fbpx Spesialsykepleie: – Dersom krav om klinisk erfaring skal fjernes, må det først ut på høring Hopp til hovedinnhold

Spesialsykepleie: – Dersom krav om klinisk erfaring skal fjernes, må det først ut på høring

Ann-Chatrin Leonardsen
ETT SKRITT TILBAKE: – Å fjerne kravet om klinisk erfaring før opptak er å gå ett skritt tilbake i møte med helsetjenestens kompetansebehov, skriver Leonardsen. Foto: Privat

– Hvordan vil studentenes sluttkompetanse påvirkes dersom kandidatene kan gå direkte fra et bachelorløp og over i et masterløp? spør Leonardsen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Nasjonale retningslinjer for utdanningene anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (RETHOS 3) har vært ute på høring med plan om iverksetting i august 2022. I den forbindelse har jeg en rekke ganger påpekt hvor viktig det er med helhetlige masterløp i tråd med kravet fra oppdragsgiver om nivå. Samt at det er i tråd med nasjonale og internasjonale føringer for nivåer i høyere utdanning.

Et annet viktig aspekt ved forskriftsfesting av disse utdanningene er, etter min og mange miljøers mening, kravet om minimum to års klinisk erfaring før opptak til studiet. Dette har jeg også uttalt meg om i Sykepleien.

Har vært styrt av rammeplaner

Disse utdanningene har frem til nå vært rammeplanstyrt. Rammeplanene ble vedtatt av daværende Utdannings- og forskningsdepartementet (i 2005) og blant annet definerte med følgende formål:

«Rammeplaner angir målområder og bestemmer innhold i videreutdanningene og er et nasjonalt styringsmiddel. Hovedintensjonene med rammeplaner er å sikre et ensartet faglig nivå, fremme mulighetene for fleksible utdanningsløsninger og gjøre de enkelte videreutdanningene innen hvert fagområde likeverdige i hele landet».

Alle rammeplanene fra 2005 stilte krav om at søker måtte være offentlig godkjent som sykepleier.

Alle rammeplanene fra 2005 stilte krav om at søker måtte være offentlig godkjent som sykepleier og ha minst to års relevant yrkespraksis etter godkjenning.

Mandatet til RETHOS 3

Formålet med RETHOS er at «Retningslinjene skal definere sluttkompetansen for hver utdanning og utgjøre en minstestandard for kompetanse». Her vil jeg trekke frem et avsnitt fra mandatet som ble definert av Kunnskapsdepartementet i 2019:

«I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis ga Stortinget sin tilslutning til en rekke forslag for å styrke kvaliteten og relevansen i de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene på universitets- og høyskolenivå. I meldingen ble det vist til at helse- og velferdstjenestene ikke hadde god nok innflytelse på det faglige innholdet i disse utdanningene. Tjenestene mente også at utdanningene var for statiske».

Videre står det: «Meldingen konkluderte med at det var behov for bedre styring og bedre mekanismer på nasjonalt nivå for å sikre at forventningene oppfylles. I første omgang skulle det nye styringssystemet inkludere 19 grunnutdanninger, men kunne utvides med andre utdanninger som vurderes som viktige for helse- og velferdstjenestene. Meldingen påpekte at de ovennevnte forhold fører til at kompetansen til nyutdannede kandidater ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene».

Vil svekke kompetansen

Kravet som ble stilt fra oppdragsgivere har vært at disse utdanningene skal ligge på masternivå. Det kan nå synes som en innbakt tilleggsforventning fra oppdragsgiver om at kandidater skal kunne gjennomføre et studieløp fra bachelor til ferdig mastergrad uten krav til klinisk erfaring før opptak – tilsynelatende for å kunne utdanne spesialsykepleiere raskere.

Det vil si at vi tar ett skritt tilbake i å innfri tjenestenes behov.

Etter min og manges mening vil dette svekke kompetansen til nyutdannede kandidater. Det vil si at vi tar ett skritt tilbake i å innfri tjenestenes behov.

Har ikke vært ute på høring

Høringsspørsmål som etterspør innspill på om det er behov for å spesifisere krav til klinisk erfaring før opptak, er ikke inkludert i høringen for operasjonssykepleie, intensivsykepleie eller kreftsykepleie. Kun for anestesisykepleie og barnesykepleie er dette et spørsmål.

Høringssvarene fra anestesimiljøene er enstemmig: Det må stilles krav til minimum to års klinisk erfaring før opptak til masterutdanning i anestesisykepleie. Dersom dette opptakskravet som har vært forskriftsfestet siden 2005 skal fjernes, må det faktisk ut på høring i alle miljøene. Og kan hende det faktisk må vedta ulike krav her basert på hva miljøene påpeker at de forventer.

En rekke utfordringer

Vedtaksmyndigheten må ta inn over seg potensielle konsekvenser av å fjerne opptakskravet. En rekke studier peker på en rekke utfordringer for studenter ved bachelor i sykepleie med hensyn til praksis, behov for tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og klinikk og bedre forhold for praksisveiledere. Større kull med studenter skaper også utfordringer ved at man må skaffe til veie relevante praksisplasser. 

Jeg kan skaffe til veie rikelig med mer dokumentasjon ved behov. Videreutdanningene heves nå til masternivå. Det innebærer høyere krav til teoretisk kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Valeberg og medarbeidere utviklet i 2009 et spørreskjema for evaluering av anestesi-, barn-, intensiv- og operasjonssykepleieres opplevde kompetanse i forhold til jobbkrav ved å pilotere skjemaet på nyutdannede spesialsykepleiere.

De fant «ikke noen forskjell mellom sykepleierne under utdanning og de ferdigutdannede spesialsykepleierne på omsorgskompetanse og samarbeidskompetanse. Det kan skyldes at sykepleierne under videreutdanning allerede opplever å ha god kompetanse innen disse områdene fra grunnutdanningen i sykepleie og fra de erfaringene de har tilegnet seg som sykepleiere».

Hva er spesialsykepleie?

For tvilere vil jeg anbefale å lese læringsutbyttene for spesialsykepleiere grundig samt sette seg inn i pasientgruppene de skal ivareta. Spesialsykepleiere skal ha avanserte og spesialiserte teoretiske kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Pasientgruppene er sårbare, kritisk syke eller skadde. De senere årene har et av målene for spesialsykepleie vært behovet for ikke-tekniske ferdigheter som situasjonsbevissthet, kommunikasjon og samarbeid. 

Det er høye forventninger til spesialsykepleiestudentene.

Det er høye forventninger til spesialsykepleiestudentene. Hvordan vil studentenes sluttkompetanse/kvalifikasjoner påvirkes dersom kandidatene kan gå direkte fra et bachelorløp og over i et masterløp? Vil vi på den måten innfri helsetjenestens krav om nyutdannede kandidater som imøtekommer tjenestens behov?

For å fjerne et så sentralt element fra de gamle rammeplanene bør det som minstekrav settes at dette spesifikt skal ut på høring i alle miljøene som er invitert til å komme med høringsinnspill på RETHOS 3.

Les også:

– Blir sykepleiere i høyere utdanning diskriminert?

Bildet viser en tegning av en mann og en kvinne. Mellom dem er et større-enn-tegn som illustrerer at mannen er "større" enn kvinnen.
URIMELIG: – Jeg har ikke kunnet identifisere noen annen utdanning på masternivå, enn masterutdanning av sykepleiere, som åpner for at kandidater med avbrutt masterløp får samme stillingstittel og lønn som de som fullfører masterstudiet, skriver anestesisykepleieren. Illustrasjon: Mostphotos

 Det åpnes opp for at kandidater med avbrutt masterløp får samme stillingstittel og lønn som de som fullfører masterstudiet. I lys av at sykepleierprofesjonen er overrepresentert av kvinner, spør jeg meg selv om det handler om diskriminering av kjønn, skriver Leonardsen.

8. februar sendte jeg en e-post til Kultur- og likestillingsminister Abid Raja og til Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Aasheim. Jeg ba dem stanse diskrimineringen av sykepleiere i høyere utdanning. Henvendelsen ble sendt videre til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Spørsmålet er om det å vedta helt særegne retningslinjer for utdanning av spesialsykepleiere – sammenliknet med tilsvarende utdanningsløp – handler om diskriminering på grunn av kjønn. Jeg hadde derfor en telefonsamtale med Elida Andersen – førstekonsulent hos Likestilling- og diskrimineringsombudet 22. februar. Vi diskuterte saken opp mot relevante forhold i likestillings- og diskrimineringsloven.

En uriktig forskjellsbehandling

For at det skal være snakk om diskriminering, må det være en reell forskjellsbehandling. Og i dette tilfellet på grunn av kjønn. Det kan også være snakk om indirekte diskriminering: det at noen spilles dårligere på grunn av kjønn. Andre utdanninger på masternivå vil her være naturlig sammenlikningsgrunnlag.

Etter min mening er dette en urimelig forskjellsbehandling.

Jeg har per i dag ikke kunnet identifisere noen annen utdanning på masternivå som åpner for tilsvarende løsning som det legges opp til i de nasjonale retningslinjene for masterutdanning av sykepleiere. Sykepleierprofesjonen har en overrepresentasjon av kvinner. Etter min mening er dette en urimelig forskjellsbehandling – både direkte og indirekte.

Vanskelig å bevise deskriminering

Andersen informerte om at Diskrimineringsnemnda kan vurdere klager og hvorvidt det er brudd på diskrimineringsregelverket. Videre kan de komme med en uttalelse som ikke er rettslig bindende. Det vil være en politisk sak hvordan regelverket bør behandles.

Det er vanskelig å bevise at denne forskjellsbehandlingen handler om kjønn. Jeg vil likevel utfordre departementene til å vise til hvordan kravene til å kunne forskjellsbehandle i henhold til lovverket er oppfylt.

Det jeg håper å oppnå med henvendelsene – og medieutspillene – er 

  • at departementene trekker sine krav om at det skal gis anledning til å avbryte masterløpet,
  • at Henrik Aasheim og Abid Raja engasjerer seg i denne viktige saken som handler om fremtidens utdanning av spesialsykepleiere (som året 2020 virkelig fikk vist viktigheten av) og
  • at alle miljøene som er høringsinstanser til de nasjonale retningslinjene i RETHOS 3, påpeker samme urimelighet.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.