Hvorfor skal akkurat jeg bli sykepleier?

Søknadsfrist for samordnet opptak til høyere utdanning er mellom 1. mars og 15. april, avhengig av studievalg og ‑sted. Utfordringen for mange unge er å ta valget for «hva jeg skal bli når jeg blir stor». Ikke alle har drømt om hva de skal bli siden de var små. De unge i dag står overfor uendelig mange muligheter og veivalg.

I Aftenposten i april 2017 kunne vi lese at «sykepleie er det største utdanningsområdet innen helsefag, og 15 738 søkere har dette studiet som sitt førstevalg, det er over seks prosent flere søkere enn i fjor. Det vil si at det er over tre søkere pr. studieplass».

Dette gleder selvsagt undertegnede, som var ferdig utdannet sykepleier i 1996, og som nå jobber for å utdanne fremtidens sykepleiere, spesialsykepleiere og mastere.

Ingen yngrebølge

De siste måneders negative saker om Sykehuset Østfold, som forteller om et stadig økende antall korridorpasienter og utslitte sykepleiere, gjør meg bekymret for rekrutteringen til eget yrke. Dette er saker som gjenspeiler seg også i flere deler av landet, og på andre nivåer av helsetjenester.

LES: Sykehuset manglet plass – pasient døde

LES: Sykehuset Østfold gir kommunene skylden for korridorpasienter

Peter Hjort skrev i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2006 : «Antall mennesker på 80 år og over øker med vel 50 %, dvs. med ca. 2 % per år mot år 2030. Dette blir en kjempestor utfordring for eldreomsorgen, ikke minst fordi det ikke er noen tilsvarende yngrebølge. Hvor skal vi ta pleierne fra?»

Statistisk sentralbyrå fremskriver at det i 2035 vil mangle 85 000 årsverk med sykepleiere og helsefagarbeidere i helsetjenesten. Digitalisering, effektivisering og fokus på frivillighet og pårørendes rolle i helse- og omsorgstjenester vil bli viktig i møte med fremtidens utfordringer.

Likevel vil det være et stort behov for sykepleiere. Bent Høie uttalte på Norsk Sykepleierforbunds e-helse-konferanse i februar 2018 at «teknologi kan hjelpe med mye, men teknologi kan aldri erstatte ekspertisen til mennesker. Dere sykepleiere vil fortsatt være pasientenes viktigste følgesvenn på reisen gjennom helsevesenet».

En viktig jobb

En av studentene spurte meg her om dagen hvorfor jeg har valgt å gå ut av klinisk arbeid for å jobbe på høgskolen og med forskning. Svaret mitt er: fordi jeg nå kan bruke kompetansen og erfaringen min til beste for både studenter og pasienter.

For studenter ved å dele av egne erfaringer og motivere til å jobbe for å bli sykepleiere med høy kvalitet, faglig bevissthet og fokus på pasienten i sentrum.

For pasienter også ved å forske på ulike forhold ved helsetjenestene og bruke resultatene til kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid, øke kunnskap blant profesjonelle og ledere – men også bevisstgjøre politikere på forhold som krever oppmerksomhet og prioritering i dagens helsetjeneste.

Men: Jeg savner det kliniske! Jeg savner pasienter, pårørende og kollegaer, den faglige utfordringen og følelsen av å ha gjort en viktig jobb.

Et yrke for alle

I en kronikk i Aftenposten i 2016 ( som senere ble re-publisert i Sykepleien) skrev jeg om mannen min, som er anestesisykepleier, og som har planer om å jobbe som det til han går av med pensjon.

Her skrev jeg at «sykepleieryrket krever kunnskap innen områder som anatomi, fysiologi, farmakologi, psykologi, organisering og ledelse, for å nevne noe. Det krever praktiske ferdigheter som å sette sprøyter, legge inn venekanyler for intravenøs tilførsel av væske og medikamenter, legge kateter, sonde, sårstell.

Det krever teknologisk innsikt, idet store deler av en sykepleiers hverdag i kliniske avdelinger, både på sykehus og i kommunehelsetjenesten, består i å kunne ta i bruk en stadig økende mengde medisinsk-teknisk utstyr.

Og: Det krever at man liker å jobbe med mennesker! Yrket gir mulighet for å jobbe som sykepleier på mange arenaer, både de rent helsefaglige, men sykepleiere er også ettertraktet som for eksempel konsulenter og rådgivere. Det er gode, og mangfoldige videreutdanningsmuligheter, man kan bygge på med en master, for deretter å videreføre forskerutdanningen i en doktorgradsstudie».

Og hovedpoenget var at sykepleie ikke er et «kvinneyrke», men et høyst interessant og aktuelt yrke for alle!

Norge trenger dere!

Jeg ble fortalt en historie her om dagen, fra en sykepleier som hadde jobbet over 30 år. Hun påpekte at alle de «problemer» og «utfordringer» som presenteres innen helsetjenesten og blant sykepleiere, har vært der «i annen drakt» også før – dette er ting som går i sirkler, som gjentar seg over årene.

Sykepleien er et fag i stadig endring, og krever evne til omstilling og fleksibilitet. Jeg snakket også med sykepleiere fra Ahus, som fortalte at alle de mediesakene som kommer fra Sykehuset Østfold Kalnes, nå er helt identiske med mediesaker de hadde den gang Ahus var nytt.

Så til både jenter og gutter som er usikre på eget veivalg: Norge trenger dere som sykepleiere! Yrket er utfordrende, spennende, interessant, givende og engasjerende. Ikke la dere avskrekke av negative mediesaker. Det har vært slik før, det vil bli sånn igjen, men det blir alltids bedre.

Og det som gjør det verdt det, er alle de gode møtene med pasienter, pårørende og kollegaer som sier deg at du gjør en viktig jobb! (Og så vil du aldri bli arbeidsledig …)

Dette innlegget var først publisert på f-b.no (Fredriksstad Blad).