Sykehus og høyskole samarbeidet for å styrke kompetansen

På verdensbasis vil vi mangle 13 millioner sykepleiere innen 2030 hvis det ikke settes inn tiltak for å rekruttere og beholde dem i yrket (1). Et av de foreslåtte tiltakene er å sikre karrieremuligheter og etterutdanning for sykepleiere (2). 

Det pekes også på at kompetansen til nyutdannede sykepleiere ofte ikke møter behovene til helsetjenestene eller brukernes krav til kvalitet (3, 4). Regjeringen understreker at studentene må bli bedre forberedt på oppgavene og arbeidsmetodene i fremtidens helse- og velferdstjenester (3). 

I tillegg til kompetanseutfordringer hos nyutdannede sykepleiere har man problemer med å beholde de ansatte. I gjennomsnitt slutter hver åttende sykepleier hvert år uten å begynne i en ny stilling i helseforetaket (5). Helsedirektoratet (6) peker på at en viktig grunn til at sykepleiere velger å bli i en stilling, er at de har fått mulighet til å ta en spesialisering de selv ønsket. 

Helsedirektoratet konkluderer med at det trengs strukturelle endringer og økt kompetanse for å fremme fagutvikling og mer kollegaveiledning for sykepleiere på vanlige sengeposter. De anbefaler også en endret oppgavefordeling, der helsefagarbeider får en større rolle i sykehusene (7). 

Mange sykepleiere manglet kompetanse

På klinikk for medisin ved Sykehuset Østfold (SØ) opplevde ledere, fagutviklingsrådgivere, leger og erfarne sykepleiere at mange sykepleiere manglet kompetanse. Dette ble sett på som et stort problem. 

I tillegg var det mange som sluttet, og snittalderen blant sykepleierne var lav. En undersøkelse blant sykepleiere (n = 74) som hadde sluttet ved døgnområdene, altså sengepostene, viste at årsakene var for mange oppgaver, for lite tid og mangel på faglig utvikling. For å løse utfordringene startet klinikksjefen prosjektet «Beholde og utvikle sykepleiere i medisinske døgnområder» (8). 

Kartlegginger på de seks medisinske døgnområdene viste at det finnes mange opplærings- og kompetanseplaner for sykepleiere, men at det er vanskelig å gjennomføre og følge opp disse planene (8). 

Nyutdannede sykepleiere opplevde at forventningene til deres kunnskapsnivå var vanskelig å innfri, og at det var et gap mellom teori og praksis. De sa også at de ikke hadde tid til å gjennomføre kompetansekravene, og ønsket seg flere fagdager og mer veiledning (8). Tidligere studier har også vist at manglende tid til faglig oppdatering og veiledning er et problem (9–12).

Målet var å møte utfordringene som var identifisert

Basert på dette planla vi et samarbeidsprosjekt mellom SØ og Høgskolen i Østfold (HiØ) som en forlengelse av det pågående prosjektet. Målet var å møte de utfordringene som var identifisert, ved å bygge en bro mellom klinikken og utdanningen. 

Prosjektet skulle innføre et program for kompetanseutvikling for sykepleiere og helsefagarbeidere på medisinske døgnområder, øke innsikten i den kliniske hverdagen blant høyskoleansatte og gjøre studenter bedre forberedt på livet som nyutdannede sykepleiere. 

Prosjektet besto av flere deler: 

1. Å kartlegge den egenopplevde kompetansen til sykepleiere og helsefagarbeidere ved de medisinske døgnområdene i sykehuset. 
2. Å utvikle og teste ut et kompetanseutviklingsprogram som kan brukes i undervisning for studenter. 
3. Å evaluere programmet både rett etter gjennomføring og ett år senere. 

I prosjektgruppen deltok seks ansatte fra HiØ som jobber med bachelor i sykepleie og master i klinisk sykepleie, der alle er sykepleiere, samt senteransvarlig ved simuleringssenteret HiØ (SimFredrikstad). 

Fra SØ var det ni ansatte, blant annet fagutviklingsrådgivere (n = 7) ved de seks medisinske døgnområdene, der ett døgnområde er delt i to. Videre deltok en opplæringskoordinator fra fag- og kompetanseavdelingen ved SØ og en nyansatt prosjektleder i det opprinnelige SØ-prosjektet. 

Vi kartla egenopplevd kompetanse

Gjennom møtene konkretiserte vi kompetanseutviklingsprogrammet til å bestå av en fagdag for sykepleiere og helsefagarbeidere ved SØ. Denne fagdagen ble planlagt og gjennomført i samarbeid mellom prosjektmedarbeiderne fra SimFredrikstad. 

Kartleggingen av egenopplevd kompetanse hadde flere formål: 

1. Å identifisere temaer det kunne være relevante å inkludere i fagdagen. 
2. Å sammenlikne egenopplevd kompetanse før og etter fagdagen og eventuelt over tid. 
3. Å vurdere om ulike faktorer, som utdanningsbakgrunn eller erfaring, kunne ha sammenheng med egenopplevd kompetanse. 

Vi brukte det validerte spørreskjemaet The professional nurse self-assessment scale (Proffnurse SAS) (13). Skjemaet har 50 spørsmål som dekker seks temaer: direkte klinisk praksis, profesjonell utvikling, etisk beslutningstaking, klinisk ledelse, samarbeid og konsultering samt kritisk tenkning. 

Vi fikk inn totalt 119 svar: 

• 73,1 prosent var sykepleiere. 
• 23,5 prosent var helsefagarbeidere. 
• 3,4 prosent var hjelpepleiere. 

Undersøkelsen viste at områdene hvor flest rapporterte lav kompetanse og størst behov for mer utdanning eller trening i, var: 

• Å ta selvstendig ansvar for systematisk helsevurdering, undersøkelse og behandling av pasienter. 
• Å planlegge og prioritere sykepleie og medisinske tiltak. 
• Å vurdere symptomer, evaluere og tilpasse medisinsk behandling. 
• Å identifisere endringer i pasienters helse- og sykdomstilstand. 

Resultatene fra denne undersøkelsen vil bli publisert i en egen artikkel.

Prosjektgruppen planla en fagdag om respirasjon og sepsis

En gjennomgang av pasientsituasjoner som den såkalte mobil-intensivgruppen ved SØ oftest hadde rykket ut til, viste at de fleste tilfellene var knyttet til respirasjonsutfordringer. Fagutviklingsrådgiverne påpekte også at sepsis var et tema mange ansatte opplevde som utfordrende. I tillegg fremhevet de behovet for økt oppmerksomhet på dokumentasjon. 

Prosjektgruppen besluttet derfor at fagdagen skulle inneholde temaene respirasjonsutfordringer og sepsis, med vekt på symptomer, vurdering, undersøkelse og behandling samt dokumentasjon. En prosjektmedarbeider fra HiØ og en fra SØ planla henholdsvis undervisning og simulering knyttet til disse temaene. 

Deltakerne ble delt inn i grupper på fire–seks personer og gjennomførte fagdagen i to hovedbolker. Temaene var: undervisning om respirasjon og dokumentasjon etterfulgt av simulering om respirasjon, deretter undervisning om sepsis etterfulgt av simulering om sepsis – eller i motsatt rekkefølge. 

Gruppene evaluerte fagdagene

Gruppene ble sammensatt på tvers av faggrupper og døgnområder (n = 4). Hver fagdag hadde rundt 40 deltakere. I tillegg deltok alle prosjektmedarbeidere, og flere ansatte fra deltakende døgnområder bidro som fasilitatorer under simuleringene. Det ble bestilt inn frukt, kaffe og lunsj alle dagene. 

Opplæringskoordinatoren fra SØ sørget for forbruksmateriell, mens senterlederen fra HiØ skaffet annet utstyr basert på forhåndsplanlagte lister. Utstyret ble pakket i bokser og fordelt på rommene tilpasset antall deltakere per gruppe. Hele SimFredrikstad ble tatt i bruk. 

På slutten av hver fagdag ble det gjennomført en evaluering via Nettskjema utviklet av Universitetet i Oslo. Evalueringen fokuserte både på deltakernes opplevelse av selve fagdagen og inkluderte en gjentakelse av utvalgte spørsmål fra Proffnurse SAS. 

I tillegg ble sykepleiere, helsefagarbeidere og hjelpepleiere på forhånd invitert til å delta i fokusgruppeintervjuer, som fant sted på slutten av dagen. Totalt ble det gjennomført seks intervjuer med 22 deltakere.

Resultatene fra fokusgruppene vil bli publisert i en egen artikkel. 

Vi adresserte utfordringene med en gang

Den første dagen avdekket noen utfordringer som vi justerte de neste dagene. For det første ble det utfordringer med gruppefordelingen siden noen av deltakerne som opprinnelig var satt opp, ikke møtte. På dag to innførte vi derfor påmelding ved ankomst, etterfulgt av fordeling i grupper. 

For det andre var det ansatte som møtte for å hjelpe til, som ikke var klar over at de skulle fasilitere simuleringene. De neste dagene ble det derfor arrangert morgenmøter med fasilitatorer for å klargjøre rollene deres.

Disse utfordringene kom til uttrykk i fritekstsvarene i evalueringen av den første dagen. Totalt svarte 96 av 123 deltakere på evalueringen av fagdagene. 

Tabell 1 gir en oversikt over respondentene.

Tabell 2 viser hvordan deltakerne evaluerte fagdagen. 

Tabell 2 viser at 88,4 prosent av deltakerne mente at fagdagen ga faglig påfyll, og 84,4 prosent opplevde det som nyttig med en felles fagdag på tvers av faggrupper og døgnområder. 

Fritekstsvarene viste at deltakerne syntes fagdagen var lærerik og ga faglig påfyll. De opplevde at det var en fin blanding av simulering og undervisning, at foreleserne var gode og at det var fint å møte kolleger fra andre døgnområder. 

Forbedringsområder som ble fremhevet, var at det ble for mye repetisjon av anatomi og fysiologi, at det burde vært mer tid til gjentakelser under simuleringene, og at det burde vært inkludert flere døgnområder og flere temaer. 

Hva lærte vi?

Vi vil påstå at samarbeidet på tvers har bidratt til å bygge bro mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen. Gjennom diskusjoner og erfaringsdeling i møter, samt planlegging og gjennomføring av fagdagene, har vi prosjektmedarbeidere fått økt innsikt i hverandres utfordringer og arbeidshverdag. 

Spesielt verdifullt var det å planlegge og gjennomføre undervisning og simulering i fellesskap. Alle involverte har gitt uttrykk for at dette er noe man ønsker å gjenta. 

Vi har også lært hvor viktig det er med god informasjon, både til deltakerne og medhjelpere. God logistikk skaper mindre forvirring.

Det som nå gjenstår, er å finne ut hvordan det praktisk kan la seg gjøre å gjennomføre tilsvarende uten at det er et prosjekt. Videre bør vi inkludere erfaringene fra prosjektet i undervisningen for studentene. Dette skal selvsagt gjøres i tillegg til videre analyser og formidling av resultater fra øvrig datasamling, også dette i fellesskap. 

Hvis noen ønsker å vite mer om prosjektet, deler vi gjerne av våre erfaringer. 

Øvrige prosjektmedarbeidere var: 

• Inger Hjelmeland, HiØ 
• Richard Monroe Olsen, SØ 
• Christina Aaserud, SØ
• Kristine Marie Nilsen, SØ
• Jenny Storkås Nordgård, SØ
• Iolanda Machado, SØ
• Rebekka Gutvik, SØ
• Aisha Fleines, SØ

Prosjektet ble finansiert av samarbeidsmidler mellom SØ og HiØ.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.