– Mann kan, og bør, bli sykepleier

Min mann er anestesisykepleier, for å være helt presis. En sinnssykt god en også. I 2016 skrev jeg om ham i et innlegg i Aftenposten: «Mannen min er sykepleier. Gjør yrkesvalget ham til «en unormal mann, feminin, jentete»? Innlegget ble også publisert i andre medier.

Nylig republiserte jeg saken som en kommentar til et innlegg i Sykepleien 12.04.22 fra Tor Engvik.

Ett av svarene på dette var (fritt oversatt til bokmål): «Da jeg studerte hadde jeg et par praksisveiledere som var ganske tydelig på at menn ikke hadde noe å gjøre i sykepleieryrket. De lærerne hadde også ganske høy strykprosent på de mannlige studentene».

Dette er skremmende lesning! Og kommentarfeltet byr på både positiv og negativ lesning …

Det er mange oppfatninger

Én skriver: «Er dette menn som jobber innen sykepleien, eller en barsk, mannlig kvinne?» En annen henger seg på med kommentaren: «Fint med flere gutter, men bare lurer (smilefjes-emoji) jobber de pasientrelatert, eller er de ledere?»

Og ikke minst svinger det av denne kommentaren: «Jeg tror ikke det er realistisk å gjøre sykepleier like vanlig for menn som snekker og rørlegger. Og noen må være snekker også, så hvorfor stresse med å få folk til å bli noe annet enn det de ønsker?»

En mannlig sykepleierstudent skriver blant annet: «Subjektivt opplever jeg at mange menn innen helse ønsker action og kompliserte/omfattende arbeidsoppgaver. Når man ser på hvordan fokuset for markedsføring av sykepleieryrket så har det vært med hovedtyngde på kommunal helsetjeneste, eldreomsorg og langtids pleieinstitusjoner […].»

Den mannlige sykepleierstudenten skriver videre: «Men når man kommer på innsiden av yrket, så ser man flere muligheter som kan være fristende. Selv jobber jeg som vikar i ambulanse […]. Her opplever jeg at sykepleiere stiller meget faglig sterkt, og andre faggrupper ønsker flere sykepleiere innen akuttmedisinen også. Så jeg tror markedsføring av yrket på fagområder som appellerer til menn i en større grad er en av veiene å gå».

En annen (mann) skriver: «Det viser seg at arbeidsmiljøet blir bedre når man får en jevnere kjønnsfordeling i sykepleieryrket. Det er også mange tunge tak som går lettere når det er menn på jobb».

Man blir aldri arbeidsledig

Mannen min prøvde ut flere ting før han landet på sitt endelige yrkesvalg – som han ifølge ham selv aldri har angret på. Han tok den gamle linja på videregående «maskin og mek.». Han var lærling innen bygg og anlegg, men mistet lærlingplassen på grunn av nedskjæringer.

Så fulgte perioder med arbeidsledighet og noen år som sykkelreparatør for en sportsforretning. En tidligere erfaring med 15 måneder i sjøforsvaret i forbindelse med avtjening av militærtjenesten, førte til at han søkte til utenlandstjeneste i Bosnia.

En runde på privatskole med forbedring av karakterer måtte til for å nå målet om opptak til sykepleierstudier. Han sier selv: «Å være arbeidsledig er ikke noe for meg. Og sykepleiere blir aldri arbeidsledig.»

Under hele studietiden hadde han ekstrajobb på sykehuset. Det ble noen år ved gastrokirurgisk avdeling, i akuttmottak og ved akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (der man kommer når man ringer 113).

Etter seks år som sykepleier kom han inn på sitt ønske: videreutdanning i anestesisykepleie. Og der har han vært siden. Og her kommer han til å bli til han går av med pensjon, sier han selv.

Yrket som anestesisykepleier er spennende, utfordrende, selvstendig, variert og gir rom for livslang læring. Jeg glemmer ikke da han for noen år tilbake begynte å lære seg å bruke ultralyd for å legge inn katetre for langtidsbehandling, som blant annet medfører at pasienter kan få behandling hjemme fremfor å være på sykehus. Utallige timer ble tilbrakt på YouTube for å lære teknikken. Og nå er han (i all beskjedenhet, som hans kone) en av de beste på sykehuset på – blant annet – dette.

Vekk fra kvinneyrkestempelet

Mannen min er dyktig, uten å kreve oppmerksomhet for det. Han beholder roen når andre lar seg stresse. Han tar plass når han må, men kun dersom det ellers vil gå ut over pasientene. Samtidig fortsetter han å diskutere motorsykkelmodeller og ulikt verktøy med kollegene.

Jeg er overbevist om at arbeidsmiljøet blir bedre på grunn av ham –og andre flotte mannlige kolleger. Vår nest eldste sønn (min biologiske, hans i hjertet) har sågar valgt å følge i «våre fotspor». Han studerer nå sykepleie på første året. Like mann og opptatt av fotball, festing og «gutta». Han elsket utfordringene i militæret – spesielt skytinga …

I desember 2021 skrev Sykepleien at stadig flere menn vil bli sykepleiere. Det er gledelig, men etter min mening burde det ikke vært en sak. Sykepleie burde fjernes fra sitt «kvinneyrkestempel».

I mars 2018 skrev jeg et innlegg i Sykepleien hvor jeg trakk frem flere årsaker til å bli sykepleier. Her skrev jeg blant annet: «Sykepleieryrket krever kunnskap innen områder som anatomi, fysiologi, farmakologi, psykologi, organisering og ledelse, for å nevne noe. Det krever praktiske ferdigheter som å sette sprøyter, legge inn venekanyler, legge kateter, sonde, sårstell. Det krever teknologisk innsikt, idet store deler av en sykepleiers hverdag i kliniske avdelinger, både på sykehus og i kommunehelsetjenesten, består i å kunne ta i bruk en stadig økende mengde medisinsk-teknisk utstyr.» 

Jeg skrev også følgende: «Yrket gir mulighet for å jobbe som sykepleier på mange arenaer, både de rent helsefaglige, men sykepleiere er også ettertraktet som for eksempel konsulenter og rådgivere. Det er gode, og mangfoldige videreutdanningsmuligheter, man kan bygge på med en master, for deretter å videreføre forskerutdanning i en doktorgradsstudie.»

Søk sykepleierutdanningen

I Italia er 25 prosent av alle sykepleiere menn, skrev Forskning.no i 2010. Filosof og seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet Helge Svare har skrevet boken Menn i pleie og omsorg – brødre i hvitt hvor han hevder at kjønnsbalanse innen helse gir bedre omsorg, og ikke minst bedre jobbtrivsel.

Til dere som leser dette, uavhengig av kjønn: Søk sykepleierutdanning! Du vil ikke angre.