Soning påvirker innsattes seksuelle helse

Ved inngangen til september 2022 satt 3119 personer i norske fengsler. Det ga et belegg på 86,4 prosent (1). Resultater fra flere undersøkelser viser at det er store forskjeller på innsatte og den øvrige befolkningen innenfor flere områder.

En betydelig høyere andel innsatte har kroniske sykdommer, psykiske lidelser, og de har langt flere levekårsproblemer enn resten av befolkningen (2–4). Helse- og omsorgstjenestene som innsatte mottar, skal være lik den personer på utsiden får, ifølge Helsedirektoratet (5).

Hva er seksuell helse?

I Helsedirektoratets veileder for helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsel heter det at de skal gis et tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov etter en individuell vurdering.

Veilederen påpeker også at det er sentralt at innsatte har tilgang på kvalifisert personell. Disse skal ha særlig kompetanse på forhold knyttet til innsattes spesielle levekår, livssituasjon, funksjonsevne og helseproblemer (5).

Seksuell helse er definert som fysisk, psykisk, emosjonell og sosial velvære relatert til seksualitet. Seksualitet omfatter blant annet kjønnsidentitet, seksuell orientering, erotikk, glede, intimitet og reproduksjon. God seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter gjennom hele livet (6).

Det forutsetter at den enkelte har en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle forhold. Likedan at de har mulighet til å ha tilfredsstillende og sikre seksuelle erfaringer – uten tvang, diskriminering og vold (7). Verken i Helsedirektoratets veileder eller i en kartlegging av helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel fra 2022 er seksualitet eller seksuell helse omtalt (5, 8).

Innsatte deltok i spørreundersøkelse 

Prosjektene «Bedring av innsattes seksuelle helse» og «Seksualomsorg i kriminalomsorgen» i Oslo fengsel ble begge initiert av RøverRadion. I forbindelse med de to prosjektene ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant innsatte for å kartlegge eventuelle utfordringer med seksuell helse.

Totalt svarte 63 innsatte fra fire fengsler på spørreskjemaet. Tabell 1 gir en beskrivelse av respondentene.

Flertallet av respondentene var heterofile menn i alderen 20–40 år. De har sonet fra ett til fem år og vært i ett eller flere faste forhold.

De fleste innsatte mener sex er viktig

Respondentene ble bedt om å oppgi hvor enig eller uenig de var i ulike påstander om eget forhold til seksualitet generelt. Tabell 2 gir en oversikt over svarene.

Som tabell 2 viser, er seksualitet en stor kilde til glede i livet for 77,8 prosent av respondentene. Samtidig svarer 47,6 prosent at det også er en kilde til problemer eller vanskelige følelser. Flesteparten mener sex er viktig, og de snakker med partneren sin om temaet.

Over 80 prosent mener sex mellom to kvinner er greit, mens cirka halvparten mener sex mellom to menn er greit. Videre oppgir 38,1 prosent at sex er best når man er ruset, mens 22,2 prosent oppgir at de som oftest har sex med en partner som er ruset. I tillegg oppgir 55,5 prosent at sex er best hvis det er litt spennende eller skummelt.

Innsatte svarte om egne seksuelle erfaringer

Respondentene ble også bedt om å oppgi hvilke egne seksuelle erfaringer de har hatt i løpet av livet. Tabell 3 gir en oversikt over svarene.

Tabell 3 viser at cirka hver tredje respondent har hatt sex med en av samme kjønn, mens to av tre har hatt sex med flere enn en partner samtidig. Mer enn en av tre har enten hatt sex med noen i bytte mot penger, ting eller tjenester – eller skaffet seg sex ved å tilby dette.

En tilsvarende andel har også brukt sex for å oppnå anerkjennelse eller bekreftelse. Tabellen viser også at cirka 40 prosent har vært utsatt for uønsket seksuell omgang eller voldtekt.

Hvilke forhold påvirker seksuallivet?

De innsatte ble også spurt om hvordan følgende forhold påvirker eget seksualliv: kroppsbilde, kunnskap, porno, rus, sykdom og kjøp og salg av sex (se tabell 4).

En stor andel oppgir at synet på egen kropp påvirker seksuallivet enten positivt eller negativt. En like stor andel mener ulovlige rusmidler eller alkohol påvirker seksuallivet. På spørsmål om hvorvidt seksuallivet påvirkes av kunnskap, sykdom, seksuelle problemer eller og kjøp og salg av sex, har flertallet svart at de er «nøytrale».

Mange har kjent på seksuell frustrasjon

Avslutningsvis ble de innsatte bedt om å angi sine seksuelle erfaringer knyttet til seksualitet under soning (se tabell 5).

Frihetsberøvelse får følger

Tabell 5 viser at nesten en av tre har hatt et større behov for å snakke om seksualitet eller seksuell helse enn de har fått gjort. Over 70 prosent har følt seksuell frustrasjon. En andel angir også å ha opplevd seksuelt press fra besøkende, seksuell krenkelse eller uønsket seksuell oppmerksomhet både fra andre innsatte og ansatte.

Resultatene fra kartleggingen viser at seksualitet er en viktig faktor for glede og trivsel hos innsatte. Samtidig rapporterer flere om negative forhold knyttet til soningserfaring og seksualitet. Et slikt misforhold kan føre til både psykisk og fysisk behandlingskrevende helseutfordringer som kan få konsekvenser både i og utenfor fengselet.

Vi har ikke kunnet frembringe en oversikt over tilgangen på helsepersonell i norske fengsler – eller hvorvidt helsepersonellet har kompetanse innen seksuell helse. Vi håper at resultatene som presenteres i denne artikkelen, kan benyttes for å rette oppmerksomheten mot tematikken både i og utenfor fengsel.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.