– Er det hersketeknikk og jantelov?

I oktober skal nasjonale retningslinjer for utdanning av anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleiere (RETHOS 3) fastsettes. Oppdragsgiverne for RETHOS 3-arbeidet krever retningslinjer på masternivå, men at kandidater skal kunne avbryte masterløpet og likevel kvalifisere til stilling som spesialsykepleier. Er dette et resultat av hersketeknikk eller jantelov?

Oppdraget

Arbeidet med utvikling av nasjonale faglige retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) er et samarbeid mellom fire departement. I følge mandatet til RETHOS skal retningslinjene utformes i tråd med:

• tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene
• oppdatert og forskningsbasert kunnskap
• sentrale politiske føringer og nasjonale reformer
• utvikling av utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren
• nasjonalt og internasjonalt regelverk

Kompetansebehovet

Oppdraget definerer at læringsutbyttene skal ligge på masternivå i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring.

Dette kan anses som «tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene». Samtidig ivaretas kravet om «oppdatert og forskningsbasert kunnskap». Helsetjenestene er i kontinuerlig endring. Vi vet at behovet for helsetjenester overskrider tilbudet, og at denne forskjellen vil øke. Kompetansebehovet er derfor kontinuerlig i endring.

Nasjonale føringer

Høyere utdanning har vært gjenstand for en rekke utredninger og reformer: St.meld. nr. 27 (2000–2001) Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning var kjernen i at studentene skulle lykkes med gjennomføring av studiene. Det skulle blant annet skje gjennom strukturerte og integrerte utdanningsløp.

Med Kvalitetsreformen innførte Norge de sentrale elementene i Bologna-prosessen hvor nærmere 50 ulike gradsbetegnelser ble erstattet med gradene bachelor, master og ph.d. I flere omganger er det presentert «Langtidsplaner for forskning og høyere utdanning» hvor det overordnede målet er styrket konkurransekraft og innovasjonsevne slik at vi klarer å møte store samfunnsutfordringer og å utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet.

Hersketeknikk?

Forskriftsfesting av nasjonale retningslinjer for utdanning av spesialsykepleiere som tillater at kandidater avbryter masterløpet likevel, og anses som ferdig kvalifisert, oppfatter jeg som en form for hersketeknikk. Innen hvilke andre yrker forekommer det at man starter et masterløp, avbryter det, men likevel får samme stilling, lønn og rettigheter? Hvordan relateres dette til mandatet for RETHOS 3?

Hvorvidt det er hersketeknikk fra RETHOS 3-oppdragsgiverne eller arbeidsgiversiden kan diskuteres. Gjennom mine mange roller som førsteamanuensis, forsker og tillitsvalgt synliggjøres ofte en holdning på arbeidsgiversiden om at «masterkompetanse er noe vi må vurdere behovet for og som ikke alle bør ha».

Studenter i masterløp beskriver en tøff hverdag hvor det siste semesteret av utdanning ikke lenger gir permisjon fra arbeidet og at de må jobbe samtidig som de avslutter masterløpet. Mange sier at deres leder ikke anerkjenner masterkompetanse og ikke legger til rette for gjennomføringen. Skal det være opp til arbeidsgiver å definere det fremtidige utdanningsløpet for sykepleiere?

Jantelov?

Motargumentene og spørsmålene knyttet til masterløp er mange: Videreutdanning gir kvalifiserte spesialsykepleiere. Masterutdanning medfører en uønsket akademisering. Hvorfor er en med master «bedre» enn en uten master? Skal de med master da ha høyere lønn enn en spesialsykepleier med mange års erfaring? Må jeg nå ta en master? Er det et snev av jantelov i dette?

Jeg har enormt stor respekt for kolleger uten mastergrad. De er velkvalifiserte, dyktige og trygge spesialsykepleiere. Masterutdanningene er relativt nye, men det nye bør vel ikke oppleves som en trussel mot det gamle?

Dette er for fremtiden!

For det første er ikke masterutdanning kun masteroppgaven. Hele utdanningen er definert på masternivå. Det kritiske, analytiske og kunnskapsbaserte inkluderes fra dag én av studiet parallelt med det kliniske.

Lønnsøkningen som tidligere påløp i overgang fra sykepleier til spesialsykepleier vil nå komme etter fullført mastergrad. Masterutdanningen er fremtidens videreutdanning tilpasset tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene, sentrale politiske føringer, nasjonalt og internasjonalt regelverk, utviklingen av utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren og basert på oppdatert og det er forskningsbasert kunnskap.

For det andre er det viktig å legge vekt på at forskriftsfesting av disse utdanningene gjelder for fremtidens spesialsykepleiere. Kompetansebehovet og -kravene vil bare øke. Nye studenter vil forvente helhetlige studieforløp. Hvorfor skal utdanning av sykepleiere følge andre «regler» enn annen høyere utdanning?