fbpx Sykepleiere er også privatpersoner Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere er også privatpersoner

TID TIL FAMILIE: Flere politikere, inkludert statsminister Erna Solberg, fremhever betydningen av at familier får flere barn. Et slikt valg fremmes ikke av forslag til delte vakter eller flere helger i turnus, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Gi sykepleierne helsefremmende arbeidsvilkår, turnus til å leve med og heltidsstilling. For sykepleiere har også krav på et privatliv.

Sykepleiere er hos pasienten 24/7. De har kompetanse til å observere, identifisere, iverksette sykepleietiltak og forordnet medisinsk behandling, evaluere effekt, koordinere og dokumentere. Sykepleiere representerer en etterspurt kompetanse i helsetjenesten, og det er stor sykepleier- og spesialsykepleiermangel.

Forskning viser til sammenheng mellom sykepleierkompetanse og pasientsikkerhet, effektivitet og kvalitet på helsetjenestene. Men sykepleiere er også privatpersoner.

Negativ omtale

Mediene har, gjennom lengre tid, vært preget av saker hvor sykepleiere for eksempel forventes å jobbe oftere i helger, jobbe delte vakter med oppmøte fra 7.30–12.00 og fra 18.00–23.00 samme dag, og at de skal påta seg flere oppdrag/ansvar for flere pasienter ved redusert grunnbemanning.

Negativ omtale av sykepleieres arbeidsvilkår kulminerer i saken om sykehuset som saksøker fire av sine sykepleiere for å kreve fortrinnsrett på en utlyst stilling i egen avdeling med den hensikt å øke sin egen deltidsstilling til heltid. Hva er det som fremprovoserer slike tiltak og forslag fra ledelsens side? Hvilke konsekvenser kan det få?

Reflekter over egen jobb

Først vil jeg be eventuell leser – som er leder/politiker/beslutningstaker – om å reflektere over følgende: Tenk deg en uke av ditt liv. Hvilke aktiviteter har du utenfor jobb? Når gjennomfører du disse aktivitetene: Hvilke mennesker er viktig for deg? Når er du sosial? Tenk deretter hvordan en deltvakt (7.30–12.00 og 18.00–23.00)/helgevakt/sen-tidligvakt/nattevakt vil påvirke disse aktivitetene.

Tenk på hvordan det ville føles for deg å bli saksøkt av egen arbeidsgiver.

Tenk på hvordan det ville føles for deg å bli saksøkt av egen arbeidsgiver. Hva ville du tenkt var årsaken? Hvilken betydning ville det få for dine nærmeste? Hvilken effekt ville det ha for ditt forhold til din arbeidsgiver og jobben din for øvrig? Vil det få økonomiske konsekvenser for deg?

Skremmer vekk sykepleiere

Hva blir konsekvensen av slike forhold? Jo, sykepleiere slutter mest sannsynlig i jobben. Det innebærer liten individuell risiko idet sykepleiere er etterspurt kompetanse og får jobb et annet sted. Men hvilke konsekvenser får det for arbeidsplassen? Svaret er at de mister erfarne sykepleiere, og de får negativt omdømme.

Negativ omtale i mediene svekker nyrekruttering. For mye negativ omtale av sykepleieres arbeidsforhold medfører svekket rekruttering til sykepleiestudier. For belastende arbeidssituasjon over tid medfører at ansatte blir sykmeldte, og flere slutter. Tilsynssaker viser til at det – igjen – medfører en trussel for pasientsikkerheten og innebærer ikke-forsvarlige helsetjenester.

Hvilken konsekvens vil det ha for en avdeling med en overvekt av nyansatte sykepleiere? Patricia Benners modell «fra novise til ekspert» er basert på omfattende studier av 1200 sykepleiere. En novise har ingen erfaringer og er avhengig av prosedyrer og retningslinjer for å kunne fungere i kliniske situasjoner.

Fra novisens ståsted

Novisen mangler evnen til å vurdere den enkelte situasjonen og har ikke evne til å individualisere og nyansere sin utførelse av oppgaver. Først etter 3–5 års praksis ved samme praksissted defineres sykepleier som «kyndig» og kjennetegnes ved sin grundige helhetsforståelse av kliniske situasjoner.

Omfattende erfaringer fra samme praksisfelt bidrar, ifølge Benner, til at den kyndige sykepleier i noen grad kan forutsi endringer i pasientens tilstand før det inntreffer. Først etter fem års praksis ved samme sted defineres sykepleieren som ekspert.

Benner beskriver eksperten som en som «vet eller kjenner hva han/hun må gjøre, men kunnskapen om det er vanskelig eller umulig å sette ord på, såkalt taus eller innforstått kunnskap». Det gir assosiasjoner til «ikke-tekniske ferdigheter» som situasjonsbevissthet – det å ligge i forkant og kunne forutse.

Det finnes også bred forskning på at ikke-tekniske ferdigheter har sammenheng med pasientsikkerhet, effektivitet og kvalitet. Videre viser oppsummert forskning til at kompetanseutvikling påvirkes av mange faktorer, deriblant arbeidserfaring, omgivelser, oppnådd utdanningsnivå, motivasjon og personlige faktorer.

Trenger stabilitet

Pasientenes sykdomsbilde er mer komplekst, de er sykere, behandlingsmetodene er mer avansert, mye høyteknologi er implementert og omgivelsene er utfordrende.

Vi trenger kyndige/ekspert-sykepleiere i helsetjenesten i dag og stabile sykepleier som jobber samme sted over flere år.

Sykepleiere både er profesjonelle yrkesutøvere samtidig som de er privatpersoner.

Det må da være mulig for ledere og politikere å innse at sykepleiere både er profesjonelle yrkesutøvere samtidig som de er privatpersoner? Gi dem helsefremmende arbeidsvilkår, turnus som gjør det mulig å være privatperson, og mulighet for heltidsstilling i tråd med Norsk Sykepleierforbunds landsmøtevedtak 2019. På denne måten rekrutterer og beholder vi sykepleiere!

Les også:

Sykehuset Østfold saksøker fire spesialsykepleiere som ønsker å jobbe heltid

Hege Gjessing, administrerende direktør Sykehuset Østfold.
NØYE VURDERT: – Vi har snakket med ledelsen i Helse Sør-Øst, Spekter, samt alle direktørene i alle helseforetak. Vi er enige om at saken om fortrinnsrett må prøves ut for domstolen, sier administrerende direktør ved Sykehuset Østfold, Hege Gjessing. Foto: Sykehuset Østfold

De fire sykepleierne sier det føles surrealistisk og svært tøft og krevende å bli saksøkt av arbeidsgiver.

I april 2019 stilte fire spesialsykepleiere krav om fortrinnsrett til en ledig stilling i seksjons nyfødtintensiv ved Sykehuset Østfold. Sykehuset avslo kravet, og sykepleierne brakte saken inn for Tvisteløsningsnemnda.

I desember i fjor ga nemnda sykepleierne medhold i at de hadde fortrinnsrett. Ledelsen ved Sykehuset Østfold har imidlertid bestemt seg for å ikke følge nemndas vedtak. De har nå saksøkt de fire sykepleierne.

Tøff situasjon

Sykepleierne selv opplever situasjonen som tøff.

– Det føles surrealistisk og svært tøft og krevende å bli saksøkt av arbeidsgiver. Det eneste vi har gjort, er å bruke de rettighetene som finnes i norsk lovverk for å få en stilling som sikrer økonomisk trygghet nå og i fremtiden, sier Ann Christin Skrøder på vegne av alle de saksøkte sykepleierne på NSFs nettside.

Rettssak den eneste muligheten

– Hvorfor har dere saksøkt sykepleierne?

– Først må jeg få si at jeg beklager overfor de fire sykepleierne. De er viktige medarbeidere. Problemet vårt er at vedtaket i nemnda kan ikke påklages. Den eneste muligheten vi har når vi er uenige, er å ta saken til retten, sier administrerende direktør ved Sykehuset Østfold, Hege Gjessing.

Ifølge sykehusdirektøren er hovedproblemet at sykehuset ikke klarer å sikre en forsvarlig bemanning i helgene dersom de fire sykepleierne hadde fått innvilget fortrinnsretten.

– Betyr ikke det at dere er for lavt bemannet i utgangspunktet?

– Vi frykter at dersom vi hadde fulgt nemndas vedtak, så ville det strømmet på med flere slike krav. Det vil i så fall føre til at vi ikke klarer å ha en forsvarlig bemanning hele døgnet, sju dager i uka, sier hun.

Vesentlig ulempe

Hun legger til at saken er grundig vurdert.

– Vi har snakket med ledelsen i Helse Sør-Øst, Spekter, samt alle direktørene i alle helseforetak. Vi er enige om at saken om fortrinnsrett må prøves ut for domstolen, sier Gjessing.

– Hvorfor det?

– Det gjelder det prinsipielle i saken, sier hun.

– Betyr det at dere er imot fortrinnsretten?

– Nei. Men i loven står det at fortrinnsretten ikke skal gjelde dersom det fører til vesentlig ulempe for driften. Det mener vi nemndas vedtak gjør. Det er dette prinsippet rettssaken vil dreie seg om, sier hun.

Har tilbudt 100 prosent

Gjessing legger til at alle de fire spesialsykepleierne har fått tilbud om 100 prosent stilling.

– Men deler av stillingen må legges til bemanningsenheten. Dette tilbudet står fremdeles åpent. Jeg vil igjen understreke at vi på ingen måte klandrer sykepleierne for å kreve sin rett.

Sjokkert forbundsleder

NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, sier det er sjokkerende at et sykehus velger å saksøke sine egne ansatte fordi de ønsker å jobbe heltid.

– Og det etter at sykepleierne har fått medhold i Tvisteløsningsnemnda om at de hadde fortrinnsrett til hel stilling, sier Larsen på NSFs nettsider.

Fire intensivsykepleiere

Alle de fire saksøkte har arbeidet deltid i 75 til 80 prosent stilling i flere år.

– Hva gjør NSF for å støtte sykepleierne?

– De fire sykepleierne har bedt om advokatbistand fra NSF. Det kommer vi til å gi dem, sier Larsen til Sykepleien.

Ellers regner hun med at de fire også blir fulgt opp av det lokale tillitsvalgtapparatet etter behov.

– Stygg sak

– Dette er en stygg sak, sier Larsen.

Ifølge NSF er det kun tre av 56 sykepleiere som har 100 prosent stilling på seksjon nyfødtintensiv. Forbundet skriver også at det er en dårlig unnskyldning at sykehuset vil mangle kompetanse i helgene dersom sykepleierne hadde fått innvilget fortrinnsrett.

Larsen mener også at sykehusets tilbud om høyere stillingsbrøk i bemanningsenheten er en dårlig løsning.

– I praksis innebærer det at de skal jobbe noen få vakter i måneden på flere ulike avdelinger ved sykehuset. De vil da ikke få den kontinuiteten og opplæringen som er nødvendig for å ivareta kravet om forsvarlig pasientbehandling. Intensivsykepleierne har en svært etterspurt kompetanse som sykehuset burde benytte på en bedre måte, sier hun på NSFs nettside.

Sykehusets egne regler innebærer dessuten at man minimum kan arbeide 25 prosent i bemanningsenheten.

– To av sykepleierne har 80 prosent stilling på nyfødtintensiv, og vil dermed uansett ikke kunne få utvidet stillingen sin på bemanningsenheten, sier Larsen til NSFs nettside.