetjenester.
Frivillighet kan redde liv ved hjertestans
Frivillighet kan være nøkkelen til en mer bærekraftig helse- og omsorgssektor i fremtiden. LHLs prosjekt «Hjertesikker sone» viser hvordan lokale initiativ kan redde liv og styrke beredskapen i norske lokalsamfunn.
Lær av andres feil når det gjelder sykelønnsordninger
Erfaringene fra Sverige viser at kutt i sykelønnsordningen rammer dem som har minst. Likevel vil flere norske partier stramme inn på retten til full lønn under sykdom.
Sykepleiere trenger hjelp til å takle psykiske belastninger
De opplever ofte belastende situasjoner som kan gi psykiske utfordringer. Utdanningen bør legge vekt på å styrke mestring og motstandsdyktighet i møte med slike påkjenninger.
Sykehus og høyskole samarbeidet for å styrke kompetansen
Sykepleiere og helsefagarbeidere i medisinsk klinikk fikk faglig påfyll, mens høyskoleansatte fikk bedre innsikt i den kliniske hverdagen.
Vår felles helsetjeneste kan ikke snu etter den politiske vinden
Økonomiske kutt og kortsiktig politikk svekker helsevesenets evne til å rekruttere og utvikle fagkompetanse. Mangelen på kontinuitet og tverrpolitisk enighet skaper et usikkert grunnlag for morgendagens helseutfordringer.
Helsepersonell må øve mer på hjerte- og lungeredning
Selv om de oppga at kompetansen var god, så de stor nytte i å trene på simulert hjertestans.
Streik er det eneste middelet vi har til å stå imot bulldosertaktikk i forhandlinger
Det er nødvendig å stå imot en arbeidsgiver som gjennom sin håndtering av tariffoppgjøret, bryter med det den norske modellen representerer.
Er oppgavedeling viktigere enn god pleie?
Vi er ikke imot verken oppgavedeling, oppgavegliding eller kompetansepåfyll, men det må ikke skje på bekostning av pasientens behov og sikkerhet.
Det er en politisk syk holdning til masterutdanning av sykepleiere
Det er åpenbart at politikerne mangler kunnskap om hva masterkompetanse er. Det burde også være selvsagt at denne kompetansen kreves for fremtidens spesialsykepleiere og av fremtidens studentgruppe.
Slike innlegg er en av grunnene til at master for sykepleiere undervurderes og nedprioriteres
I innlegget «Flere mastere? Skrekk og gru» kommer sykepleier, spaltist og litteraturkritiker Cathrine Krøger med en rekke påstander som synliggjør hennes manglende kunnskap om hva master for sykepleiere er.
Masterstudenter står i en skvis
Norsk Sykepleierforbund (NSF) har nærmere 130 000 medlemmer. Tenk hvilken påvirkningskraft vi kan ha dersom alle snakker med utestemme med «ekko» – samme budskap! Og hvis utestemmen møter lyddemping – motstridende budskap. Kan det ha motsatt effekt?
Kompetanse bidrar til å redusere sykdom, lidelse, død og samfunnskostnader
Kompetanse gir bedre pasientbehandling, men korte eller forkortede utdanningsløp må ses som et tillegg til og aldri en erstatning for lengre utdanningsløp.
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som sykepleier, anestesisykepleier, professor og medlem:
Helse- og samhandlingsplanen overser grunnleggende sykepleierkompetanse
Regjeringens utydelighet gir grobunn for polemikk rundt profesjonskamp og kritikk av skepsis mot å dele på oppgavene. Politisk ideologi er ikke svaret på utfordringene vi står overfor.
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som professor og redaktør:
Det er forskjell på bruk av støttepersonell og oppgavegliding
Mye oppmerksomhet rettes mot oppgavegliding uten at ansvarsfordeling og pasientsikkerhet er tilstrekkelig avklart. Bruk av støttepersonell kan avlaste sykepleiere og sikre at deres kompetanse brukes der det er påkrevd.
Innlegg av Ann-Chatrin Leonardsen som professor:
Soning påvirker innsattes seksuelle helse
Mange innsatte i norske fengsler har kjent på seksuell frustrasjon, viser en kartlegging.
Klinisk sykepleiererfaring før masterløp kan være en fordel
Temaet er omstridt, men flertallet av de spurte i en ny studie ønsker klinisk sykepleiererfaring som opptakskrav til spesialsykepleierutdanningene.
Fotsår på grunn av diabetes påvirker livet i stor grad
Tillit til behandleren og støtte fra familien er to faktorer som kan påvirke hvordan sårbehandlingen etterleves.
Simulering bør være et tillegg til praksis, ikke en erstatning
Det finnes lite forskning på konsekvensene av å erstatte klinisk praksis helt med simulering. Simulering bør inkluderes som en del av den kliniske praksisperioden.
Alle kjenner en sykepleier. Disse kjenner jeg
Alle vil i løpet av livet møte en sykepleier, og alle kjenner en sykepleier. Sykepleie angår oss alle.
Innlegg av Ann-Chatrin Leonardsen som forsker, professor, redaktør, medlem og nestleder:
Hva er sykepleierens identitet i en ny tid?
Identitet som sykepleier i en ny tid innebærer for meg tilpasning og integrasjon av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det bør forankres i et samspill med pasienter, pårørende, andre sykepleiere og annet helsepersonell.
Spørreskjema for nytteverdi av simulering er oversatt til norsk
«Needs Assessment Survey» (NAS) kartlegger hvor nyttig anestesisykepleiere synes simulering er for kompetanse-heving etter utdanning. Nå finnes spørreskjemaet i norsk utgave.
Alfabetisk oppgavedeling kan være en løsning for helsevesenet
Vi mangler alle typer helsepersonell. Så hvordan kan vi i fremtidens helsetjeneste sikre at oppgavene løses kvalitetsmessig og pasientsikkerhetsmessig godt av rett personell på rett sted og til rett tid?
Anestesisykepleiere kan videreutvikle kompetansen med simulering
Også erfarne anestesisykepleiere har nytte av å simulere på ulike kliniske utfordringer som hjerte–lunge-redning, anafylaksi og bronko- eller laryngsspasme.
Praksiskravet for opptak til anestesiutdanningen må beholdes
Studenter med sykepleiererfaring har lettere for å lære nye ferdigheter, samarbeide i team og kommunisere med pasienter og pårørende.
– Mann kan, og bør, bli sykepleier
– Mannen min er den tøffeste jeg vet om. Han var soldat i Bosnia, har hoppet i fallskjerm, drevet med dykking, og han er sykepleier, skriver innleggsforfatteren.
VR-briller kan avlede barn før anestesi
Barn som er redde før operasjon, kan avledes med virtual reality. Likevel er ikke slik bruk rutine, og anestesisykepleiere må lære å vurdere hvem brillene egner seg for.
Innlegg av Ann-Chatrin Leonardsen som anestesisykepleier og professor:
Metavision kan påvirke måten anestesipersonell jobber på
Det digitale kurvesystemet Metavision kan innvirke på arbeidsflyt og arbeidsfordeling mellom sykepleiere og leger.
Avbrutt masterløp hører ikke hjemme i spesialisthelsetjenesten
Politikere, kan dere sikre at fremtidens spesialsykepleiere har kompetanse på avansert nivå ved å forskriftsfeste helhetlige masterutdanninger? Eller eventuelt komme med en god begrunnelse for hvorfor ikke?
Pasienter med håndleddsbrudd trenger mer kunnskapsbasert helseinformasjon
God informasjon bidrar til å unngå komplikasjoner ved håndleddsbrudd. Ikke all helseinformasjon som pasientgruppen får i dag, er kunnskapsbasert.
Ny praksismodell skal gi sykepleiere bedre sluttkompetanse
En ny form for praksisveiledning er testet ut på Østlandet. Sykepleierstudentene mener det blir tydeligere hva de skal lære i praksis.
– Vi kan ikke degradere sykepleierutdanningen
– Den mest hensiktsmessige løsningen er ikke å redusere kravene til sykepleierutdanningen. Vi har allerede etablerte utdanningsløp på ulike nivå. Det som må vektlegges, er korrekt oppgavedeling, skriver innleggsforfatteren.
– Bra valg, sykepleierstudent!
– Gratulerer og velkommen til nye sykepleierstudenter. Om du på noe tidspunkt skulle lure på om du har valgt riktig, vil jeg her trekke frem noen av de mange positive sidene ved sykepleierutdanningen, sett fra mitt perspektiv, skriver Ann-Chatrin L. Leonardsen.
Hvordan vurderer sykepleiere egen kompetanse etter videreutdanning?
Studenter i akutt-, anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie opplevde å få både økt og redusert kompetanse på flere områder. De fikk større behov for trening og utdanning.
– Takk for at du valgte å bli sykepleier
– Til alle sykepleiere: Gratulerer med den internasjonale sykepleierdagen. Takk for at du valgte å bli sykepleier, og takk for at du blir værende, skriver innleggsforfatteren.
– Sykepleiespesialisters rettigheter og ansvar må utredes
– En utredning bør ha spesielt søkelys på om sykepleiere med spesialistgodkjenning skal kunne forskrive legemidler. En slik rettighet vil gi pasienter i distriktene bedre tjenester, mener innleggsforfatterne i sitt innspill til helsepersonellkommisjonen.
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som professor og forsker:
Mange avbryter masterstudiet når arbeidsgiveren ikke legger til rette
Flesteparten jobber fulltid som spesialsykepleiere mens de skriver masteroppgave. Mange opplever kombinasjonen som så krevende at de gir opp.
Norge og Sverige bruker ulike beslutningsstøtteverktøy i kommunehelsetjenesten
Praksisen bør bli likere i de to nabolandene. Dette gjelder særlig i arbeidet med å utvikle og ta i bruk slike verktøy som er basert på kunstig intelligens.
Samarbeid må til for å løse helsekabalen
Teknologi kan effektivisere helsetjenester, men krever forankring i brukernes behov. Fremtidens løsninger må balansere digital innovasjon og menneskelig kontakt.
– Hvem «eier» de praktiske prosedyrene?
– I forbindelse med mangelen på helsepersonell er oppgaveglidning fremsatt som en løsning. Men hvilke helsepersonell «eier» de ulike praktiske prosedyrene, og hvilke kan «glides»? spør Leonardsen.
– Bør vi inkludere rengjøringsråd for mobiltelefoner i offentlige anbefalinger?
– Koronavirus spres via dråper og kontakt og overlever lenge på overflater. Kanskje vi nettopp derfor bør inkludere rengjøringsråd for mobiltelefoner i offentlige anbefalinger, skriver Leonardsen.
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som sekretær:
Slik er anestesisykepleie under covid-19-pandemien
Mange anestesisykepleiere har blitt mindre tilfreds med jobben i løpet av pandemien. Det har vært flere endringer på kort varsel, større arbeidsmengde uten økt kompensasjon og nye oppgaver uten tilstrekkelig opplæring.
– Anestesisykepleieren er alltid til stede
– Ikke alle som har møtt oss, vet at de har vært under omsorgen av en anestesisykepleier. Men vi er der, hver dag – og alltid til stede for deg, skriver Leonardsen og Finjarn.
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som nestleder:
PVK-innleggelse: Anestesisykepleiere hjelper gjerne, men trenger ressurser
Det er vanlig at anestesisykepleiere bistår sykepleiere med å legge inn vanskelige PVK-er. Men det er sjelden bevilget verken tid, penger eller personale til dette arbeidet.
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som anestesisykepleier, forsker og førsteamanuensis:
– Er det hersketeknikk og jantelov?
– Mange sier at deres leder ikke anerkjenner masterkompetanse og ikke legger til rette for gjennomføringen. Skal det være opp til arbeidsgiver å definere det fremtidige utdanningsløpet for sykepleiere? spør Leonardsen.
Sykepleiere på akuttmottak er usikre på smertebehandling av LAR-pasienter
Pasienter i LAR har utviklet en toleranse for opioider og er gjerne mer følsomme for smerter. God smertelindring krever derfor at sykepleieren har et ekstra godt samarbeid med pasienten og legen.
Spesialsykepleie: – Dersom krav om klinisk erfaring skal fjernes, må det først ut på høring
– Hvordan vil studentenes sluttkompetanse påvirkes dersom kandidatene kan gå direkte fra et bachelorløp og over i et masterløp? spør Leonardsen.
Intensivsykepleiere må kjenne til protokoller for respiratoravvenning
Respiratorbehandling kan føre til komplikasjoner, og forlenget respiratortid øker risikoen. Da er det bekymringsverdig at avvenningen fra respirator ikke alltid er kunnskapsbasert.
Snøfall som en allegori for sykepleiemangelen
Morgenen 1. mars våknet vi til tung, våt snø og stort sett nymåkte veier. Det fikk meg til å tenke over situasjonen i helsevesenet generelt og til sykepleiemangelen spesielt.
Hva synes pasientene om helseteknologien?
Helseteknologi må være enkel å bruke for pasientene. Tekniske utfordringer kan føre til frustrasjon og misnøye.
– Blir sykepleiere i høyere utdanning diskriminert?
– Det åpnes opp for at kandidater med avbrutt masterløp får samme stillingstittel og lønn som de som fullfører masterstudiet. I lys av at sykepleierprofesjonen er overrepresentert av kvinner, spør jeg meg selv om det handler om diskriminering av kjønn, skriver Leonardsen.
– Koronatiltak – er det tilfeldighetene som rår?
– Hvis portforbud innføres før man har kontroll på at smittevernutstyr benyttes korrekt, at smitteforebyggende tiltak utføres korrekt og at øvrige bevist effektive tiltak etterleves, så begynner man i feil ende av strategien!
– Er det nødvendig med erfaring før opptak til masterstudier?
– I disse dager er utkastene til nasjonale retningslinjer for utdanning av spesialsykepleiere sendt på høring. Det viktig nå er at alle fagmiljøer «melder seg på» i høringsrunden. Dette er vår sjanse til å påvirke hvordan føringene for utdanningene skal være fremover!
Pasienterfaringer etter dagkirurgi – oversettelse og validering av spørreskjemaet Quality of Recovery-15 (QoR-15nor)
Den norske oversettelsen er godt egnet til å kartlegge postoperative symptomer hos pasienter etter dagkirurgi. Også språket, instruksjonene og skåringen er forståelig.
Hvordan kan sykepleiere og vernepleiere dele pleieoppgaver?
Det er behov for å avklare funksjonen og rollen til sykepleiere og vernepleiere for å sikre en hensiktsmessig oppgavedeling mellom profesjonene.
– Masterutdanning representerer en systematisk kompetansebygging
– All utdanning bør etter min mening innebære økt kompetanse og derigjennom økt kvalitet og effektivitet, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.
– Vi veileder for pasientens skyld
Veiledning av studenter får en del oppmerksomhet for tiden. Og bra er det! Jeg tenker at det viktigste med veiledning er at den er til det beste for pasienten.
Gode smittevernprosedyrer må følges – både nå og etter pandemien
Smitteverntiltakene i forbindelse med covid-19 er i ferd med å glippe. Det samme skjedde etter svineinfluensaen. Hvordan kan vi klare å opprettholde et godt smittevern?
Men for svarte … (og lønn til sykepleiere)
Om lønnsøkning for sykepleiere – igjen …
The tunnel ahead
Covid-19 er en pandemi. Vi har ikke kontroll på viruset. Ny informasjon tilkommer stadig, basert på forskning og erfaringer.
– Bare ordet «nødturnus» får meg til å se RØDT!
Jeg blir så eitrende forbanna! Sak opp og ned har blitt skrevet om bruk av nødturnus og misbruk av nødturnus.
Mangel på utstyr må ikke føre til endrede smittevernprosedyrer
Når smittevernprosedyrer blir endret på grunn av mangel på utstyr, øker faren for at helsepersonell og pasienter blir smittet av SARS CoV-2-viruset. Likevel har prosedyrer blitt endret under pandemien.
Vi trenger sykepleiere som er spesialister
I dag jobber vi som AIO-sykepleiere. Når hverdagen har normalisert seg jobber vi videre som henholdsvis anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleiere, skriver spesialsykepleierne.
Det er unntakstilstand, og vi har underskudd på sykepleiere
Vi skal ikke la noen glemme den viktige innsatsen sykepleieren har bidratt med under pandemien. Samtidig må vi ligge på plussiden i møte med en usikker fremtid der vi vet at behovet for sykepleiere er større enn tilbudet.
Slik får barnet tilstrekkelig postoperativ smertelindring
Sykepleiere som har kunnskap om en helhetlig tilnærming til smertelindring samt innsikt i farmakologi og ikke-medikamentelle tiltak mot smerte, kan bidra til at barn får god smertelindring.
Sykepleiere er også privatpersoner
Gi sykepleierne helsefremmende arbeidsvilkår, turnus til å leve med og heltidsstilling. For sykepleiere har også krav på et privatliv.
I etterpåklokskapens lys
Verden er i unntakstilstand. Situasjonen er uvant og usikker for alle. Det er viktig å huske at alle kan komme med fasiten i etterpåklokskapens lys.
Vi må avverge forskningsvegring
Ved å innse at forskning ikke er for forskerens del men for pasientenes, håper jeg forskningsvegring kan avverges.
Bygg en grunnmur for fremtidens helsetjeneste
En solid grunnmur i helsetjenesten er avhengig av byggesteiner som undervisningspersonell, veiledere og forskere for å sikre studentene best mulig kompetanse, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.
Lettfattelig og god innføring i prosjektarbeid
Prosjektarbeid blir en stadig større del av fagutviklingen i sykepleiefaget. Dette er boka som kan spare deg for mye prøving og feiling.
Når NTNUs rektor foreslår delte stillinger, er jeg redd mange henger seg på i ren iver
NTNU-rektor Gunnar Bovims uttalelser viser at han mangler innsikt i høyskole- og universitetsansatte sykepleieres hverdag, skriver Ann-Chatrin Leonardsen.
Vi trenger noen som kan ta de riktige beslutningene
Sykepleiere har tatt over enkelte legeoppgaver, og helsefagarbeidere har overtatt sykepleieroppgaver. Men hvordan blir kompetansen vurdert? Og hvem kan delegere oppgaver?
Det er tid for å mobilisere for flere sykepleiere!
Nytt opptak til høyere utdanning står igjen for døren, og vi trenger flere sykepleiere. Vi er nødt til å mobilisere. Sammen! Utdanningsinstitusjonene, ledere, sykepleiere, så vel som studenter, må heve stemmen ovenfor politikerne, skriver artikkelforfatteren.
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som leder av Anestesisykepleierne Norsk Sykepleierforbund Østfold:
Heia førstelinjeledere!
Sykepleiere vet hva som er viktig for å ivareta både ansatte, pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Derfor har NSF vedtatt at sykepleietjenesten skal ledes av sykepleiere.
– Dette er en maurs kamp mot vindmøller
– De som sitter ved forhandlingsbordet, har en umulig oppgave. Pengene skal fordeles, og ingen vil noensinne mene at lønnsforhandlingene er tilfredsstillende for alle parter.
Man beholder ikke viktige spesialsykepleiere ved å saksøke dem
– Ei heller virker det rekrutterende for nyansettelser eller motiverende med tanke på å beholde ansatte, skriver innleggsforfatterne.
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som førsteamanuensis:
– Stopp diskriminering av fremtidens spesialsykepleiere
– Mandag 8. februar sendte jeg en e-post til forskningsministeren og til kulturministeren. Jeg ba dem stanse diskrimineringen av sykepleiere i høyere utdanning, skriver Leonardsen.
Oppgaveglidning kan gi bedre helsetjenester
Helsearbeidere kan overta oppgaver fra andre helsearbeidere. Oppgaveglidning kan true hierarkier, men også føre til bedre pasientbehandling.
– Klapp er visst det eneste sykepleierne får
Når situasjonen nå roer seg, bør man igjen sørge for å ivareta sykepleierne. Dessverre tilsier virkeligheten noe annet.
«Østfoldmodellen» kan forbedre kvaliteten på praksisstudier
Helsetjenestens utvikling preger sykepleien. For å gi studentene best mulig yrkeskompetanse er det viktig å kvalitetssikre praksisdelen av utdannelsen gjennom et tettere samarbeid mellom høyskoler og praksisfelt.
Sykepleiere kan gjøre maskebehandling bedre med enkle tiltak
Maskebehandling kan gi pasienter med pustebesvær klaustrofobi, trykksår og andre former for ubehag. Sykepleiere kan forebygge og lindre, og på den måten optimalisere behandlingen.
Hvordan markedsføre sykepleie i en tid med ansvarsoversvømmelse?
Sykepleie i dag er noe annet enn sykepleie for noen tiår år siden, og det må vi bli flinkere til å formidle, mener Ann-Chatrin Leonardsen.
Ansvarsforholdet er uklart når pasienter skrives ut
Når pasienter skal skrives ut fra sykehuset til hjemmet, er det viktig å være klar over sykepleiernes ulike perspektiver. Da kan man forbedre kvaliteten på pasientoverføringen.
Selg heller sykepleieryrket!
Jeg føler et sterkt behov for å møte de mange negative sakene i mediene med fokus på sykepleiermangelen! skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.
Endotrakealtube med subglottis-sug kan forebygge ventilatorassosiert pneumoni
Respiratorbehandling kan redde livet til kritisk syke pasienter. Men selve behandlingen, kombinert med pasientens sykdom eller skade, kan innebære en høy grad av risiko for komplikasjoner og tilleggslidelser.
Polynevromyopati hos intensivpasienter
Mange pasienter får problemer med nevromuskulær svikt under et intensivforløp. Muskelatrofi og muskelsvakhet gir dårlig mobilitet, og svekkelse av muskulatur kan vedvare i flere år etter sykdomsdebut.
Ann-Chatrin Leonardsen: Hvordan oppnå en effektiv helsetjeneste?
Spør hva som skal til for at pasienten blir frisk, ikke bare fokuser på effektiviteten, er rådet fra Ann-Chatrin Leonardsen.
La profesjonelle være profesjonelle
Lytt til det profesjonelle har å si, dra nytte av deres kunnskaper og erfaringer istedenfor å gjennomføre kartlegginger for å finne ut det vi allerede vet, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.
Pasienter med ARDS i mageleie
ARDS forårsaker alvorlig hypoksisk respirasjonssvikt. Mageleie kan bidra til gunstige fysiologiske effekter og kan være et behandlingsalternativ ved ARDS.
Sepsis hos eldre kan bli oversett
Eldre kan ha atypiske symptomer på sepsis. Sykepleieres manglende kunnskaper om aldringsprosessen og negative holdninger kan resultere i at disse pasientene ikke får den behandlingen de burde fått. Kan kartleggingsverktøy hjelpe?
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som nestleder og sekretær:
Spesialistgodkjenning: – Dette har vi ventet på i mange år
– Det er med stor glede vi har mottatt beskjeden om at det skal utredes modeller for spesialistgodkjenning av allerede etablerte spesialsykepleiegrupper, deriblant anestesisykepleiere, skriver Landsstyret for Anestesisykepleierne NSF.
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som førsteamanuensis og forsker:
– For meg er ingen utdanning «bedre» enn en annen – de er bare forskjellige!
– Jeg mener bestemt at alle er best tjent med å konsentrere seg om det de er utdannet til, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen. I dette innlegget sammenlikner hun utdanningene for sykepleie og vernepleie.
Pasienterfaringer etter dagkirurgi – oversettelse og validering av spørreskjemaet Quality of Recovery-15 (QoR-15nor)
Den norske oversettelsen er godt egnet til å kartlegge postoperative symptomer hos pasienter etter dagkirurgi. Også språket, instruksjonene og skåringen er forståelig.
– Er det mulig å være både en god kliniker og en god akademiker?
– Vi er usikre på om det er mulig å være både en god kliniker og en god akademiker dersom det inkluderer alle ansvars- og funksjonsområdene begge profesjoner representerer, skriver innleggsforfatterne.
Hvordan kan vi organisere akutte helsetjenester på en god måte?
Kommunale akutte døgnenheter (KAD) skal avlaste presset på sykehusene i møte med fremtidens økende etterspørsel etter helsetjenester.
– Bør ikke sykehusene rekruttere fremfor å saksøke?
Hvorfor skal sykehusene bruke tid og penger på å saksøke viktig arbeidskraft? Bør de ikke heller sette alle midler til for å rekruttere? spør Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.
– Helsepersonell vil gjerne hjelpe, men de må prioritere tiden sin
Jeg så nylig et innlegg på Facebook som dreide som om at helsepersonell går rett forbi pasienter som venter på tur uten at de stopper opp og spør om de er tørste, eller trenger annen hjelp. Det fikk meg til å reflektere, skriver Leonardsen.
Sykepleie versus medisin
Skal nyutdannede leger få opplæring «som intensivsykepleiere»? For meg fremstår sykepleie og medisin som to forskjellige profesjoner.
Skal 100-åringer virkelig sendes hjem mot sin vilje?
20. desember kunne vi lese på Sykepleien.no om Arne Arnesen på 100 år, som ble sendt hjem fra et helsehus- mot sin vilje. Det får meg til å undres over tjenestetilbudet til våre eldre- nok en gang.
Jeg har gjennom en årrekke engasjert meg i sykehjemssituasjonen der jeg bor. Her er det bygget et stort, nytt sykehjem (på Østsiden)- med planer for utbygging. Her er det også fokusert på avansert velferdsteknologi, som jo ikke akkurat er gratis... Andre sykehjem er revet (Onsøyheimen), vurderes revet, eller driften nedlegges. Begrunnelsene er gammel bygningsmasse (til tross for at nevnte Onsøyheimen ble opprustet for millionbeløp for få år siden), som ikke oppfyller 2019-standarder. Det er planer for "nytt Onsøyheimen" men dette utsettes stadig på grunn av ressursmangel (og strengt tatt mistenker jeg det bortfaller til fordel for nybygget på Østsiden). Tilsvarende situasjoner beskrives andre steder i landet. Gammelt rives for å gi plass for nytt- før det nye er reist, og før man ser at budsjettene rekker til å ferdigstille. Dette synes jeg er en merkelig tilnærming? Hva blir resultatet? At de gamle/syke står uten sykehjemstilbud. De blir utrygge, kanskje sykere, pårørende blir mer utslitt, og hjemmesykepleien opplever at de ikke kan dekke behovet for tjenester.
Beboere på sykehjem idag er så gamle og/eller syke at de ikke kan klare seg hjemme med de 6-8 besøkene hjemmesykepleien kan tilby per døgn (pluss eventuelt uttallige timer hjelp fra pårørende). Deres pårørende er ofte tilsvarende gamle. Sykehjemsdriften synes å sentraliseres- med de konsekvenser dette får med tanke på reisevei, reisekostnader og klimamessige hensyn.
Jeg undres: oppfyller tilstanden i disse eldres hjem 2019-standarder? Vil det ikke være bedre for disse menneskene å motta heldøgnstjenester i et eldre sykehjemsbygg- enn ikke i det hele tatt? Er det værre for helsepersonell å arbeide i et eldre bygg- enn i den eldres hjem? Er vi kommet dithen i velferdsstaten Norge at vi ikke kan tilby 100 år gamle mennesker plass på institusjon? Når de ønsker dette selv? (jfr Bent Høies "Pasientens helsetjeneste")
Kanskje er disse utfordringene bare her og nå (anno 2019)? Kanskje kan de løses med digitalisering, oppgavegliding, omorganisering? Likevel undres jeg over om det ikke vil være bedre å opprettholde drift i eksisterende sykehjem- bygge nytt- for så å flytte beboerne direkte over i det nye? Eventuelt å drifte både det gamle og det nye- slik at fler får tilbud om sykehjemsplass? Problemene forskyver seg jo- de eldre havner på sykehus eller på akuttavdelinger på helsehus istedet. Her opptas plasser som er tiltenkt aktiv medisinsk behandling- til heldøgns omsorg. Sykehjemsbeboere anno 2019 har kanskje ikke det største behovet for avansert velferdsteknologi- ihvertfall ikke som erstatning for menneskelig omsorg?
Spørsmålene er fler enn svarene. Jeg kan tenke meg svar på ett av dem: skal virkelig syke, hjelpeløse 100-åringer sendes ut av institusjon- og hjem - mot sin vilje?
Sepsis kan oppdages tidlig med disse verktøyene
Sykepleiere på akuttmottak kan oppdage sepsis tidligere ved å bruke skåringsverktøy og kommunikasjonsverktøy. Da kan de sette i gang tiltak for å forebygge septisk sjokk.
Sykepleiere på akuttmottak ønsker mer kunnskap om brannskader
De fleste sykepleiere som jobber på akuttmottak, synes at de kan for lite om hardt brannskadde pasienter. Hele 95,9 prosent ønsker mer opplæring.
Kartlegging av kompetanse er nødvendig for å sikre gode helsetjenester
Flere pasienter behandles utenfor sykehus, og det krever at helsepersonell har kunnskapen som trengs for å gi god behandling. Derfor er det nødvendig å kartlegge kompetansen systematisk.
Tverrfaglig og balansert om velferdsteknologi
Godt plassert i både forskning og empiri er denne boken en solid, akademisk innføring i velferdsteknologi.
Hyppige luftveisinfeksjoner kan være symptom på en arvelig sykdom
Barn som stadig er «forkjølet», kan ha den sjeldne sykdommen primær ciliedyskinesi. Veien frem til en diagnose kan være lang, og noen foreldre opplever at de ikke blir tatt på alvor av helsepersonell.
Sykepleierstudenter må lære seg fagterminologi og systematisk kommunikasjon
Det kreves av oss sykepleiere at vi tar i bruk forskning i vårt arbeid. Da må vi faktisk forstå forskningen, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.
Hva skal helsepersonell tåle av trakassering fra pårørende?
Hvilke lover og regler skal beskytte helsepersonell mot vold og trusler fra pasienter og pårørende, og hva kan ledelsen gjøre?
Optimalisering av blodsukkernivået etter hjertestans
Det er grunn til å tro at en sykepleierstyrt protokoll for å forebygge hypoglykemi kan bidra til å optimalisere blodsukkernivået hos intensivpasienter.
Hvorfor skal akkurat jeg bli sykepleier?
Det som gjør det verdt det, er alle de gode møtene med pasienter, pårørende og kollegaer, skriver Ann-Chatrin Leonardsen.
Gassemboli – en alvorlig komplikasjon
Gassemboli er en sjelden, men alvorlig tilstand. Den gir akutte blodtrykks- og ventilasjonsproblemer som må håndteres akutt. Kunnskap og oppmerksomhet er viktig for å kunne forebygge samt raskt identifisere tiltak.
Innlegg av Ann-Cathrin Linqvist Leonardsen som anestesisykepleier, ph.d.-stipendiat og redaktør:
Hvordan kan sykepleierstudenter få det bedre når de er i praksis?
Studenter ønsker veiledere som er motiverte for oppgaven, har forberedt seg godt og har tid til å gi god veiledning, viser denne undersøkelsen der elleve sykepleierstudenter som har hatt praksis på sykehus har delt sine erfaringer.
Med ny teknologi bør pasientene kartlegge sin egen helse
Med pasienter som kartlegger, vurderer og igangsetter behandling i eget hjem, vil man kunne omorganisere dagens helsevesen totalt, skriver Ann-Chatrin Leonardsen.
Intensivsykepleiere kan forebygge PTSD
Intensivpasienter kan bli fysisk og psykisk stresset under sitt sykehusopphold. Denne artikkelen drøfter hvordan posttraumatisk stresslidelse kan forebygges hos pasienter etter at de er utskrevet fra intensivavdelingen.
Søvn på dagsorden
Intensivsykepleieren har et stort ansvar for å ivareta intensivpasientens søvnkvalitet. Mange av de foreslåtte endringene er enkle, og overførbare til praksis.
– Helsetjenester koster faktisk penger
Hvordan forene de som skal levere helsetjenester av god kvalitet og politikerne som fastsetter rammene? Det spør Ann-Chatrin Leonardsen.
Viktig med ulik kompetanse
Vi må unngå å skape et skille mellom dem med og uten master.
Briller på operasjonsstuen
Briller utgjør en like stor risiko som smykker.
Smitteforebyggende tiltak peroperativt
Studien viser varierende praksis blant ulike medlemmer av operasjonsteamet når det gjelder smitteforebyggende tiltak peroperativt.
Operasjonssykepleier opplever minst støtte
Deltakerne i operasjonsteamet opplever samarbeidet forskjellig.
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som sykepleier:
Min mann er sykepleier
Min mann stortrives i jobben sin. Og vårt velferdssamfunn er avhengig av rekruttering av både menn og kvinner til sykepleieryrket.
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som ph.d.-stipendiat:
Hvordan ivareta pårørende ved organdonasjon?
Å avgjøre om avdødes organer skal doneres bort, kan være vanskelig for pårørende. Intensivsykepleiere kan gi god hjelp når de har riktig kompetanse.
På tide å introdusere pasientløftet!
Politikere har lenge hatt fokus på «faglig forsvarlighet» som norm for kvalitet. Nå må vi åpne øynene for at dagens pasienter og helsevesen krever mer, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som fembarnsmor og sykepleier:
Om å opprettholde befolkningen
Ap-politiker Hadia Tajik skriver at Norge trenger flere barn, og at det er politikernes oppgave å legge til rette for at folk kan kombinere jobb og familieliv. Ann Chatrin Leonardsen mener at samfunnet ikke er tilrettelagt for flere enn to barn.
Innlegg av Ann-Chatrin Leonardsen som forsker:
Hvordan kan sykepleiere kartlegge barns smerte?
Gode kartleggingsverktøy kan hjelpe sykepleiere å finne ut hvor store smerter et barn har.
Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som anestesisykepleier og forsker:
Tidkrevende prosess å etablere en spesialistgodkjenning
Målrettet arbeid gjennom mange år har ført oss langt på vei mot en spesialistgodkjenning for anestesisykepleiere. Men det stopper opp rett før målstreken, skriver Ann-Chatrin Leonardsen.
Innlegg av Ann-Chatrin Leonardsen som spesialsykepleier med master og PhD:
Helseministeren må gjøre en totalvurdering av sykepleierkompetanse i spesialisthelsetjenesten
Sykepleierkompetanse i spesialisthelsetjenesten må ikke avgrenses til å være en «søster» eller «bror» til allmennsykepleieren i kommunehelsetjenesten. Det må være en totalvurdering av spisset kompetanse, skriver Ann-Chatrin Leonardsen.