fbpx – Anestesisykepleieren er alltid til stede Hopp til hovedinnhold

– Anestesisykepleieren er alltid til stede

Gatekunst avduking,
AVDUKET: NSF-leder Lill Sverresdatter, anestesisykepleier og modell Per Christian Haugenes og kunstner Naeem Searle under avdukingen i Arendal. Foto: Jon Fredrik Braadland-Konstali / NSF

– Ikke alle som har møtt oss, vet at de har vært under omsorgen av en anestesisykepleier. Men vi er der, hver dag – og alltid til stede for deg, skriver Leonardsen og Finjarn.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Barnet ditt, Hedda på fem år, blir innlagt på sykehus med mistanke om blindtarmsbetennelse. Hun kjøres til operasjon, og du får være med. Hedda har fått medisin som gjør at hun er rolig, men du kjenner deg kvalm med tanke på det som skal skje.

Usikkerheten råder. Vil hun ha det vondt? Vil de passe på henne? Du er jo vant med å være tryggheten, beskytteren. Omgivelsene er ukjente og overveldende. På operasjonsavdelingen møter du anestesisykepleier Peter og anestesilege Linda. De betrygger, forklarer og utfører sine oppgaver med rutinert hånd samtidig som de småprater med Hedda og deg.

Du slapper litt av, men når Hedda skal sove, kommer panikken. Du må ta deg sammen til hun sover, men så slipper tårene til. Operasjonssykepleier Bent følger deg vennlig ut av operasjonssalen mens han betrygger deg om at Hedda er i de beste hender. I ventetiden kjennes det trygt å vite at Peter og Linda passer på Hedda.

Fremhever anestesisykepleier

Norsk Sykepleierforbund (NSF) gjennomfører i samarbeid med Piece By Piece gatekunstprosjektet «The Art of Nursing», som portretterer medlemmer av NSF som på forskjellige vis bærer arven etter Florence Nightingale med seg i sitt virke som sykepleier.

GATEKUNST: Per Christian Haugenes er malt av gatekunstneren Naeem Searle. Foto: Naeem Searle

Formålet er å vise frem mangfoldet og kompetansen til sykepleiere. Ni kunstverk av enkeltsykepleiere skal frem mot Sykepleierkongressen 2021 i desember avdukes på forskjellige steder i hele Norge. Anestesisykepleieren Per Christian Haugenes er en av dem, og det er vi i Anestesisykepleierne NSF særdeles stolte av. Bildet av ham ble avduket under Arendalsuka 17. august 2021.

Les intervjuet med sykepleieren og kunstneren: Anestesisykepleier som gatekunst: – Medfølende og besluttsom

Hva er anestesisykepleie?

2020 var, ironisk nok, det internasjonale sykepleier- og jordmoråret. Det var et krevende år for mange, og et år som synliggjorde viktigheten av en rekke «kritiske samfunnsfunksjoner», deriblant sykepleiere. Samtidig synliggjorde pandemien nødvendigheten av ulik kompetanse; renholdere, butikkansatte, lærere og helsepersonell. Alle er sentrale for at du og jeg skal leve mest mulig normalt.

Sykepleie er én profesjon, men spenner bredt med tanke på ulik kompetanse. Selv innen sykepleieprofesjonen, er anestesisykepleie en ukjent kompetanse.

Anestesi er et begrep som stammer fra gresk «an»  uten/nektende og «aisthesis» «fornemmelse». Under operasjon skal anestesi sikre smertefrihet og gode kirurgiske arbeidsforhold. Avhengig av inngrepets art, pasientens helse og ønsker kan dette oppnås med lokalanestesi, regionalanestesi som spinal eller epiduralbedøvelse, generell anestesi (narkose) eller med en kombinasjon av metodene.

Under anestesi er det alltid en anestesisykepleier til stede. Anestesisykepleiere har sitt hovedfunksjonsområde knyttet til operasjonsavdelingen, men deltar også i ulike team som for eksempel ved hjertestans, ulykker eller ved akutt, kritisk sykdom.

Er alltid til stede

Mange møter en anestesisykepleier én eller flere ganger i løpet av livet. Vi er til stede ved keisersnitt, ved planlagte og akutte operasjoner, på ambulanseoppdrag, ved mottak av kritisk syke og skadde pasienter på sykehus og ved hjertestans. Vi ivaretar pasient og pårørende i samarbeid med annet helsepersonell.

Erfaringsmessig er to av de hyppigst stilte spørsmålene før en operasjon «Kan jeg våkne under operasjonen uten å kunne bevege meg, eller gi uttrykk for at jeg er våken?» og «Er det helt sikkert at jeg vil våkne igjen?». Det er bekymringer mange tilegner seg fra skrekkhistorier i mediene.

Anestesisykepleier har kort tid på å betrygge den engstelige.

Anestesisykepleier har kort tid på å betrygge den engstelige, og avstanden fra venterommet til operasjonsbordet er kort. Det er kort tid til å overbevise om at «dette kan vi, vi gjør dette daglig, du er i trygge hender». Da blir det trygge blikket, det varme håndtrykket og de kompetente svarene spesielt viktig.

Samarbeider med anestesilege

Anestesisykepleiere er utdannet til selvstendig å kunne gjennomføre generell anestesi ved enklere inngrep på ellers funksjonsfriske pasienter, forutsatt at anestesilege har klarert pasienten for anestesi og kan tilkalles ved behov.

Anestesisykepleier er utdannet til å samarbeide i team med anestesilege ved store operasjoner og pasienter med mer komplekse sykdommer, samt til å overvåke pasienter under alle typer inngrep og undersøkelser som krever anestesi. Hvis du bedøves, vil du noen ganger kun møte anestesisykepleiere, andre ganger et team som består av anestesisykepleier og anestesilege.

Anestesisykepleier og anestesilege samarbeider tett. De utfører mange av de samme praktiske oppgavene, og arbeidet glir lett. Hvem som gjør hva, varierer fra situasjon til situasjon, og er ikke nødvendigvis avhengig av profesjonsbakgrunn.

Det er et variert arbeid

I forbindelse med operasjon, får man ofte medikamenter som medfører at man ikke lenger puster ved egen hjelp. Anestesisykepleier gir medikamentene, håndterer lufteveiene og kombinerer avansert overvåkningsutstyr med egen overvåkning av for eksempel hud, farge, pust, puls og dokumenterer – alt i samarbeid med en annen anestesisykepleier eller med en anestesilege.

Vi samhandler med resten av operasjonsteamet – vanligvis operasjonssykepleiere og kirurger.

Anestesisykepleier samhandler med resten av operasjonsteamet – vanligvis operasjonssykepleiere og kirurger. Vi samarbeider også med radiologer og medisinerer under undersøkelser som kan være smertefulle eller hos pasienter som trenger overvåkning av livsviktige funksjoner.

Anestesisykepleiere deltar ved utrykninger og interhospitale overføringer ved alle regionale helseforetak som en medisinsk forsterkning av teamet og ikke en erstatning for øvrig ambulansepersonell. Anestesisykepleiere er også eksperter på etablering av intravenøs tilgang. Ved behov, kommer vi ut til sengeposter og hjelper våre kolleger med dette.

Er en del av beredskapen

Anestesisykepleiere er en del av beredskapen i det norske helsevesenet. Vår kunnskap om ivaretakelse av respirasjon, sirkulasjon og demping av smerter er viktig i akutte og kritiske situasjoner både i og utenfor sykehusene.

Denne kompetansen har vist seg svært nyttig i forbindelse med koronapandemien hos de aller sykeste pasientene med behov for respiratorbehandling. Her har anestesisykepleiere kunnet bidra med å øke kapasiteten i intensivavdelingene sammen med intensivsykepleiere og annet spesialutdannet personell.

Anestesisykepleieres funksjons- og kompetanseområder spenner over mange områder til tross for at spesialiseringen er rettet inn mot utøvelsen av anestesi. Ikke alle som har møtt oss, vet at de har vært under omsorgen av en anestesisykepleier. Men vi er der, hver dag – og alltid til stede for deg.

Les også:

Unge vil bli intensiv­sykepleiere: – 9 av 17 får ikke utdannings­stilling

Malene Therkelsen, sykepleier, Ullevål
HELDIGE OG UHELDIGE: Marlene Therkelsen er blant dem som vil få betalt mens hun videreutdanner seg. Men hun er frustrert over at flere kolleger ikke er like heldige.  Foto: Privat

– Vi har sykepleiere på intensivposten som har lyst til å spesialisere seg her og nå, men ikke alle får støtte. Det er ikke gitt at de søker igjen, sier Marlene Therkelsen.

– Vi er sju sykepleiere på medisinsk intensiv som har søkt intensivstudiet i år, og vi har allerede fått skoleplass. Men alle sju kommer ikke til å starte, for vi er avhengig av utdanningsstilling for å klare det økonomisk, sier Marlene Therkelsen.

Hun er sykepleier på medisinsk klinikk på Ullevål sykehus i Oslo.

Klinikken består av hjertemedisinsk intensiv og overvåkning (HIO) og medisinsk intensiv. Selv er hun på sistnevnte avdeling.

– De har lyst til å spesialisere seg her og nå

Til sammen har 17 på hele klinikken søkt om studieplass på intensivsykepleierstudiet. Men bare 8 har fått utdanningsstilling.

Av de 100 utdanningsstillingene som helseministeren har sørget for, har Oslo universitetssykehus (OUS) fått 14.

Les også: 100 nye utdanningsstillinger for intensivsykepleiere er fordelt

– Frustrasjonen vår bunner i alt snakket om for få intensivplasser og for få intensivsykepleiere. Vi har sykepleiere på intensivposten som har lyst til å spesialisere seg her og nå, men ikke alle får støtte, sier Malene Therkelsen.

Se hva helseminister Bent Høie sier nå nederst i saken.

– Det er ikke gitt at de søker igjen

– Senere er det kanskje ikke mulig for dem å ta videreutdanningen, for det er i år det passer. Mange er unge jenter, og med tanke på graviditeter og sånne ting, er det ikke gitt at de søker igjen.

– Det er konsekvensen av at det ikke er nok utdanningsstillinger vi er bekymret for, sier hun.

– Vi har sett dette siste året hvor tøft det er. Vi har vært – og er – våre egne vikarer, og vi går doble skift, fordi det ikke er nok intensivsykepleiere. Vi har kjent mangelen på kroppen, sier Therkelsen.

– Ledelsen støtter oss i frustrasjonen

På hennes avdeling er det fem som har fått utdanningsstilling, en av dem på deltid. To av dem har ikke fått, selv om de har fått studieplass.

Selv er hun en av de heldige.

– På hjerteintensiven var det ti søkere. Der har bare tre fått utdanningsstillinger, forteller Marlene Therkelsen.

– Er det flere utdanningsstillinger enn i år enn i fjor?

– Det er vanskelig å sammenlikne. I fjor var det kun utdanningsstillinger for deltidsstuderende.

Hun legger til:

– Tildelingen i år har gått etter ansiennitet, så vi har opplevd det som rettferdig. Og ledelsen støtter oss i frustrasjonen.

– 80 prosent av oss bør være intensivsykepleiere

– Ut fra vårt belegg bør 80 prosent av oss være intensivsykepleiere. Men vi ligger på knappe 50 prosent. Denne andelen er også veldig lav sammenliknet med andre intensivposter på Ullevål, sier Therkelsen.

Hun viser til at intensivmedisinsk behandling på sykehus har tre nivåer. Faggruppen for intensivsykepleiere har beregnet behovet for intensivsykepleie slik:

  • På avdelinger med avansert intensivmedisinsk behandling, som for eksempel ECMO-maskin, bør alle være intensivsykepleiere.
  • Ved respiratorbehandling bør 80 prosent være intensivsykepleiere.
  • På overvåkningsavdeling, der pasientene ikke er så syke, kan det være en miks.

– Jeg lurer på om det er tatt hensyn til dette når utdanningsstillingene er blitt fordelt, sier Therkelsen.

Intensivsykepleiere erstattes med sykepleiere

– Det siste året har intensivsykepleiere på hele sykehuset måttet stille på intensivkohorten for å jobbe med covidpasienter. Vår avdeling har vært særlig belastet. Når kompetansen forsvinner fra avdelingen, blir vi ekstra sårbare, sier Malene Therkelsen.

Erfarne intensivsykepleiere som slutter på avdelingen hennes, erstattes med sykepleiere fra sengepost, for det er ikke nok søkere som har spesialutdanning, ifølge sykepleieren.

Se hva hovedtillitsvalgt sier om behovet lenger nede i saken

– Jeg kan ikke stå med en respiratorpasient alene

Marlene Therkelsen ble sykepleier i 2015 og har jobbet på medisinsk intensiv i to og et halvt år.

– Men jeg har ennå ikke respiratorkompetanse. Jeg kan ikke stå med en respiratorpasient alene. For en vanlig sykepleier tar det mange år. Det er derfor vi ser det ekstreme behovet.

Hun viser til de 100 ekstra utdanningsstillingene helseminister Bent Høie har sørget for, fordelt på alle helseregionene.

– Det er ikke noe vi har sett særlig mye til. Vi synes det er fryktelig synd at det er utdanningsstillinger det skal stå på, når vi har motiverte sykepleiere, klare for å ta videreutdanningen.

Er disse stillingene skjevfordelt? lurer hun på.

– Må jobbe i 60 år for at det skal lønne seg

– Er det noen med studieplass som ikke ønsker utdanningsstilling?

– Jeg vet om en som vil slippe bindingstid, for å ha den friheten. For de fleste er det uaktuelt. De har kanskje boliglån og andre forpliktelser. De klarer det ikke økonomisk. Det lønner seg ikke å ta videreutdanning ulønnet. Du må jobbe i 60 år for at det skal lønne seg. Det er lite attraktivt å ta videreutdanning uten støtte, sier Marlene Therkelsen.

Les også: – Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier

OUS har fått 14 av Høie-stillingene

Rita Helen Jensen er hovedtillitsvalgt på medisinsk klinikk på Ullevål sykehus.

– Dilemmaet nå er at det er flere som har både studieplass og praksisplass, men de mangler utdanningsstillinger.

I medisinsk klinikk er det altså 17 søkere og 8 utdanningsstillinger.

(Saken fortsetter under bildet.)

Rita Helen Jensen, hovedtillitsvalgt og intensivsykepleier, Ullevål
ULØNNSOMT: – Lønnsforskjellen for en sykepleier og en spesialsykepleier er ikke så stor at det lønner seg å ta opp studielån, sier hovedtillitsvalgt Rita Helen Jensen. Selv må hun betale på studielånet ut karrieren og vel så det. Foto: Norsk Sykepleierforbundd

Av de 100 ekstra utdanningsstillingene som helseministeren øremerket til intensivutdanning, har OUS fått 14.

– De skal fordeles ut på alle intensivpostene på OUS, altså både på Ullevål, Rikshospitalet og Aker, påpeker hun.

– Blankt nei til egenfinansiering

Utenom de 14 har OUS 100 utdanningsstillinger for spesialsykepleiere, opplyser Jensen.

– Det er kjempesynd at her på medisinsk klinikk, er det ni som ikke vil få utdanningsstilling og dermed vil si fra seg plassen. De vet ikke om det vil bli anledning neste år, eller om de får plass.

Jensen har sjekket med klinikken om det er mulig med egenfinansiering av utdanningsstillingene.

– Klinikkledelsen har sagt blankt nei. Den økonomiske rammen tillater ikke det.

– Men nei. Ingen støtte

– Jeg skjønner at sykepleierne er fortvilet. Endelig har de fått studieplass, de er kjempemotiverte, men nei. Ingen støtte.

Hun legger til:

– Det er klart at lønnsforskjellen for en sykepleier og en spesialsykepleier ikke er så stor at det lønner seg å ta opp studielån.

Selv var hun ferdig med sin master i intensivsykepleie i 2015.

– Jeg fikk heller ikke utdanningsstilling, og jeg ser at jeg må betale på studielånet resten av livet. Heldigvis har det skjedd noe siden da. Men det er for få slike stillinger, og behovet er stort.

– Må betale på studielånet resten av livet

Jensen er 100 prosent frikjøpt som hovedtillitsvalgt, men har også vakter på medisinsk intensiv.

– Så du har også koronajobbet, da?

– Ja, det er medisinsk klinikk som har hatt det største trøkket med korona. Det har gitt mersmak for sykepleierne å få mer kompetanse på feltet. Det er synd hvis ikke helsemyndighetene griper sjansen, sier Jensen.

– Som nåla i høystokken

Rita Helen Jensen opplyser at 14 intensivsykepleiere nå går ut av medisinsk intensiv, enten til andre stillinger eller ut av yrket.

– Og hvor mange kommer inn? To, sier hun.

– De 100 utdanningsstillingene fra Høie er som nåla i høystokken. OUS fikk 14. Men bare OUS har behov for 400 utdanningsstillinger for å dekke dagens behov for spesialsykepleiere.

Det er OUS som har kartlagt dette, ifølge Jensen.

– OUS har 100 utdanningsstillinger for spesialsykepleiere til forskjellige fagområder. Størst behov er det for å utdanne intensiv-, operasjon- og barn-nyfødt-sykepleiere.

– Innen medisinsk klinikk har søkningen på videreutdanning vært stor i år. Vi har studie- og utdanningsplasser, men mangler altså utdanningsstillinger.

Helseministeren: Skal opprettes minst 100 utdanningsstillinger

Sykepleien har spurt helseminister Bent Høie hva han kan gjøre.

– Vil helseministeren gjøre mer for å få flere til å bli intensivsykepleiere? For eksempel sørge for enda flere utdanningsstillinger enn de 100?

– Det er positivt at mange viser interesse for stillingene, slik at det er mulig å rekruttere flere intensivsykepleiere, skriver han i en e-post.

(Saken fortsetter under bildet.)

ENIGE: – Det er ingen tvil om at Sykepleierforbundet lenge har snakket om behovet for intensivkompetanse, sa Bent Høie i desember, da han møtte NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. (Arkivfoto: Marit Fonn)

– Jeg er, i likhet med Sykepleierforbundet, svært fornøyd med de 100 stillingene vi opprettet i desember i fjor. I oppdraget er det poengtert at det skal opprettes minst 100 utdanningsstillinger. De skal komme i tillegg til de allerede eksisterende utdanningsstillingene.

Les også: Oppdrag fra Høie: Utdann 100 ekstra intensiv­sykepleiere!

– Det er også stilt krav om at helseforetakene skal styrke arbeidet for å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere i sykehusene, skriver Høie.

Høie viser til at helseregionene også er bedt om å utrede det fremtidige behovet for intensivkapasitet i spesialisthelsetjenesten. Utredningen skal omfatte organisering, sammensetning av kompetanse, utforming og utstyrsnivå. Det blir viktig å se resultatene av denne utredningen, også med tanke på behov for intensivsykepleiere.

 Bent Høie: – Helse Sør-Øst RHF må vurdere

– Kan det gjøres noe ekstra for OUS, der mangelen på intensivsykepleiere ser ut til å være ekstra stor?

– Helse Sør-Øst RHF må vurdere om det innenfor deres region. Helseregionen fikk i oppdrag å opprette minst 54 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie. Dette har de fulgt opp, og det er faktisk økt til 68 nye stillinger i regionen i år.

– De nye stillingene er spredt på alle helseforetakene i regionen, med flest på de største – Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Vestre Viken, skriver helseminister Bent Høie til Sykepleien.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.