fbpx – Mann kan, og bør, bli sykepleier Hopp til hovedinnhold

– Mann kan, og bør, bli sykepleier

BLI SYKEPLEIER: – Til dere som leser dette, uavhengig av kjønn: Søk sykepleierutdanningen! Du vil ikke angre, skriver Ann-Chatrin Leonardsen. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Mannen min er den tøffeste jeg vet om. Han var soldat i Bosnia, har hoppet i fallskjerm, drevet med dykking, og han er sykepleier, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Min mann er anestesisykepleier, for å være helt presis. En sinnssykt god en også. I 2016 skrev jeg om ham i et innlegg i Aftenposten: «Mannen min er sykepleier. Gjør yrkesvalget ham til «en unormal mann, feminin, jentete»? Innlegget ble også publisert i andre medier.

Nylig republiserte jeg saken som en kommentar til et innlegg i Sykepleien 12.04.22 fra Tor Engvik.

Ett av svarene på dette var (fritt oversatt til bokmål): «Da jeg studerte hadde jeg et par praksisveiledere som var ganske tydelig på at menn ikke hadde noe å gjøre i sykepleieryrket. De lærerne hadde også ganske høy strykprosent på de mannlige studentene».

Dette er skremmende lesning! Og kommentarfeltet byr på både positiv og negativ lesning …

Det er mange oppfatninger

Én skriver: «Er dette menn som jobber innen sykepleien, eller en barsk, mannlig kvinne?» En annen henger seg på med kommentaren: «Fint med flere gutter, men bare lurer (smilefjes-emoji) jobber de pasientrelatert, eller er de ledere?»

Og ikke minst svinger det av denne kommentaren: «Jeg tror ikke det er realistisk å gjøre sykepleier like vanlig for menn som snekker og rørlegger. Og noen må være snekker også, så hvorfor stresse med å få folk til å bli noe annet enn det de ønsker?»

En mannlig sykepleierstudent skriver blant annet: «Subjektivt opplever jeg at mange menn innen helse ønsker action og kompliserte/omfattende arbeidsoppgaver. Når man ser på hvordan fokuset for markedsføring av sykepleieryrket så har det vært med hovedtyngde på kommunal helsetjeneste, eldreomsorg og langtids pleieinstitusjoner […].»

Den mannlige sykepleierstudenten skriver videre: «Men når man kommer på innsiden av yrket, så ser man flere muligheter som kan være fristende. Selv jobber jeg som vikar i ambulanse […]. Her opplever jeg at sykepleiere stiller meget faglig sterkt, og andre faggrupper ønsker flere sykepleiere innen akuttmedisinen også. Så jeg tror markedsføring av yrket på fagområder som appellerer til menn i en større grad er en av veiene å gå».

En annen (mann) skriver: «Det viser seg at arbeidsmiljøet blir bedre når man får en jevnere kjønnsfordeling i sykepleieryrket. Det er også mange tunge tak som går lettere når det er menn på jobb».

Man blir aldri arbeidsledig

Mannen min prøvde ut flere ting før han landet på sitt endelige yrkesvalg – som han ifølge ham selv aldri har angret på. Han tok den gamle linja på videregående «maskin og mek.». Han var lærling innen bygg og anlegg, men mistet lærlingplassen på grunn av nedskjæringer.

Så fulgte perioder med arbeidsledighet og noen år som sykkelreparatør for en sportsforretning. En tidligere erfaring med 15 måneder i sjøforsvaret i forbindelse med avtjening av militærtjenesten, førte til at han søkte til utenlandstjeneste i Bosnia.

En runde på privatskole med forbedring av karakterer måtte til for å nå målet om opptak til sykepleierstudier. Han sier selv: «Å være arbeidsledig er ikke noe for meg. Og sykepleiere blir aldri arbeidsledig.»

Under hele studietiden hadde han ekstrajobb på sykehuset. Det ble noen år ved gastrokirurgisk avdeling, i akuttmottak og ved akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (der man kommer når man ringer 113).

Etter seks år som sykepleier kom han inn på sitt ønske: videreutdanning i anestesisykepleie. Og der har han vært siden. Og her kommer han til å bli til han går av med pensjon, sier han selv.

Yrket som anestesisykepleier er spennende, utfordrende, selvstendig, variert og gir rom for livslang læring. Jeg glemmer ikke da han for noen år tilbake begynte å lære seg å bruke ultralyd for å legge inn katetre for langtidsbehandling, som blant annet medfører at pasienter kan få behandling hjemme fremfor å være på sykehus. Utallige timer ble tilbrakt på YouTube for å lære teknikken. Og nå er han (i all beskjedenhet, som hans kone) en av de beste på sykehuset på – blant annet – dette.

Vekk fra kvinneyrkestempelet

Mannen min er dyktig, uten å kreve oppmerksomhet for det. Han beholder roen når andre lar seg stresse. Han tar plass når han må, men kun dersom det ellers vil gå ut over pasientene. Samtidig fortsetter han å diskutere motorsykkelmodeller og ulikt verktøy med kollegene.

Jeg er overbevist om at arbeidsmiljøet blir bedre på grunn av ham og andre flotte mannlige kolleger. Vår nest eldste sønn (min biologiske, hans i hjertet) har sågar valgt å følge i «våre fotspor». Han studerer nå sykepleie på første året. Like mann og opptatt av fotball, festing og «gutta». Han elsket utfordringene i militæret  spesielt skytinga …

I desember 2021 skrev Sykepleien at stadig flere menn vil bli sykepleiere. Det er gledelig, men etter min mening burde det ikke vært en sak. Sykepleie burde fjernes fra sitt «kvinneyrkestempel».

I mars 2018 skrev jeg et innlegg i Sykepleien hvor jeg trakk frem flere årsaker til å bli sykepleier. Her skrev jeg blant annet: «Sykepleieryrket krever kunnskap innen områder som anatomi, fysiologi, farmakologi, psykologi, organisering og ledelse, for å nevne noe. Det krever praktiske ferdigheter som å sette sprøyter, legge inn venekanyler, legge kateter, sonde, sårstell. Det krever teknologisk innsikt, idet store deler av en sykepleiers hverdag i kliniske avdelinger, både på sykehus og i kommunehelsetjenesten, består i å kunne ta i bruk en stadig økende mengde medisinsk-teknisk utstyr.» 

Jeg skrev også følgende: «Yrket gir mulighet for å jobbe som sykepleier på mange arenaer, både de rent helsefaglige, men sykepleiere er også ettertraktet som for eksempel konsulenter og rådgivere. Det er gode, og mangfoldige videreutdanningsmuligheter, man kan bygge på med en master, for deretter å videreføre forskerutdanning i en doktorgradsstudie.»

Søk sykepleierutdanningen

I Italia er 25 prosent av alle sykepleiere menn, skrev Forskning.no i 2010. Filosof og seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet Helge Svare har skrevet boken Menn i pleie og omsorg – brødre i hvitt hvor han hevder at kjønnsbalanse innen helse gir bedre omsorg, og ikke minst bedre jobbtrivsel.

Til dere som leser dette, uavhengig av kjønn: Søk sykepleierutdanning! Du vil ikke angre.

Les også:

– Ja til mannlige sykepleiere

STUDIETUR: NSF Student på studietur til Island. Her er styremedlem Jakob Hummelsund Grung avbildet. Foto: Privat

– Norge har behov for flere sykepleiere, og vi trenger at flere av dem er menn. Dette har NSF Student tatt på alvor, skriver Tor Engevik.

De siste årene har studentene i Norsk Sykepleierforbund kjørt kampanjen #mannkanblisykepleier på Instagram, Facebook og Twitter

På sin egen Facebook-side skriver de at hovedmålet med kampanjen er å rekruttere flere menn til yrket gjennom å tegne et fornuftig bilde av sykepleiere og bryte ned fordommer og antakelser om yrket. Det er bare å heie dem frem!

I Sykepleien den 04.01.2022 kunne vi lese at antallet mannlige sykepleiere har økt med 40 prosent de siste ti årene. Det er vel og bra, men status er at kun 10 prosent av sykepleierne er menn. Vi er med andre ord på riktig vei, men likevel langt unna.

Jevnere kjønnsbalanse = økt mangfold

Årsakene til at flere menn bør bli sykepleiere, er sammensatt. Økt generelt behov for sykepleiere er bare en av dem, men for å dekke behovet må vi i det minste rekruttere fra hele befolkningen.

Et velkjent argument fra ledelsesteori er at hvis vi skal få de beste lederne, så må vi rekruttere ledere fra hele befolkningen, ikke bare fra gutteklubben grei. Skal vi få de beste sykepleierne, må vi hente studenter fra hele årskullene og ikke bare fra den kvinnelige halvdelen.

Jevnere kjønnsbalanse vil gi økt mangfold, noe som er et pluss i både pasientbehandling, fagutvikling og i det kollegiale på den enkelte arbeidsplass.

Spørsmålet er hvordan vi skal gå frem for å få flere menn til å velge vårt yrke. Mannlige sykepleiere jeg har snakket med, forteller at de ganske tilfeldig fikk innblikk i sykepleieryrket. Noen etter tilfeldig sommerjobb eller helgestilling som assistent på sykehjem eller i hjemmetjenestene, andre fordi de hadde foreldre eller andre kjente som jobbet innen helse, og noen fordi de hadde avtjent verneplikt i saniteten.

Trenger mannlige rollemodeller

En av våre fremste sykepleieteoretiker – Florence Nightingale – hevdet i sin tid at menns «harde» hender ikke egnet seg til omsorg. Sykepleien ble i utgangspunktet utviklet av og for kvinner, og Florence var et barn av sin tid. 

Vi har heldigvis kommet noe videre, men også i dag dominerer kvinnene. Ikke bare dominerer de i selve sykepleieryrket, men også ved utdanningsinstitusjonene, som veiledere i praksis og som ledere i helseforetakene. 

Men når halvparten av pasientene er menn, så bør det være rimelig at flere av dem som yter helsetjenester, også er det. Vi trenger derfor flere synlige og tydelige mannlige rollemodeller.

Et skritt i riktig retning for å gjøre sykepleieryrket mer attraktivt for menn er å gjøre arbeidstitler kjønnsnøytrale. På NSFs landsmøte i 2015 kastet vi derfor tittelen helsesøster på båten og endret spesialistutdanningen til helsesykepleier. 

En mannlig helsesykepleier i skolehelsetjenesten kan ha en annen tilnærming overfor gutter enn en kvinnelig kollega. I Oslo er det med gode resultater opprettet egen helsestasjon for gutter. Et av tiltakene helsedirektoratet anbefalte for å nå frem til guttene var å ansette flere mannlige helsepersonell.

Må vise mulighetene

En undersøkelse i NSFs regi, avdekket at den viktigste årsaken til at menn ikke velger sykepleie er at utdanningen ikke har vært på radaren i utgangspunktet. Leder for studentene i NSF, Edel Marlen Taraldsen, mener at hvis vi skal få flere menn til å velge sykepleieyrket, må vi vise frem alle mulighetene som ligger i sykepleiefaget overfor gutter allerede i ung alder.

Taraldsen sier at vi må få en holdningsendring både i helsesektoren, ved utdanningsinstitusjoner og i samfunnet ellers. Studentlederen mener at vi bør gjøre bruk av kjønnskvotering ved utdanningsinstitusjoner der det underrepresenterte kjønn har under 20 prosent av studentene.

Det er i dag 113 utdanninger som gir kjønnspoeng til kvinner og bare 10 utdanninger som gir kjønnspoeng til menn. Universitetet i Agder (UiA) har som et prøveprosjekt brukt kjønnspoeng etter å ha sett at kampanjer rettet mot mannlige søkere ikke har hatt nok effekt.

Siden prosjektet startet i 2017 har andelen mannlige studenter økt fra 8 til 25 prosent i 2021. En stor andel av de mannlige studentene har minoritetsbakgrunn, noe som ytterligere øker mangfoldet. Det er altså fullt mulig å bedre kjønnsbalansen og mangfold i yrket, men da må prøveprosjektet bli en fast ordning som gjelder alle utdanningsinstitusjoner for sykepleiere i Norge.

Vi må gjenspeile samfunnet

Edel Marlen hevder at det er mangfoldet blant oss som jobber i faget som er viktig enten vi definerer oss selv som han, hun eller hen. Mottakere av tjenestene våre er mangfoldig, og da bør vi sykepleiere også være det. Vi må rett og slett gjenspeile det samfunnet vi er en del av. 

Det er få yrker med like mange varierte arbeidsoppgaver, karriereveier og spesialiseringer som i vårt. Utdannelsen gir oss grunnleggende kunnskap til å kunne behandle, forebygge og rehabilitere, og fagområdene er utallige og allsidige.

Pasientene våre er nyfødte, småbarn, skolebarn, ungdom, yngre voksne, voksne og eldre. For den innovative eller teknisk interesserte er mulighetene mange i sykehusavdelinger med teknisk avansert utstyr og i eldreomsorgen der velferdsteknologi må utvikles og håndteres.

Rusomsorg og psykiatri gir andre spennende faglige utfordringer, og ønsker du å være med og utvikle fremtidens helsetjenester er kanskje ledelse et alternativ. I tillegg har vi en sikker jobb i nedgangskonjunkturer, noe som i seg selv burde være et viktig argument for fremtidige studenter av begge kjønn.

Alle monner drar, heter det og paradoksalt nok kan pandemien vi holder på å legge bak oss ha bidratt positivt til at flere menn vil velge sykepleie. Den har i alle fall vist at sykepleie er uendelig mye mer enn stell og bleieskift, selv om dette er viktig nok. 

Med dette oppfordres NSF Student til å fortsette sin kampanje for flere mannlige sykepleiere. Og for oss med riktig kjønn i denne sammenheng; stå frem som gode ambassadører og rollemodeller for våre fremtidige mannlige kolleger.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.