fbpx – Sykepleiespesialisters rettigheter og ansvar må utredes Hopp til hovedinnhold

– Sykepleiespesialisters rettigheter og ansvar må utredes

TENKE NYTT: – Spesialistgodkjenning for avanserte sykepleieprofesjoner (sykepleiespesialister) legger til rette for utprøving av nye former for samarbeid, oppgavedeling og oppgavegliding mellom profesjonene som pasientene møter, skriver innleggsforfatterne. Foto: Mostphotos

– En utredning bør ha spesielt søkelys på om sykepleiere med spesialistgodkjenning skal kunne forskrive legemidler. En slik rettighet vil gi pasienter i distriktene bedre tjenester, mener innleggsforfatterne i sitt innspill til helsepersonellkommisjonen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

En aldrende befolkning og flere pasienter med komplekse helseutfordringer, har behov for pleie, behandling og oppfølging. Og en knapphet på helsepersonell, særlig sykepleiere og fastleger, utfordrer helsetjenestene.

Samtidig har helsetjenestene blitt mer avansert og spesialisert, og en rekke oppgaver som tidligere lå til spesialisthelsetjenesten, desentraliseres til kommunene.

Norge har store geografiske ulikheter både når det gjelder tilgang til helsetjenester og helsepersonell. Dette fører til at muligheten for å utvikle pasientsikre, effektive og innovative helsetjenester – som imøtekommer pasientenes helhetlige behov for helsehjelp – har store lokale variasjoner.

Nye sykepleierroller

I Norge har vi fått nasjonale retningslinjer for flere spesialiserte sykepleieprofesjoner (ABIOK) og avanserte kliniske allmennsykepleiere (AKS).

Nylig fikk de første sykepleierne spesialistgodkjenning, noe som åpner for utvikling av nye sykepleierroller og etablering av innovative tjenestemodeller. Dette er allerede under utprøving flere steder.

Drammen, Sandefjord og Notodden kommuner har, for eksempel, etablert ulike former for AKS-ledede sykepleietjenester rettet mot pasienter i hjemmetjeneste og sykehjem med behov for helhetlig tilnærming og tett oppfølging.

Legger til rette for utprøving

Ifølge helsepersonelloven §4 skal helsepersonell «innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell».

Spesialistgodkjenning for avanserte sykepleieprofesjoner (sykepleiespesialister) legger til rette for utprøving av nye former for samarbeid, oppgavedeling og oppgavegliding mellom profesjonene som pasientene møter.

Det mangler imidlertid en kunnskapsutredning om hvordan sykepleiere med spesialistgodkjenning skal innrette seg i henhold til sine kvalifikasjoner, hvordan oppgaver skal fordeles og hvordan samarbeidet med annet kvalifisert personell skal foregå.

Etterspør kunnskapsutredning

Kompetanseområdene er forskriftsfestet i de nasjonale retningslinjene, men det gis ingen føringer for hvordan denne kompetansen skal utnyttes. Sykepleiespesialister har eksistert i flere år internasjonalt (se for eksempel Guidelines on Advanced Practice Nursing og Guidelines on prescriptive authority for nurses).

Det finnes mye forskning både på effektene av innføringen av slike stillinger, og på ulike funksjoner sykepleiespesialistene kan fylle. Denne evidensbaserte kunnskapen bør være overførbar til norske forhold. Vi etterspør med dette derfor en kunnskapsutredning knyttet til sykepleiespesialistenes rolle og funksjon innen helsetjenesten.

Begrenset rekvireringsrett

I henhold til helsepersonelloven § 11 kan departementet i forskrift bestemme at annet helsepersonell (enn leger og tannleger) med autorisasjon eller lisens kan få begrenset rekvireringsrett.

En slik rettighet til sykepleiespesialister vil innebære at pasienter i distriktene vil få mer tilgjengelige og effektive tjenester idet sykepleierne er tett på pasienten. Et konkret eksempel på hvordan dette kan foregå, foreligger allerede i Notodden kommune. Der viser forskrivning av legemidler av sykepleiespesialister viser positive erfaringer.

For å sikre forsvarlig tilbud til alle bør man derfor spesifikt gjøre en kunnskapsutredning knyttet til rettigheter og med spesielt søkelys på forskrivning av legemidler av sykepleiere med spesialistgodkjenning. Dette er oppgavedeling som treffer nærmest pasienten og som er særskilt viktig i utvikling av gode helsetjenester i distriktene.

Les også:

Regjeringen har opprettet helsepersonellkommisjon

Sykepleier som skynder seg
KOMMISJON: 16 menn og kvinner skal sammen finne tiltak som virker.  Foto: Erik M. Sundt

16 Leger, sykepleiere og annet helsepersonell skal finne tiltak som sikrer at helsetjenesten har nok kompetente fagfolk i fremtiden.

I statsråd i dag, fredag, oppnevnte regjeringen en helsepersonellkommisjon. Den har fått i mandat å lage et kunnskapsgrunnlag, og komme med forslag til treffsikre tiltak.

Sammen skal medlemmene sørge for at tiltakene sørger for at det utdannes og rekrutteres nok sykepleiere og annet helsepersonell i årene som kommer. Tiltakene skal også sørge for at helsetjenesten klarer å beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet på kort og lang sikt.

1. februar 2023 skal de legge frem sin rapport.

Fire sykepleiere

Ifølge Hesedepartementet er Torbjørn Solberg foreslått av NSF. I tillegg har kommisjonen tre andre medlemmer som er sykepleiere: Magne Nicolaisen, Iren Mari Luther, og Anne Grethe Naustdal.

- Det imidlertid viktig å understreke at kommisjonen er sammensatt etter den totale kompetansen til medlemmene slik at de samlet kan representere hele helse- og omsorgstjenesten, skriver departementet i en e-post til Sykepleien.

Her er helsepersonellkommisjonens medlemmer:

  • Gunnar Bovim, professor, Trondheim (leder)
  • Anne Turid Wikdahl, utviklingsdirektør, Bærum
  • Magne Nicolaisen, kommunaldirektør, Tromsø (sykepleier)
  • Kristin Kornelia Utne, lege i spesialisering, Oslo
  • Iren Mari Luther, leder, Oslo (sykepleier)
  • Torbjørn Solberg, forbundsstyremedlem, Bodø (sykepleier)
  • Rebwar Salar Nori Saleh, farmasøyt, Oslo
  • Lizzie Irene Ruud Thorkildsen, forbundsleder, Drammen 
  • Magne Wang Fredriksen, generalsekretær, Holmestrand
  • Marit Karlsen, lege, Kautokeino
  • Lisbeth Sommervoll, administrerende direktør, Tønsberg
  • Ellen Margrethe Hoxmark, leder, Trondheim
  • Vegard Iversen, fylkesdirektør, Steinkjer
  • Anne-Grethe Naustdal, prorektor, Sunnfjord (sykepleier)
  • Olav Helge Førde, professor emeritus, Tromsø
  • Morten Dæhlen, professor, Tønsberg
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.