fbpx Praksiskravet for opptak til anestesiutdanningen må beholdes Hopp til hovedinnhold

Praksiskravet for opptak til anestesiutdanningen må beholdes

To anestesisykepleiere og en pasient
POPULÆR UTDANNING: Et av myndighetenes argumenter for å fjerne kravet om to års yrkeserfaring er å øke rekrutteringen og søkertallet til utdanningen. Det er ingen god grunn fordi antallet søkere i lang tid har vært mye høyere enn antallet plasser. Foto: Bjørn Kjærra

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Studenter med sykepleiererfaring har lettere for å lære nye ferdigheter, samarbeide i team og kommunisere med pasienter og pårørende.

Hovedbudskap

I forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning er kravet om to års relevant yrkespraksis før opptak til utdanningen fjernet. Denne artikkelen presenterer funn fra en kartlegging blant norske anestesisykepleiere om hvilke konsekvenser de tror at dette vil kunne få for dem selv som veiledere, for studentene og for pasientene.

Stortinget vedtok i 1999 nasjonale rammeplaner for videreutdanning av anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK). Rammeplanene ble revidert i 2005 (2) og definerte at utdanningene skulle bestå av 50 prosent teoretiske og 50 prosent praktiske studier.

Opptakskravet var minimum to års relevant yrkespraksis etter godkjenning som sykepleier. Fra 2022 ble utdanningene forskriftsfestet på masternivå – for anestesi i forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning (1) og tilsvarende for ABIOK.

Det er opp til den enkelte utdanningsinstitusjonen å avgjøre om de vil opprettholde et krav om yrkeserfaring.

Forskriften stiller ingen krav til yrkeserfaring før opptak, og det er opp til den enkelte utdanningsinstitusjonen å avgjøre om de vil opprettholde et krav om yrkeserfaring. Forskriften sier at anestesisykepleierutdanningen skal gjennomføres i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder.

Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere (3) sier at opptakskrav er «norsk autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant arbeidserfaring som sykepleier i 100 prosent stilling». International Council of Nurses (ICN) krever «a minimum of one-year nursing experience, preferably in acute care» (4).

Veiledere er usikre i rollen

En rekke studier blant sykepleiere viser at veiledere føler seg usikre i rollen. Det er utfordrende å balansere veiledning med pasientansvar, og det å veilede krever mye tid (5–9). Det er avdekket at veiledning i intensivavdelinger har manglende struktur, og at det er behov for å forbedre praksisveiledningen (10).

En av få studier rettet mot veiledere av masterstudenter i anestesisykepleie, fant at veilederne opplevde rollen som både utmattende og stimulerende (11).

Anestesisykepleiere utdannes til selvstendig å kunne gjennomføre generell anestesi ved enklere inngrep på ellers funksjonsfriske pasienter (ASA I og II). Det er under forutsetning av at anestesilegen har klarert pasienten for anestesi og kan tilkalles ved behov.

Anestesisykepleieren utdannes til å samarbeide i team med anestesilegen ved anestesi til store operasjoner og pasienter med mer komplekse sykdommer (ASA III og IV) samt overvåke pasienter under regional anestesi, sedasjon og generell anestesi (12).

Dette gjelder i den pre-, per- og postanestetiske perioden, ved planlagte prosedyrer på og utenfor operasjonsavdelingen samt ved akutte hendelser i og utenfor sykehus (3).

Formålet med prosjektet

Veiledere er sentrale i å bidra til at studentene oppnår sine læringsutbytter i praksis, og at de blir kvalifisert til å ivareta en selvstendig rolle som anestesisykepleier etter endt utdanning.

Formålet med dette prosjektet var å kartlegge hva de som veileder anestesistudenter, tenker om hvilke konsekvenser bortfall av opptakskrav vil kunne få for dem selv som veiledere, for studentene og for pasientene.

Metode

Vi benyttet et kvantitativt tverrsnittsdesign med bruk av et spørreskjema. Vi benyttet Universitetet i Oslos Nettskjema for sikker datasamling og -lagring. Spørreskjemaet sendte vi ut via kanalene til Anestesisykepleierne NSF.

Alle anestesisykepleiere som veileder anestesistudenter, ble invitert til å besvare skjemaet. Utfylt og innsendt skjema anså vi som samtykke til deltakelse. Alle dataene er anonyme. Spørreundersøkelsen ble distribuert over tre uker i mars 2022. Totalt 314 veiledere responderte.

Klinisk erfaring er nødvendig

Tabell 1 viser veiledernes syn på viktigheten av studenters kliniske erfaring for deres evne til læring.

Spørsmål og svar i en spørreundersøkelse

Resultatene viser at 92–96 prosent av veilederne mener at klinisk erfaring som sykepleier er viktig for studentens evne til å tilegne seg ny teori, nye ferdigheter, samarbeide i team og kommunisere med pasienter og pårørende.

Tabell 2 viser veiledernes erfaring med hvordan kort klinisk erfaring som sykepleier før opptak til utdanningen har påvirket studenters evne til læring.

Spørsmål og svar i en spørreundersøkelse

Resultatene viser at 62,2–78 prosent av veilederne har erfart at kort klinisk erfaring eller ung alder har hatt betydning for studentens evne til å tilegne seg ny teori, nye ferdigheter, samarbeide i team og kommunisere med pasienter og pårørende.

Påstand 1: Det får ingen negative konsekvenser å fjerne kravet om klinisk erfaring før opptak til anestesisykepleierutdanning.

På denne påstanden svarte 97,7 prosent av respondentene helt uenig eller uenig, 0,3 prosent svarte verken-eller, mens 2 prosent var helt enig i påstanden.

Påstand 2: Det får ingen negative konsekvenser for meg som veileder at studenten ikke har klinisk erfaring før opptak til anestesisykepleierutdanningen.

På denne påstanden svarte 99 prosent helt uenig eller uenig, 0,3 prosent svarte verken-eller og 0,7 prosent var helt enig i påstanden.

Å fjerne kravet om yrkeserfaring får konsekvenser

Tabell 3 viser hvilke områder veilederne mener at manglende klinisk erfaring vil ha konsekvenser for.

Spørsmål og svar i en spørreundersøkelse

Resultatene viser at veilederne tenker at manglende klinisk erfaring vil ha konsekvenser for tidsbruk til veiledning, studentens gjennomføringsevne, motivasjon til å være veileder og behov for å øke veilederkompetansen, samarbeid med lærere, lederstøtte og kollegastøtte.

Kun én respondent var positiv eller nøytral

Avslutningsvis hadde vi et spørsmål med mulighet for fritekstsvar: «Har du andre kommentarer angående fjerning av kravet om klinisk erfaring før opptak til anestesisykepleierutdanningen?»

Totalt 311 respondenter besvarte dette spørsmålet. Førsteforfatteren analyserte fritekstsvarene ved hjelp av tematisk semantisk innholdsanalyse inspirert av Braun og Clarke (13) i fire trinn: 1) gjennomlese, 2) kode, 3) lete etter mønstre, 4) identifisere temaer på tvers.

Kun én respondent kan anses som positiv eller nøytral. Denne veilederen skrev: «Jeg tror ikke nødvendigvis det kun vil være negative effekter av å fjerne krav om praksis i forkant av studiene. Vi har allerede nå studenter som har hatt praksis som er langt fra relevant for studiene, og må læres opp i alt av teknisk/prosedyrer som om de hadde vært nyutdannede.»

Likevel skriver veilederen også: «Manglende pasienterfaring hos samtlige studenter vil kreve mer tid og ressurser for veiledning og undervisning på praksisplassen […] Oppsummert tror jeg at vi med ny ordning ikke nødvendigvis vil se svakere anestesisykepleiere etter 4 år (2 utdanning + 2 års arbeid) sett i forhold til dagens modell (2 års praksis i forkant + 2 års utdanning) […]».

Konsekvenser for anestesisykepleien

Respondentene brukte ord som skandale, håpløst, fortvilende, fallitterklæring, tragisk, galskap, idioti, katastrofe, hårreisende, horribelt, farlig, uforsvarlig og et mareritt om det at kravet om yrkeserfaring fjernes.

Prosedyrer og teknikk kan alltids læres. Akutt syke og dårlige pasienter krever erfaring.

Veileder

Flere respondenter påpekte at dette vil få konsekvenser for pasientsikkerhet og faglig forsvarlighet. En veileder skrev: «Anestesifaget er praktisk og krever blant annet et godt klinisk blikk for å gi god og trygg anestesi.» En annen skrev: «Prosedyrer og teknikk kan alltids læres. Akutt syke og dårlige pasienter krever erfaring.»

Opplæring i grunnleggende ferdigheter vil ta mer tid

Mange av veilederne trakk frem at de nå vil måtte bruke mye tid på å veilede om grunnleggende sykepleieferdigheter. Dette er ferdigheter som studenter til nå har hatt som et grunnlag.

En veileder illustrerte dette grunnlaget: «Evne til å tenke helhetlig, være tydelig i team, observere pasienten klinisk, stole på egne vurderinger angående tilstand. Erfaring med det enorme spekteret av medisiner pasienter bruker, og erfaring med infusjoner/injeksjoner og annen sykehusbehandling. Å ha kjent på å stå alene med ansvar for pasienter fra før. Erfaring med samtaler med pårørende. Å ha stått i akutte og krevende situasjoner og ha kjent på egne stressreaksjoner».

Flere veiledere påpekte at denne tiden vil tas fra veiledning på anestesifaglige ferdigheter, som en skrev: «Hvis jeg må bruke tid på å veilede på grunnleggende sykepleieferdigheter, kan jeg ikke skjønne at vi kommer i mål – og å stryke i praksis er enormt mye mindre tidseffektivt enn å bruke et år eller to på grunnferdigheter før man begynner på videreutdanning.»

Flere andre nevnte også at de var redd for at dette ville føre til at flere studenter stryker i praksis.

Veiledere får økt belastning

Mange av veilederne mente at det å veilede studenter uten klinisk erfaring som sykepleier vil medføre en stor merbelastning. Flere oppga at de ikke vil stille som veiledere i fremtiden.

Flere oppga at de ikke vil stille som veiledere i fremtiden.

En veileder skrev: «Veiledningsapparatet er allerede delvis overbelastet, og med oppfølging av helt uerfarne studenter vil belastningen øke betraktelig! Behovet for oppfølging og veiledning vil bli i en helt annen skala enn vi har i dag. Systemet har ikke ressurser til dette. Jeg er ikke i tvil om at det vil forringe kvaliteten på studiet og på lengre sikt også faget vårt, som vi er så stolte av.»

Implikasjoner

Med 314 svar av en medlemsmasse på 1745 kan det hevdes at kun de som mener at bortfall av krav om yrkeserfaring er negativt, har respondert. Likevel utgjør dette en stor andel av veilederne innen anestesisykepleie.

Resultatene viser at veiledere mener at manglende yrkeserfaring vil få store konsekvenser både for studenten, dem selv som veiledere og pasientene. Dette underbygges av høringssvarene på den nasjonale forskriften fra et enstemmig anestesimiljø (både klinikere, ledere og akademikere): Vi må beholde praksiskravet (14).

De nasjonale forskriftene skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon (1). Når det er opp til den enkelte utdanningsinstitusjonen å fastsette opptakskrav, vil dette ikke oppnås.

Et argument for å fjerne praksiskravet er å øke rekrutteringen og søkertallet. Antallet søkere til anestesisykepleierutdanning har gjennom flere tiår vært flere ganger høyere enn antallet plasser. Så vidt vi kan se, finnes det ingen gode argumenter for å fjerne kravet om yrkeserfaring før opptak til anestesisykepleierutdanning.

Referanser

1.       Forskrift 26. oktober 2021 nr. 3091 om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3091 (nedlastet 29.03.2022).

2.       St.prp. nr. 65 (1997–98). Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. Oslo: Finans- og tolldepartementet; 1998. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-65-1997-98-/id136930/sec3 (nedlastet 29.03.2022).

3.       Anestesisykepleierne NSF. Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere. Oslo: Anestesisykepleierne NSF; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/sites/default/files/inline-images/zQCAUnQvcUEpG7XzVJXOgvrSk28s29K0m2gG4EZxhW7s5zspvF.pdf (nedlastet 29.03.2022).

4.       International Council of Nurses. Guidelines of Advanced Practice Nursing. Genève: Nurse Anesthetists; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.icn.ch/system/files/2021-07/ICN_Nurse-Anaesthetist-Report_EN_WEB.pdf (nedlastet 29.03.2022).

5.       Aigeltinger E, Haugan G, Sørlie V. Utfordringer med å veilede sykepleierstudenter i praksisstudier. Sykepleien Forskning. 2012;2(7):160–6. DOI: 10.4220/sykepleienf.2012.0084

6.       Aigeltinger E, Haugan G, Sørlie V. Relasjonen til veileder betyr mye for sykepleierstudenter i sykehuspraksis. Sykepleien Forskning. 2012;7(2):152–8. DOI: 10.4220/sykepleienf.2012.0083

7.       Hallin K, Danielson E. Preceptoring nursing students: registered nurses' perceptions of nursing students' preparation and study approaches in clinical education. Nurse Educ Today. 2010;30(4): 296–302. DOI: 10.1016/j.nedt.2009.08.004

8.       Brammer J. Issues in undergraduate education. RN as gatekeeper: gatekeeping as monitoring and supervision. J Clin Nurs. 2008;17:1868–76. DOI: 10.1111/j.1365-2702.2008.02376.x

9.       Löfmark A, Morberg Å, Öhlund L. Supervising mentors' lived experience on supervision in teaching, nursing and social care education. A participation-oriented phenomenological study. High Education. 2009;57(1):107–23. DOI: 10.1007/s10734-008-9135-3

10.     Stubberud DG, Harg IE, Solberg P, Adam A, Ramm T. Samarbeid gir bedre praksisstudier i intensivsykepleie. Sykepleien. 2021;110(87582):e-87581. DOI: 10.4220/Sykepleiens.2021.87581

11.     Jans J, Falk-Brynhildsen K, Salzmann-Erikson M. Nurse anesthetists’ reflections and strategies when supervising master's students. Nurse Educ Pract. 2021;54:103120. DOI: 10.1016/j.nepr.2021.103120

12.     Norsk anestesiologisk forening (NAF) og Anestesisykepleiernes Landsgruppe av NSF (ALNSF). Norsk standard for anestesi. Oslo: NAF og ALNSF; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/sites/default/files/inline-images/f99njXla94iCUrYGJrm8qOM6nRwJscUypCJQM9lEb1KJd752LN.pdf (nedlastet 29.03.2022).

13.     Braun V, Clarke V. Successful qualitative research: a practical guide for beginners. Los Angeles: Sage; 2013.

14.     Tømmerbakke SG. Anestesisykepleierne til kamp til fortsatt krav til praksis før utdanning. Dagens Medisin. 20.05.2021. Tilgjengelig fra: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/05/20/anestesisykepleierne-til-kamp-for-fortsatt-krav-til-praksis-for-videreutdanning/ (nedlastet 30.03.2022).

Fiona Flynn
,  
Programkoordinator for master i anestesisykepleie ved USN
 
|  26.05.2022

Flott artikkel som belyser…

Flott artikkel som belyser viktigheten av å beholde krav om minimum 2års klinisk erfaring før opptak til anestesiutdanning.

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Må ikke lenger kreve to års erfaring: Frykter for faget

Bildet viser en anestesisykepleier.
STORT ANSVAR: Anestesisykepleiere frykter det ikke vil være mulig å utdanne sykepleiere i anestesi uten at de har jobbet som sykepleiere. Arkivfoto: Nina Hernæs

To års erfaring som sykepleier har vært et krav for å ta spesialutdanning i anestesi. Nå blir det opp til utdanningene hvor mye erfaring de vil kreve.

Fra 2023 er det ikke lenger nasjonale krav om to års erfaring som sykepleier før spesialutdanning i anestesi, barn, intensiv, operasjon eller kreft.

Årsaken er nye forskrifter for nasjonale retningslinjer. De erstatter rammeplanene som til nå har styrt disse utdanningene, som gjerne forkortes til ABIOK.

Ulike meninger

I fagmiljøene er meningene om bortfallet av nasjonale krav til erfaring som sykepleier delte.

Leder i Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, ønsker det velkommen. Anestesisykepleiernes leder, Therese Jenssen Finjarn, gjør det ikke.

– Jeg er redd det å ikke kreve erfaring vil forringe anestesisykepleien, sier hun.

Behovet for erfaring begrunner Finjarn blant annet med anestesisykepleiens krav til klinisk observasjon og handlingskompetanse.

Hun har jobbet hardt for at det nasjonale kravet om to års erfaring før videreutdanning skal bestå, og sier dette er noe anestesimiljøet står samlet om.

Dette står også i faggruppens grunnlagsdokument.

Bildet viser Therese Jenssen Finjarn
VIL HA TO ÅR FOR ALLE: Therese Jenssen Finjarn sier anestesisykepleiermiljøet er enige. Arkivfoto: Nina Hernæs

– Best å vurdere lokalt

Men Kunnskapsdepartementet mener det er utdanningsinstitusjonene selv som har best forutsetninger for å vurdere hvilke krav til arbeidserfaring som er nødvendig.

Det opplyser avdelingsdirektør Audun Digerud.

– Disse vurderingene kan avhenge av lokale forhold, sier han.

– Kunnskapsdepartementet mener derfor at å fastsette denne formen for krav er noe som det er best å gjøre lokalt.

Ikke krav til BIOK, men til A

Ved NTNU er det foreslått å fjerne kravet om praksis for barn, intensiv, operasjon og kreft (BIOK) fra opptaket i 2023. Men for anestesi (A) foreslås det å kreve ett års klinisk erfaring.

Det har anestesisykepleier og universitetslektor Lars Aune Svarthaug vært en sterk pådriver for.

Han har vist til den nye forskriften, der det står at utdanningen i anestesi skal gjennomføres i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder.

I International Council of Nurses (ICN) sin guideline for anestesi fra 2021, stilles det krav om sykepleierutdanning og minimum ett års erfaring, helst fra en akuttsetting, før spesialisering.

Svarthaug tror det ville blitt veldig krevende å gjennomføre anestesisykepleierstudiet uten klinisk erfaring som sykepleier.

– Når jeg har studenter ute i første praksis, er en vanlig tilbakemelding fra veiledere at studentene har mange tekniske ting å lære. Men at det synes at de har erfaring med å håndtere pasienter. Og da trenger ikke praksisfeltet rette oppmerksomheten mot det, påpeker han.

Om erfaringen er såkalt relevant, for eksempel fra akuttmottak, mener han ikke er så viktig. Det viktige er at man har praktisert som sykepleier.

– Å kople opp skop og andre tekniske ting er noe man lærer fort, sier han.

– Jeg er opptatt av at studentene skal være trygge i pasientsituasjonen.

Han peker på at anestesisykepleiere ofte har kort tid til rådighet.

– På få minutter skal de håndtere mye teknikk, samtidig som de skal kommunisere med pasienten, så vedkommende føler seg ivaretatt.

– Naturlig å gå rett til master

Ingeborg Kamsvåg, nestleder for undervisning i sykepleie ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU, sier det har vært et ønske om å fjerne omveier i det akademiske løpet. Kravet om to års erfaring før master kan ses på som en slik omvei.

Hun er godt kjent med at det er delte meninger i fagmiljøene om det bør kreves erfaring eller ikke.

– Særlig rundt anestesisykepleie har det vært en diskusjon, sier hun.

– Og der foreslås det å legge inn krav om ett års erfaring fordi det er i samsvar med guidelines fra ICN.

Men prinsipielt mener hun det ikke skal være nødvendig å kreve yrkeserfaring for noen av ABIOK-utdanningene. Og at det er naturlig å legge om til at man kan gå rett fra bachelor til master.

– Mange vil velge å prøve seg i yrket før de går videre, tror hun.

– Men om noen vil gå direkte til master, bør det ikke ligge hindringer i veien.

– Stiller ikke med blanke ark

Kamsvåg mener det er riktig å anerkjenne kompetansen bachelorstudentene har. 

– De stiller ikke med blanke ark, påpeker hun, og viser til at bachelor består av 50 prosent praksisstudier.

– Men anestesisykepleierne selv frykter det vil bli for vanskelig for de uten klinisk erfaring som sykepleier?

– Det kan jeg egentlig ikke forstå, sier Kamsvåg.

– Det er ikke mulig å få yrkeserfaring som anestesisykepleier uten spesialutdanningen. Så for meg gir ikke det argumentet helt mening.

– Det pekes på at det er viktig å være trygg i pasientsituasjonen, og det er man ikke etter bachelor?

– Det er klart det vil være forskjeller, men våre studenter har stått i pasientsituasjoner med økende grad av selvstendighet, påpeker hun.

– Jeg kan ikke se at ikke sykepleiere med oppnådd bachelorgrad ikke har ferdigheter for å kunne søke seg videre til master.

Samtidig:

– Vi har ikke prøvd dette før, og vi vet ikke hvordan det vil bli. Derfor er det viktig å følge med. Og om det ikke går som vi ser for oss, er det viktig å kunne gjøre endringer, sier Ingeborg Kamsvåg.

– Er noe med volum

Lars Aune Svarthaug presiserer at han ikke kan slå fast at studenter ikke er trygge når de kommer rett fra bachelor.

– Men det er noe med volum, mener han.

– Bachelor består av 50 prosent med praksisstudier?

– Ja, de som er tilhenger av å fjerne kravet om praksis sier det. Jeg tror ikke det er umulig å klare å gå rett fra bachelor til spesialutdanning, men jeg tror det blir krevende. Ikke minst for de som skal veilede studentene ute i praksis.

– Hvis man vet man vil bli anestesisykepleier, kan det vel være fint å kunne ta hele utdanningsløpet i én jafs?

– Jeg ser det poenget. Derfor har jeg ikke problemer med at kravet om erfaring er redusert fra to til ett år. Jeg tror det ene året gjør mye. Og ett års opphold i studiene er ikke lenge.

Bildet viser et bord med medikamenter.
TAR KONTROLL OVER PUST OG PULS: Anestesisykepleiere håndterer potente medisiner. Arkivfoto: Nina Hernæs

Oslo: Ville blitt ramaskrik

Oslomet, som legger om til nye forskrifter allerede fra opptaket i 2023, vil beholde kravet om to års erfaring for å bli anestesisykepleier. Her stilles det også krav om at erfaringen må være fra spesialisthelsetjenesten.

– Vi vil ikke klare å utdanne sykepleiere som kommer rett fra bachelor, uten ferdigheter som å henge opp intravenøst, legge perifere venekatetre eller å observere pasienter, til å bli spesialister.

Det sier Berit Taraldsen Valeberg, professor i anestesisykepleie.

– Det er både vi og praksisfeltet helt klare på.

Hadde Oslomet fjernet kravet om erfaring, tror Valeberg det ville blitt ramaskrik fra sykehusene.

– Vår oppgave er å utdanne funksjonsdyktige spesialsykepleiere, minner hun om.

– Vi har allerede knapt med tid i utdanningen, og kan ikke bruke av den tiden på det basale.

Østfold: Alle er enige

I de gamle rammeplanene var det krav om to års relevant erfaring. Oslomet har spesifisert det til to års erfaring fra spesialisthelsetjenesten. 

– Vi erfarte at studenter uten slik spesialisert erfaring manglet grunnleggende ferdigheter, forteller Valeberg.

– Dessuten ønsker vi at anestesisykepleiere skal ha et helhetlig bilde av hva pasienter på sykehus opplever. Hvor de kommer fra før anestesi, og hvor de skal hen etterpå.

– Men dette erfarer man i praksis i bachelorstudiet?

– Man får erfaring og kompetanse etter praksis i bachelorstudiet, men det er ikke tilstrekkelig til å gå rett over i en spesialisering, mener hun.

– Praksis i bachelor forbereder en på å gå ut i jobb som sykepleier, så må en bruke tid på å utvikle funksjonsdyktighet som sykepleier.

Også Høgskolen i Østfold vil kreve to års erfaring som sykepleier når de tar opp anestesistudenter etter ny forskrift fra høsten 2022.

– Vi opplever at det vil være så problematisk å ikke kreve erfaring fra de som skal studere anestesi, sier førstelektor Egil Bekkhus.

– Så dette har det ikke vært noen diskusjon rundt engang.

Bildet viser en anestesisykepleier.
STÅR VED HODET: Anestesisykepleieren har en helt særegen funksjon blant sykepleiere. Arkivfoto: Nina Hernæs

– Unødvendig eksperiment

Audun Digerud i Kunnskapsdepartementet viser til at internasjonale standarder har krav om minimum ett års relevant erfaring.

– Utdanningsinstitusjonene har likevel mulighet til å fastsette opptakskrav ut over dette minimumskravet, sier han.

– Kunnskapsdepartementet mener derfor at fagmiljøets ønsker og behov er godt ivaretatt.

Men med de nye forskriftene kan det altså bli ulikt hvilke krav de ulike utdanningsstedene stiller til klinisk erfaring. 

Therese Jenssen Finjarn, som leder anestesisykepleieren, kaller det å fjerne det nasjonale kravet for et unødvendig eksperiment.

– Det ryddigste vil være å forskriftsfeste et krav, så det blir likt for alle, mener hun.

Hun peker på at en intensjon med de nye forskriftene har vært at de skal sikre en felles minimums sluttkompetanse.

– Derfor har man valgt å konsentrere seg om det man tar med seg ut fra utdanningen, og ikke det man tar med inn, sier hun.

– Men når man ikke stiller krav om å ha med praksis, inn, men lar det være opp til utdanningene, vil vi få en utdanning som ikke er lik nasjonalt sett.

Derfor mener hun man ikke kan se på det som kommer ut, uten også å se på hva man tar med inn.

– Den kliniske erfaringen man har med seg inn, har noe å si, sier Therese Jenssen Finjarn.

Bildet viser en anestesisykepleier.
SKAL KUNNE DET SAMME: Kravene til anestesisykepleiere er de samme, om de har erfaring som sykepleier fra før eller ikke. Arkivfoto: Nina Hernæs

– Kan kreve mer enn minimum

Til det at opptakskravene til utdanning i anestesisykepleie kan bli ulikt fra utdanning til utdanning, sier avdelingsdirektør Audun Digerud:

– Internasjonale standarder krever at søkere må ha minst ett års relevant erfaring. I dette tilfellet betyr det at alle som søker opptak må ha relevant erfaring. I tillegg kan utdanningsinstitusjonene stille lokale krav om for eksempel to års relevant arbeidspraksis.

Han sier det er viktig å få frem at forskriften beskriver kompetansen kandidatene skal ha når de er ferdig utdannet.

– Det er derfor utdanningsinstitusjonens ansvar å sikre at kandidatene oppnår samme læringsutbytte, uavhengig av hvilket opptakskrav som gjaldt der de studerte, påpeker han.

– Hvis utdanningsinstitusjonene ønsker det, kan de gjerne bli enige om hvilke opptakskrav de skal stille.

Han sier institusjonene også kan gi tilleggspoeng til søkere med relevant arbeidserfaring.

– På den måten vil man kunne oppnå at flere av de som får opptak har mer relevant erfaring enn minimumskravet, sier Audun Digerud.

Dette sier utdanningene

De nye forskriftene gjelder fra opptaket i 2023, men utdanningsstedene står fritt til å legge om allerede i 2022.

Noen utdanninger har ikke tatt stilling til hva de vil kreve, andre har bestemt seg.

Her er en oversikt:

  • Høgskulen på Vestlandet, studiested Bergen, Førde og Stord: Har ikke tatt stilling til om det skal kreves klinisk erfaring.
  • Høgskolen i Østfold: Vil kreve to års erfaring som sykepleier fra sykehus.
  • Nord Universitet: Planlegger for at det ikke skal være et krav om klinisk erfaring, men at det skal gis tilleggspoeng for erfaring.
  • NTNU, studiested Ålesund, Gjøvik og Trondheim: Fra opptaket 2023 er det foreslått å ikke kreve klinisk erfaring for barn, intensiv, operasjon og kreft (BIOK), men ett års erfaring for anestesi (A).
  • Oslomet: Har bestemt at det skal kreves to års erfaring fra spesialisthelsetjenesten.
  • Universitetet i Agder: Holder på med opptak nå, og skal ha et ekstraopptak til høsten, begge etter gammel rammeplan med krav om to års erfaring som sykepleier. Neste opptak i 2024 blir etter ny forskrift, men det er ikke tatt stilling til om det skal kreves klinisk erfaring.
  • Universitetet i Stavanger: Har ikke tatt endelig stilling til om det skal kreves klinisk erfaring.
  • Universitetet i Sørøst-Norge: Regner med å fortsatt kreve to års erfaring som sykepleier.
  • Universitetet i Tromsø: Har ikke tatt endelig stilling til om det skal kreves klinisk erfaring.
Dette sier faggruppene for BIOK om behovet for erfaring før spesialisering:

Barnesykepleierne (B):

– Jeg mener kravet om to års praksis er til hinder for å få flere barnesykepleiere, sier leder Kirsti Egge Haugstad.

Hun ønsker seg to veier inn på barnesykepleie: Enten rett inn fra bachelor eller via utdanningsstillinger for de med klinisk erfaring. Haugstad mener man med gjeldende praksis har konstruert en situasjon der sykepleiere mister kontrollen over egen karrierevei, og er avhengige av andre for å ta spesialiseringen de ønsker.

– Man er avhengig av at ikke bare helseforetaket, men klinikken og dens ledelse prioriterer utdanningsstillinger og hvem som skal få dem. Ved å ta bort praksiskravet skaper man en mye raskere karrierevei.

Hun peker på at grunnutdanningen nesten bare handler om voksne, og at det derfor er viktig å kunne gå rett videre på en spesialutdanning hvis man ønsker å jobbe med barn.

Bildet viser Kirsti Egge Haugstad

Intensivsykepleierne (I):

– Vi har vedtatt på generalforsamling at vi ønsker å forskriftsfeste to års relevant erfaring før utdanning som intensivsykepleier.

Det sier Paula Lykke, leder for Landsgruppen av intensivsykepleiere.

Men hun synes spørsmålet om erfaring eller ikke er komplisert.

– Man kan spørre seg hva som er relevant erfaring, sier hun.

Operasjonssykepleierne (O):

– Det ser det ut som at det er en enighet blant operasjonssykepleierne om at studenter bør ha to års relevant erfaring før de starter på en masterutdanning i operasjonssykepleie.

Det sier Petrin Hege Eide, som leder faggruppen av operasjonssykepleiere.

– I lærernettverket og blant noen av lederne i praksisfeltet er meningene mer delte. Der er det noen som tar til orde for at studenter skal kunne gå direkte fra bachelor studiet til master, forteller hun.

– Som erfaren lærer er jeg av den oppfatning at studentene bør ha erfaring fordi teoretisk kunnskap fra bachelorstudiet bør omsettes og forstås i praktiske sammenhenger før en går videre. Min erfaring med studenter som ikke har relevant erfaring, eller manglende praktiske og teoretiske kunnskaper, er at de ikke klarer studiet.

Kreftsykepleierne (K):

– Vi mener en bør ha grunnleggende erfaring fra praksis for å modnes i forhold til etikk, holdninger, verdier og kommunikasjon.

Det sier Tanja Yvonne Alme, som leder faggruppen for kreftsykepleiere

– Ikke alt kan læres ved hjelp av teori, sier hun.

ABIOK
  • ABIOK står for Anestesi, Barn, Intensiv, Operasjon og Kreft.
  • Dette er de tidligere sykehusinterne videreutdanningene i sykepleie.
  • Ble styrt av rammeplaner.
  • Nå er rammeplanene erstattet av forskrifter om nasjonale retningslinjer.
  • De nye forskriftene skal sikre at de som fullfører utdanningene har en felles minimums sluttkompetanse.
  • Forskriftene stiller ikke krav om klinisk erfaring, men lar det være opp til studiestedene å vurdere det.
  • De nye forskriftene gjelder fra opptaket i 2023, men utdanningsstedene står fritt til å legge om allerede i 2022.
Utdanning i anestesisykepleie
  • Den gamle rammeplanen for videreutdanning i anestesisykepleie sa dette om forkunnskaper:

«Krav til opptak er offentlig godkjenning som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter godkjenning.»

  • Ny forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning sier dette om forkunnskaper:

«Utdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier og skal gjennomføres i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder.»

  • Ifølge ny forskrift gir fullført utdanning på 120 studiepoeng master i anestesisykepleie. Fullført utdanning på 90 studiepoeng gir videreutdanning i anestesisykepleie. Begge utdanningsløpene kvalifiserer til arbeid som anestesisykepleier.

Kilde: Forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning fra 2021 og Rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie fra 2005

Noen begreper som brukes når man snakker om utdanning

Bachelor: Treårig utdanning på universitet eller høyskole

Master: Femårig utdanning på universitet eller høyskole

Paraplymaster: Et masterprogram med opptil fem kliniske spesialiseringer

Paragraf 3-master: Teoretisk master

Paragraf 5-master: Erfaringsbasert master. Masterutdanning som bygger på tre års høyere utdanning og to års yrkeserfaring.

Kilder: Forskrift om krav til mastergrad

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.