– Bare ordet «nødturnus» får meg til å se RØDT!
Jeg blir så eitrende forbanna! Sak opp og ned har blitt skrevet om bruk av nødturnus og misbruk av nødturnus.
Selv om jeg ikke selv rammes av spesifikke arbeidsgiveres ufornuft, er saken utrolig provoserende. Fordi det handler om det å rekruttere og beholde ansatte i et utrolig viktig yrke. Det handler om å ivareta helsepersonell som innehar en kompetanse som trengs kontinuerlig – og spesielt i møtet med pandemien.
Det handler også om å vise de som har stått på som helter i denne perioden, respekt – for den innsatsen de har gjort, og for den funksjonen de skal fylle i tiden som kommer.
Når jeg fremdeles får høre om sykepleiere som må gå i nødturnus, med kort varsel på vakter/ferieavvikling, arbeid annenhver helg, langvakter og økt andel ubekvemme vakter, tenker jeg at «noen» må ha gått av skaftet!
Se for deg at firmaet du jobber for, rammes av en stor flom, som varer over dager og uker. Dag ut og dag inn, hverdag og helg, dag og natt, på overtid, stiller de ansatte opp og rydder, flytter, plasserer sandsekker og pumper ut vann.
Endelig en dag trekker vannet seg tilbake. Likevel forventes det at de ansatte stiller opp på de samme tidspunktene, men uten at de samme oppgavene må utføres. De settes i stedet til sine sedvanlige oppgaver. Vis meg det firmaet hvor dette hadde blitt akseptert uten ville protester …
Hva kommer det av at det tilsynelatende er greit å misbruke sykepleiere? Er det den eldgamle stereotypien om «å være kallet til yrket» som henger ved? Er det en idé om at dersom én slutter, kan en annen ta vedkommendes plass – fordi det er nok å ta av (noe det for så vidt ikke er)?
Er det ingen som helst som reflekterer over at det å ta vare på de ansatte vil gi tilfredse medarbeidere, som blir i jobben, og som kanskje unngår sykmeldinger? Her finnes det rikelig med arbeidslivsforskning, om noen skulle være interessert …
Nå er det på tide med en sentral styring av sykepleierarbeidsplasser. Regjeringen burde nekte all bruk av såkalte nødturnuser! Med umiddelbar virkning. Det er ingen løsning å opprettholde disse med tanke på å løse køen som har hopet seg opp på grunn av nedstengingen.
Her må det penger på bordet. Mange er villige til å jobbe mer om de lønnes for strevet. Likevel er det nå slik at mange nå er utslitt. Pengene må derfor benyttes til å leie inn vikarer, til å kjøpe tjenester av det private, og eventuelt for å kompensere de som frivillig måtte ønske å jobbe mer.
Regjeringen burde være oppmerksomme på enkeltarbeidsgiveres utnyttelse av arbeidsgivers styringsrett. Dette vil sannsynligvis medføre at sykepleiere slutter i yrket, blir sykmeldte, og det vil kunne få konsekvenser for rekrutteringen. Det hjelper lite å opprette nye studieplasser dersom det ikke er sykepleiere igjen til å veilede studentene i praksis.
Jeg henviser igjen til innlegget til Karen Brasetvik fra april (!!!): Vett og uvett fra arbeidsgivere i krisetider.
Ta til vettet!
