fbpx – Bør vi inkludere rengjøringsråd for mobiltelefoner i offentlige anbefalinger? Hopp til hovedinnhold

– Bør vi inkludere rengjøringsråd for mobiltelefoner i offentlige anbefalinger?

Bildet viser en mobiltelefon som blir desinfisert med en klut
VERDT Å VURDERE: – Som mor til fem mobiltelefon-aktive barn, og høy egen-mobilaktivitet, tenker jeg at smitterisiko ved mobilbruk bør tas med i betraktningen når man tilstreber smittebegrensning, skriver innleggsforfatteren. Foto: VH-STUDIO / Mostphotos

– Koronavirus spres via dråper og kontakt og overlever lenge på overflater. Kanskje vi nettopp derfor bør inkludere rengjøringsråd for mobiltelefoner i offentlige anbefalinger, skriver Leonardsen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Koronaviruset har vært en del av vår hverdag i over 20 måneder. Og stort sett har vi konsentrert oss om håndvask og avstand for å begrense smitte.

Siden mobiltelefonen er manges «forlengede arm» og konstant for hånden, kan man spørre seg om hvorvidt også denne kan være en kilde til smittespredning.

Briller – en mulig smitterisiko

I 2014 publiserte jeg og medforfattere en fagartikkel i Sykepleien som indikerte at manglende rengjøring av personlige briller blant ansatte i operasjonsavdelingen kunne føre til smitterisiko for pasientene.

Allerede da hadde jeg en tanke om at mobiltelefonen muligens også kunne utgjøre en tilsvarende smitterisiko idet den i stadig økende grad brukes aktivt i helsetjenesten.

Ved Sykehuset Østfold har for eksempel helsepersonell tatt i bruk mobiltelefon som et viktig verktøy i forbindelse med pasientinformasjon og -dokumentasjon. Jeg valgte likevel ikke å gjennomføre ytterligere studier på dette tidspunktet.

Søkte i litteratur

Så fikk jeg en mail her om dagen. Den lød slik:

«Du som er over middels interessert, vet du om det er noen som tar prøver av syke personers telefoner for å se om det er de samme bakteriene/ virusene på disse? Corona, multiresistente bakterier, norovirus o.l. Det er jo merkelig at de ikke nevner kontaktsmitte med ett ord når de innfører nye tiltak på noe som har en så alvorlig konsekvens for samfunnet. Mobiltelefonen blir ikke renere av håndvask, og det er en direkte link mellom smitte og øye-nese-munn gjennom hele dagen. Flatene holder muligens ikke på smitte så lenge, men med mat, fett og hudprodukter så kan den sikkert bære dette en stund. Jeg vil si at rengjøring av telefon ved hver håndvask bør være et minimum, og det koster lite energi og penger å utføre dette».

Nysgjerrig som jeg er, bet jeg på agnet, og jeg gjorde noen søk etter litteratur på temaet «mobiltelefon» og «smitte».

Viruset overlever på overflater

En systematisk kunnskapsoppsummering publisert i 2020 basert på 22 studier fant at koronavirus kan overleve på overflater som plastikk, glass og metall fra to timer til ni dager avhengig av omgivelsene, type overflate og også plassering.

Ved fire graders temperatur kunne denne tidsrammen utvides til hele 28 dager, og økende luftfuktighet økte også levedyktigheten til viruset.

Mobiltelefonen berøres ofte

Mobiltelefonen er en av de hyppigst berørte overflater sammen med butikkdisker, pulter, dørhåndtak, toaletter, nettbrett, tastatur og nattbord. Likevel er mobiltelefoner «høy-risiko-overflater» idet de kan komme i direkte kontakt med ansikt, nese eller munn til tross for grundig utført håndvask.

Mobiltelefonen kan også påvirke håndhygiene negativt idet man ofte bruker den direkte etter håndvask eller -desinfisering. Studier indikerer derfor at mobiltelefonen kan være en potensiell smittekilde for patogene organismer (1–4).

En potensiell smittekilde

En systematisk kunnskapsoppsummering fra 2015, som inkluderte 30 artikler, fant at kun åtte prosent av helsearbeidere rutinemessig rengjorde mobiltelefonen. Mobiltelefonen medførte derfor en høy infeksjonsforekomst – fra 40 til 60 prosent.

I en annen studie hadde 10 prosent av de testede telefonene patogene organismer, og en studie viste at medisinstudenter hadde fire ganger så høy sannsynlighet for å ha stor vekst av mikrober på mobiltelefonen. Dette henger sannsynligvis sammen med hyppig bruk i en læresituasjon. Man kan tenke seg at det er overførbart til nevnte sykehus hvor mobiltelefoner inngår i den daglige rutinen. 

Enkel forebygging

Ved dette sykehuset er det prosedyre for å sprite av telefonen mellom hvert vaktskifte. Hvorvidt dette også gjøres underveis i vakten er usikkert, og om denne rutinen også overføres til personellets private mobiltelefon er enda mer usikkert. Og dette gjelder jo kun i sykehus.

Overført til privatpersoner vil dette kunne bety at mobiltelefonen kan utgjøre en stor smitterisiko. Panigrahi og medarbeidere kommer med følgende anbefalinger for mobiltelefonhygiene:

  • Skru av telefonen
  • Fjern deksel og kabler før rengjøring
  • Bruk en myk, støvfri klut/«wipe»
  • Fukt et hjørne med 70 prosent isopropylalkohol, og tørk forsiktig av både bak- og forside av telefonen
  • Unngå å få fukt inn i åpninger, og ikke bruk flytende væske direkte på telefonen
  • Ikke bruk blekemidler

I tillegg anbefaler de økt bevissthet på mobiltelefonhygiene, begrense bruk av mobiltelefoner i helsetjenesten, unngå deling av mobiltelefoner/headset, og å spre kunnskapen om hvordan man kan desinfisere mobiltelefonen effektivt.

Bør tas med i betraktningen

Innholdet i denne artikkelen er basert på et kjapt litteratursøk, og det kan selvsagt være at det finnes studier som indikerer at mobiltelefoner ikke utgjør en smitterisiko. Likevel tenker jeg som mor til fem mobiltelefon-aktive barn, og høy egen-mobilaktivitet, at smitterisiko ved mobilbruk bør tas med i betraktningen når man tilstreber smittebegrensning.

Koronavirus spres via dråper og kontakt og overlever lenge på overflater. Kanskje vi nettopp derfor bør inkludere rengjøringsråd for mobiltelefoner i offentlige anbefalinger?

Referanser

1. Brady R, Wason A, Stirling I, McAllister C, Damani NN. Is your phone bugged? The incidence of bacteria known to cause nosocomial infection on healthcare workers' mobile phones. J Hosp Infect. 2006;62:123-5. DOI: 10.1016/j.jhin.2005.05.005

2. Pal S, Juyal D, Adekhandi S, Sharma M, Prakash R, Sharma N, et al. Mobile phones: reservoirs for the transmission of nosocomial pathogens. Adv Biomed Res. 2015;4:144. DOI: 10.4103/2277-9175.161553

3. World Health Organization. Infection prevention and control during health care when coronavirus disease (COVID-19) is suspected confirmed. World Health Organization; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/publications/i/item/WHO-2019-nCoV-IPC-2021.1 (nedlastet 24.01.22)

4. Bodena D, Teklemariam Z, Balakrishnan S, Tesfa T. Bacterial contamination of mobile phones of health professionals in Eastern Ethiopia: antimicrobial susceptibility and associated factors. Tropical Med Health. 2019;47(15). DOI: 10.1186/s41182-019-0144-y

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.