Fremtidens sykepleie
Bokfakta
I en helsetjeneste som står overfor store utfordringer, er sykepleiere gitt et medansvar for kvalitet og pasientsikkerhet. Etterspørselen er stor, og kravene til effektivitet enda større. Denne boken gir en oversiktlig introduksjon til viktige arbeidsområder for sykepleiere i dagens og fremtidens helsetjeneste.
Stubberud har rettet oppmerksomheten mot sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid – til forskjell fra for eksempel Aase i Pasientsikkerhet. Teori og praksis (Universitetsforlaget, 2018). Med sin erfaring som både intensivsykepleier, førstelektor i intensivsykepleie og som redaktør og forfatter av flere vitenskapelige artikler og fagbøker kjenner forfatteren problemstillingene som presenteres. Hans intensiverfaring skinner igjennom i flere av bokens eksempler.
Boken har en logisk oppbygning. Den beveger seg fra kvalitetsarbeid, via ulike modeller og metoder for kvalitetsforbedring, til ulike tiltak for ivaretakelse av pasientsikkerhet, med eksempler fra aktuell og relevant forskning. Standardiserte verktøy for kartlegging av pasientens vitale funksjoner og grunnleggende behov blir beskrevet. Her kunne det med fordel vært presentert mer forskning på effekten av bruk (eller manglende bruk) av disse verktøyene.
Kapittel 4 tar for seg kunnskapsbasert praksis og utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Prosessen med utvikling av en fagprosedyre for sykepleierens funksjon og ansvar ved behandling av sepsis presenteres i detalj, og kapittelet gir en oversiktlig og god beskrivelse av metode, systematisk litteratursøk, kvalitetsvurdering, utforming og implementering. Dette er kanskje bokens viktigste kapittel, idet sykepleiere er viktige aktører ved utvikling av prosedyrer. Deretter tar boken for seg generelt implementeringsarbeid og til sist kvalitetsindikatorer.
Kvalitet og pasientsikkerhet er lettlest og har oversiktlige modeller og figurer. Den presenterer eksempler fra relevant og praksisnær forskning. Det skal sies at boken kun gir et innblikk i utvalgte modeller og metoder fra et stadig mer omfangsrikt felt. Til en viss grad oppveies dette med at det presenteres forslag til fordypningslitteratur.
Alle sykepleiere har et medansvar for kvalitet og pasientsikkerhet, likevel er implementerings- og forbedringsarbeid så vanskelig. Hva kan være årsakene, og hvordan kan dette imøtekommes? Disse problemstillingene kunne med fordel vært mer utdypet. Videre kunne Stubberud også presentert sammenhengen mellom kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid og forskning.
Boken gir en nyttig, velformulert og evidensbasert introduksjon til viktige temaer, og anbefales benyttet ved bachelor-, videre- og masterutdanning for sykepleiere.