Om å opprettholde befolkningen

Kvinne sjonglerer mellom mange oppgaver
VANSKELIG KOMBINASJON: Min mann og jeg jobbet begge som sykepleiere i tredelt turnus i flere år. Det ble vanskelig. Jeg valgte derfor å videreutdanne meg i flere omganger, skriver Leonardsen.

Ap-politiker Hadia Tajik skriver at Norge trenger flere barn, og at det er politikernes oppgave å legge til rette for at folk kan kombinere jobb og familieliv. Ann Chatrin Leonardsen mener at samfunnet ikke er tilrettelagt for flere enn to barn.

Endelig inntraff muligheten til å uttale seg om hverdagen som forelder og arbeidstaker uten at det blir et «syt-og-tyt-for-å-få-sympati»-innlegg. Arbeiderparti-politiker Hadia Tajik sto for kronikken «Norge trenger flere barn» [bak betalingsmur] i Aftenposten 21. oktober. Her tok hun for seg det politiske ansvaret for å opprettholde befolkningstallet i Norge.

Tajik skrev følgende: «Om fødselstallene fortsetter å synke, vil det bli vanskeligere å ta vare på det Norge vi kjenner, med høy verdiskaping og felles velferd for alle». Videre skriver hun at det er en politisk oppgave å legge til rette for å kunne kombinere familieliv med arbeidsliv, slik at det ikke fører til manglende likestilling, ihjelslitte familier eller reduserte arbeidsmuligheter.

Med mine fem barn, født i løpet av en 13-årsperiode, har jeg en rekke ganger tenkt at samfunnet ikke er tilrettelagt for at man skal ha flere enn to barn.

Virkeligheten

Barnelege og tidligere professor ved NTNU – Dag Bratlid – uttalte seg om samme tema i en artikkel [bak betalingsmur] i Aftenposten i 2015. Bratlid omtalte situasjonen som dramatisk og sa følgende: «Det er ikke forenlig med full yrkesaktivitet å ha mange barn. Hvis man må stille til morgenmøte på jobb klokken åtte, sier det seg selv at det er vanskelig å få fire barn i barnehagen først. Og uten lønnsarbeid, får man ikke foreldrepenger ved fødsel».

Dette gir etter min mening et godt bilde av virkeligheten.

Heltid – en kampsak

Min yrkeskarriere startet som sykepleier i 1996. Norsk Sykepleierforbund har lenge hatt heltidsstillinger som en kampsak. De fleste sykepleierstillinger innebærer turnusarbeid med både kvelds- og helgevakter. Ferie er gjerne inndelt i puljer, noe som kan innebære at man har fri utenom skolens ferier. De fleste barnehager og skolefritidsordninger (SFO) stenger minimum tre uker i juli.

Dagvakter begynner klokken sju, og barnehagen åpner samtidig. All møtevirksomhet, som konferansetimer eller «foreldrekaffe» og alle lege- og tannlegetimer foregår på dagtid. All fritidsaktivitet foregår på kvelden eller i helgene. Hvordan skal man få dette puslespillet til å gå opp?

Min mann og jeg jobbet begge som sykepleiere i tredelt turnus i flere år. Ikke alle har et nettverk rundt seg som kan kjøre og bringe til og fra treninger, hjelpe med lekser, stille på dugnader og annet. «Nabokona» man kunne gjøre gjensidige avtaler med fra noen tiår tilbake er ikke lenger hjemmeværende. Det ble vanskelig. Jeg valgte derfor å videreutdanne meg i flere omganger.

Student og mamma

Å være student og mamma er også en utfordring. Ikke bare av økonomiske grunner men også av praktiske hensyn. Studier opererer med fraværsgrenser. Det betyr at det ikke alltid er mulig å «avspasere» for en legetime, konferansetime, sykt barn og annet. En periode hadde vi 7500 kroner i utgifter til barnehage og SFO per måned.

Her kommer Tajik med noen gode innspill: «Permisjonsordningen for å ha barn som student er verken tilpasset semestrene eller studieprogresjonen, og det kan diskuteres om den økonomisk sett holder, særlig i kommuner med høye boligpriser. Vi kan gjøre det lettere for dem som er klare for å få barn, gjennom utvidet rett til utsatt eksamen og en ny ordning for foreldrestipend».

Høye krav

Alle våre fem barn har vært og er aktive med både fotball og håndball. Denne aktiviteten krever, blant annet, at man kjører og bringer barn frem til et visst alderstrinn. Og det stilles krav til foreldre om å fylle ulike roller rundt lagene/aktiviteten som for eksempel lagledere, styrerepresentanter eller dugnadsansvarlige. Og man bør møte opp på både treninger og kamper.

Videre er det økonomiske aspektet viktig: Det dreier seg om mange tusen kroner årlig i treningsavgifter, lisensbetalinger og innkjøp av nødvendig utstyr. I tillegg må man stille på mange dugnader hvert år. Dugnader innebærer selvsagt både oppmøte, men også kjøp og salg av diverse produkter (alt fra pizzalodd og kaker til toalettpapir og sokker).

Men hensyn til ernæring har foreldrerådsutvalget mottatt klager fra foreldre på maten på SFO: «De serverer kun pølser eller Corn flakes». Samtidig har vi opplevd å få tvetydige beskjeder om at pølser ikke er greit til ukas bål på turdag, men at lekre grønnsakspakker – hentet fra Matprat.no – er å foretrekke.

Ikke helt gratis

Nedgangen i antall barnefødsler de siste årene er først og fremst konsentrert blant kvinner som er i jobb og som har utdanning. Dette kan tyde på at spenningen mellom jobb og småbarnsliv er sterkere enn før, og at vi må tenke nytt om hvordan vi bedre kan legge til rette for å kombinere jobb med små barn, skriver Hadjik i sin kronikk.

Hadjik trekker frem ekteparet Myrdal, som på 1930-tallet tok til orde for «gratis helsetjenester, gratis skolelunsj, barnehage, barnebidrag, større boliger, kortere arbeidsdag og rimelige boliglån» for å fremme befolkningsvekst i Sverige. I Norge i dag tror vi jo at vi har gratis helsetjenester. Men med bakgrunn i egen erfaring fra diverse finger- og armbrudd koster dette flere tusen kroner per skade i egenandeler på legevakt/poliklinikker/røntgen.

Tidsrush

Da jeg leste innlegget til Tajik, fikk jeg også en assosiasjon til lekseutfordringen. Med flere barn som skal «diskutere» med en voksen, med alt som skal planlegges, innkjøp for å produsere en treretters middag til familien, invitere med én du ikke kjenner hjem (tatt fra tidligere lekser) eller bare trenger tett oppfølging, er dette også medvirkende til opplevelsen av en hektisk hverdag.

Dette mener jeg også kan styrke sosiale ulikheter idet barn har foreldre med ulike forutsetninger. Videre skal lekser gjøres etter at barna har vært på SFO fra 07.00–16.30 og før de skal på trening klokka 17.00. Eller klokken 18.00 om vi er heldige.

Et annet samfunn

Med hensyn til de nevnte utgiftene, er det påkrevd å jobbe for å kunne finansiere dette. Samfunnet har endret seg. Foreldre tar del i det meste av det barna foretar seg utenom barnehage- og skoletid. Besteforeldre er fremdeles yrkesaktive, eller i hvert fall aktive.

Sykepleieryrket i turnus har den fordelen at du kan ha en fridag midt i uka som gjør at du kan ha barna hjemme lenger om morgenen, eller at du er til stede når de kommer hjem. Ulempen er når kveldsvaktene og helgevaktene dukker opp.

10 råd til Tajik

Jeg vil med dette fremheve forhold jeg selv har ønsket meg de siste årene, og som jeg mener politikere bør ta med i sine vurderinger omkring behovet for «befolkningsvekst»:

  1. Tilpassede åpningstider i barnehager og SFO
  2. Mulighet for fritidsaktiviteter i forbindelse med at barna likevel er på SFO
  3. Subsidiering av fritidsaktiviteter
    (punkt 2 og 3 ville innebære en reduksjon i de nevnte utgiftene over)
  4. Fokus på leksebevisste skoler
    (Interessert? Søk opp Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold)
  5. Gratis måltider på skolen
  6. Heldagsskole, med mulighet for å gjøre eventuelle lekser på skolen
  7. Mulighet for konferansetimer, legetimer og så videre på ettermiddag/kveld? Eventuelt rett på avspasering med lønn til slike møter
  8. Rett til ferie når skolen tar fri
  9. For foreldre som er studenter; se på mulige tilpasninger av fraværsgrenser
  10. Tilrettelagt arbeidstid