Hvordan markedsføre sykepleie i en tid med ansvarsoversvømmelse?

En rekke med personer som representerer ulike yrker
REALITETSORIENTERING ELLER ROMANTIKK: Vi må markedsføre sykepleie for å rekruttere til utdanningen, men også for å gjøre den enkelte sykepleier stolt over eget yrke, skriver Ann-Chatrin Leonardsen.

Sykepleie i dag er noe annet enn sykepleie for noen tiår år siden, og det må vi bli flinkere til å formidle, mener Ann-Chatrin Leonardsen.

16. september holdt jeg et innlegg på konferansen til NSF faggruppe for undervisning, fagutvikling og forskning. Dette innspillet er et sammendrag av det jeg snakket om der. 

Bakgrunnen for invitasjonen var nok mitt innspill på sykepleien.no i mai 2019, som het «Selg heller sykepleieryrket». Her hevdet jeg at det vi trenger i Norge nå, er å bli flinkere til å «selge» sykepleieryrket. Dette kan vi gjøre ved å få trygge, dyktige sykepleiere til å fortelle om yrket sitt. Trekke frem de positive sidene. Peke på svakhetene, ja, men med den hensikt å løfte frem tydelige sykepleiere med mot til å si fra til de som må endre fokus! Konklusjonen var: «Sykepleiere er viktige i fremtidens helsetjenester. Yrket er spennende, givende, morsomt, utviklende, rørende og intenst. Bli sykepleier!»

DET var kult!

På ferietur i sommer satte jeg noe i halsen og fikk ikke puste. Min mann, som er anestesisykepleier, oppfattet hva som hadde skjedd og iverksatte tiltak umiddelbart. Vi beholdt begge roen, idet vi er sikre på egen kompetanse. Vår datter på 16 fikk med seg alvoret i situasjonen. I etterkant utbrøt hun spontant: «DET var kult! Jeg vil bli sykepleier!»

Denne spontane reaksjonen tenker jeg viser interessen og motivasjonen som man kan trenge for å velge å bli sykepleier – men også for å velge å fortsette som sykepleier: Sykepleie er kompetanse til å observere, tolke og iverksette – noen ganger redde liv – og noe vi bør være stolt av! Til de studentene jeg kommer borti, sier jeg: Om jeg kan bidra med ÉN ting dere skal ta med dere videre, så er det faglig engasjement! Vær opptatt av å gjøre en god jobb, sett fokus på pasienten, få kvaliteten tilbake i fokus.

Hvem skal gjøre hva 

Siden jeg ble ferdig utdannet sykepleier i 1996, har hverdagen som sykepleier blitt stadig mer presset. Noe skyldes den såkalte eldrebølgen og bølgen av kronisk syke, som vi har hørt om i tiår. Det er en forventet utvikling, så vi burde ha forberedt oss bedre! Og med det mener jeg: fokusert på å finne løsninger på en systematisk måte.

Du kan tenke at problemet er at vi ikke har nok sykepleiere. Ja, det stemmer! Men da må vi tenke annerledes om ansvars- og funksjonsfordeling. Se systematisk på hvilke oppgaver som kan og skal løses av hvilke fagfolk og profesjonelle. Se systematisk på hvilke tilbud som kan digitaliseres, og hvilke som må ivaretas av mennesker. Se systematisk på om oppgaven krever en assistent, helsefagarbeider, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut eller lege.

Fremtidens helsetjenesteutfordringer krever tverrfaglig samarbeid mellom helsearbeidere, informasjonsteknologibransjen, ledere, politikere, strateger og andre. Det viktigste er en systematisk og langsiktig vurdering og plan. Sykepleiere kan ikke påta seg stadig nye oppgaver uten at andre oppgaver tas bort. Ved en systematisk tilnærming til oppgavefordeling vil sykepleiere oppleve at de har rett kompetanse til å ivareta rett pasient til rett tid.

En ny definisjon av sykepleie

Henderson, Orem og Travelbee har alle definisjoner av hva sykepleie er. Jeg tenker at vi bør se mot en ny og oppdatert definisjon, som er mer konkret og forståelig for nye sykepleiere.

Lill Sverresdatter Larsen uttalte til Sykepleien i april: «Jeg vil at sykepleiere skal kunne argumentere for den kompetansen og verdien av det som i dag er et betydelig, men usynlig arbeid. Slik kan de faktisk bli verdsatt, tatt vare på og betalt for dette arbeidet. Teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og etisk refleksjonsevne som integreres i en helhetlig base for praktisk profesjonsutøvelse, hjelper et stykke på vei». Davina Allen påpeker i sin bok The invisible work of nurses at sykepleieres viktigste funksjon er som koordinator for pasientens helsetjenester, ved å skape kontinuitet gjennom hele pasientforløpet, med fokus på pasientsikkerhet. Begge disse dyktige sykepleierne har viktige poeng. Sykepleie i dag er noe annet enn sykepleie for noen tiår år siden. Dette bør tydeliggjøres!

Fokus i media er dessverre mye på de negative sidene ved utdanningen og yrket: Færre søker om opptak til sykepleierutdanningen, kvaliteten på praksisstudier er lav, sykepleiere i kommunen er stressa, og saken om sykepleieren som slutta, har fått stor oppmerksomhet.

Vis frem yrket

I innlegget mitt trakk jeg frem noen hovedpunkter jeg mener kan bidra til å markedsføre sykepleie:

  • Presentasjon av ulike sykepleieres arbeidshverdag (Kanskje er serier som 113 eller Fødeavdelingen god «reklame»?)
  • Forskning for å forbedre utdanning, både med fokus på teoretisk innhold og praksisperioder
  • Forskning for å heve kvaliteten på klinisk praksis
  • Aktiv bruk av funn fra forskning for å påvirke (både med tanke på nye retningslinjer for helsefagutdanningene, RETHOS I-III, inn mot ledelse og andre som planlegger utdanning og helsetjenester). Det er viktig å være bevisst på hva som presenteres hvor- og hva vi bruker funnene våre til?
  • Heve stemmen politisk for å synliggjøre områder som krever oppmerksomhet

Vi må skape en balanse mellom «realitetsorientering» og «romantikk». Vi må satse på å markedsføre sykepleie for å rekruttere til utdanningen, men også for å gjøre den enkelte sykepleier stolt over eget yrke, for å gjøre dem i stand til å påvirke egen arbeidshverdag, for at de skal våge å ha en stemme, og for at de dermed skal velge å bli i yrket. På denne måten kan vi også påvirke, slik at vi oppnår ansvarsbalanse – ikke ansvarsoversvømmelse.

Les også:

Lill Sverresdatter Larsen om Davina Allen: – Hun mener det usynlige arbeidet må beskrives bedre 

TRENGER BEGREPENE: Lill Sverresdatter Larsen mener vi trenger begrepene til sykepleierteoretikere som Davina Allen.

– Davina Allen tar oss med tilbake til sykepleierens opprinnelse, mener Lill Sverresdatter Larsen.

Det er mange likheter mellom henne og Florence Nightingale, mener Lill Sverresdatter Larsen.

– Allen mener også at organisatorisk kompetanse og organiseringsarbeid hos sykepleiere er sentralt, sier hun. 

Larsen har skrevet kronikken «Hva er sykepleie» sammen med tre andre sykepleievitere. Her trekker de frem den britiske sykepleieteoretikeren Davina Allen og argumenterer for at sykepleierfaget trenger begreper som beskriver sykepleieres kompetanse og bidrag til helse- og omsorgstjenester.