Helseministeren må gjøre en totalvurdering av sykepleierkompetanse i spesialisthelsetjenesten

I nyhetssaken Bent Høie: – Vi må tørre å diskutere en ny utdanning av allmennsykepleiere på sykehus utdyper helseministeren hvorfor han ønsker en slik spesialistutdanning.

Jeg er ikke imot utredninger eller faglige diskusjoner. Tvert imot er jeg en sterk tilhenger av systematisk kartlegging slik at endringsarbeid tar utgangspunkt i et kartlagt behov og har en risikovurdert retning. Vi vet at helsetjenesten i dag har utfordringer med kvalitet og det å ivareta pasientsikkerhet. Det må vi gjøre noe med.

Forskning har vist at det er en sammenheng mellom sykepleierkompetanse, kvalitet og pasientsikkerhet. Innføring av en ny masterutdanning i kommunehelsetjenesten er etterspurt av flere, og positive resultater begynner å vise seg.

Kun tre nivåer av høyere utdanning

Masterkompetanse på sykehus har også sin hensikt, for eksempel når det gjelder en utvidelse av sykepleieres vurderings- og handlingskompetanse som er forankret i en kunnskapsbasert tilnærming. Likevel er det slik at helsepersonell på sykehus i større grad jobber i team.

I tillegg finnes det etablerte etter- og videreutdanninger innen ulike områder, for eksempel ortopedi, barn, kardiologi, palliasjon med mer. Videreutdanningene innen anestesi, intensiv, operasjon, barn, kreft og helsesykepleie (ABIOKH) er nå på masternivå og representerer også en kompetanse som er mangelvare og etterspurt.

I henhold til Bolognaprosessen, som er et omfattende internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning i Europa, er det felles gradssystemet kun delt i tre nivåer: bachelor (3 studieår, 180 studiepoeng), master (2 år, 120 studiepoeng) og PhD (3 år, 180 studiepoeng). Kvalifikasjonsrammeverket beskriver læringsutbytter for de ulike nivåene i høyere utdanning og er definert i henhold til dette gradssystemet.

Et masterløp bør ikke avbrytes

Parallelt krever Kunnskapsdepartementet at det skal være anledning for sykepleiere i et masterløp å avbryte utdanningen etter 90 studiepoeng. Det strider både mot Bolognaprosessen, mot retningen som defineres i Kvalifikasjonsrammeverket, og mot regjeringens uttalte behov for mastersykepleiere på sykehus.

Jeg er tilhenger av utdanning som hever sykepleieres kompetanse til å observere, vurdere og iverksette med utgangspunkt i kunnskap, erfaringer, pasienters og pårørende perspektiver og forskning (evidens). Det jeg reagerer på, er sammenblandingen av begrepene master og spesialist.

Det er også påpekt flere steder at det å tildele allmennsykepleiere tittelen spesialist skal ha et rekrutteringsformål. Formålet burde etter min mening heller være en optimalisering av oppgavefordeling mellom leger og sykepleiere – til pasientens beste.

Etablerte masterutdanninger er spisset

En rapport fra fylkesmannen i Østfold og Viken viser at manglende spissing av kompetanse kan medføre en trussel mot pasientsikkerheten og den faglige forsvarligheten på sykehus. De etablerte masterutdanningene representerer nettopp en slik spissing.

Kjære helseminister: Utred gjerne hvilken sykepleierkompetanse spesialisthelsetjenesten trenger. Etter min mening er det likevel fint om dette ikke kun avgrenses til en «søster» eller «bror» til allmennsykepleieren i kommunehelsetjenesten, men til en totalvurdering av hvilken kompetanse som skal dekke hvilke oppgaver i hvilke avdelinger.

En utredning med mål om å etablere en «spesialistsøster»/«-bror» i spesialisthelsetjenesten må gjøres i samarbeid med Legeforeningen slik at roller, ansvar og funksjon utredes parallelt med en eventuell ny utdanning.

Siden masterutdanning er en nødvendig og ettertraktet kompetanse: Still krav om at et masterløp ikke skal kunne avbrytes før det er sluttført.