Det er forskjell på bruk av støttepersonell og oppgavegliding

I kjølvannet av Helsepersonellkommisjonens rapport har oppgavegliding innen helsetjenesten fått stor oppmerksomhet; hvilke oppgaver som kan «forflyttes fra høykvalifisert personell til personell med kortere trening og lavere kvalifikasjoner». Det har ikke vært like stort fokus på det som også fremheves i rapporten – nemlig bruk av støttepersonell.

Sykepleien har gjennomført flere kartlegginger blant sykepleiere om hvilke oppgaver de utfører og som de selv ikke definerer som sykepleieroppgaver. I 2024 svarte henholdsvis 67,3 prosent (sykehus), 76,9 prosent (sykehjem) og 75,5 prosent (hjemmetjenesten) av sykepleierne at de daglig utfører oppgaver de ikke definerer som sykepleieroppgaver. Dette gjelder i noe lavere grad for spesialsykepleiere (55,7 prosent). 

Sykepleiere oppgir å bruke for mye tid på blant annet renhold, pasientnært arbeid som ikke er helserelatert, mat og måltider, vedlikeholdsoppgaver og administrative oppgaver. Det de oppgir å bruke for lite tid på, er kompetanse- og kvalitetsutvikling, tverrfaglig samarbeid, prosedyrer knyttet til medisinsk behandling og psykososialt arbeid. 

Oppgaveløsning i operasjonsavdelinger

Operasjonsavdelinger kjennetegnes ved bruk av avansert medisinsk teknologi, avanserte arbeidsformer, komplekse krav til teamarbeid, krav om effektivitet og kvalitet med samtidig ivaretakelse av pasientsikkerhet for sårbare syke og/eller skadde pasienter i alle aldre. Operasjonsteamet består av kirurger, anestesileger, anestesisykepleiere og operasjonssykepleiere. Alle med en grunnutdanning og en nasjonalt standardisert spesialisering utover denne. 

I forbindelse med den økende oppmerksomheten rundt oppgavegliding, gjennomførte Anestesisykepleierne Norsk Sykepleierforbund (ANSF) i oktober 2024 en kartlegging av bruk av støttepersonell for anestesisykepleiere i operasjonsavdelinger. Av 1860 medlemmer kom det inn 651 svar (35 prosent). 

Av disse svarte 49,5 prosent at deres avdeling hadde tatt i bruk annet personell som helsefagarbeidere (14 prosent), laboranter (30,6 prosent), «annen tekniker» (13,4 prosent) og sykepleiere (10,8 prosent). I tillegg oppga 45,5 prosent «annet» som ble utdypet som renholdspersonell, servicemedarbeidere og assistenter. 

De oppgavene som disse hyppigst utførte, var «opprydning etter anestesi» (83,5 prosent), «klargjøring av anestesiapparat/sug» (72,8 prosent) og «klargjøring av overvåkningsutstyr» (48,2 prosent). Det var 22,3 prosent som oppga at de hadde opplevd feil ved at sug ikke var tett eller at det manglet utstyr som følge av dette. Når det gjaldt klargjøring, oppga henholdsvis 63 prosent (anestesiapparat) og 43 prosent (overvåkningsutstyr) at de uansett kontrollerte dette selv likevel.

Støttepersonell eller oppgavegliding?

Den senere tid er det etablert videreutdanninger i for eksempel kirurgisk virksomhet og intensivpleie på fagskolenivå. Oppgavegliding i operasjons- og intensivavdelinger og tilsvarende høyspesialiserte sykehusavdelinger er omdiskutert. Et tiltak som vi vet ikke vil gå på pasientsikkerheten løs, er bruk av støttepersonell: å kartlegge oppgaver som skal løses som ikke krever høykvalifisert personell, og ansette annet personell til dette. 

Videre må man forholde seg til det lovpålagte kravet om forsvarlighet: «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig». 

Det må være et samsvar mellom kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for at arbeidet skal være forsvarlig. Når det gjelder bruk av medhjelpere sier loven: «Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn». 

Det er også et spørsmål om ansvar og pasientsikkerhet 

ANSF, ONSF og INSF ønsker et samarbeid med fagskolene med hensyn til hvilke oppgaver som kan legges til grunn for nye utdanninger. Ved å satse på videreutdanninger for fagarbeidere, der oppgavene er klart definerte, vil vi kunne øke kompetansen på viktige områder. Eksempelvis har fagarbeidere med videreutdanning i spesialrenhold og smittevern økt kvaliteten på renhold og instrumenthåndtering i operasjonsavdelingene.

Oppgavegliding innebærer også spørsmål om ansvar og pasientsikkerhet. Det må være spesialsykepleiere som delegerer oppgaver med utgangspunkt i forsvarlighet og vurdering av «medhjelperens» kompetanse. Vi vil ikke å holdes ansvarlig for en oppgavegliding vi ikke selv har vært med på å definere og som vi ikke vet konsekvensene av med tanke på pasientsikkerheten. 

Vi ønsker større oppmerksomhet rundt hvordan støttepersonell kan bidra for å avlaste høykvalifiserte sykepleiere, og ikke «gliding» av spesialsykepleiefaglige oppgaver.