Her er alle Norges mannlige helsesøstre

Montasje med alle norske, mannlige helsesøstre.
SNART HELSESYKEPLEIERE: Norges elleve mannlige helsesøstre har delte meninger om den nye, kjønnsnøytrale tittelen helsesykepleier, som etter alt å dømme blir formelt innført ved årsskiftet.

Blant de drøyt 3000 helsesøstrene her i landet finnes det elleve menn. Vi har snakket med alle sammen.

Hvordan er det å være mann i et yrke der nærmere 99,7 prosent av kollegene er kvinner?

Hva synes egentlig Norges mannlige helsesøstre om at de snart kan kalle seg helsesykepleier, og hva må til for å øke mannsandelen?

Sykepleien tok like godt en ringerunde til hele gjengen. Det var en overkommelig jobb.

Peter Larsson (55)

  • Arbeidssted: Langhus skole i Ski.
  • Helsesøster siden 1994

Montasje med sitat av Peter Larsson, helsesøster

– Her i Ski har vi en helsestasjon for ungdom, og det hadde vært fint om det jobbet en ‘helsebror’ der. Jeg tror mange gutter i alderen 15 til 25 har ting de ikke ønsker å snakke med foreldre eller en kvinnelig helsesøster om. Gjerne ting knyttet til seksualitet, for eksempel fortelle om en kjønnssykdom de har fått. Mange jenter velger jo å gå til en kvinnelig gynekolog, om de har valget. Gutter trenger også en profesjonell person de kan snakke åpent med. Jeg er stolt av yrket mitt hver dag – det ligger meg så varmt om hjertet. Jeg ser et stort behov hos gutta og vil hjelpe dem så godt jeg kan.


– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Jeg fikk selv barn i 1989 og 1992. På den tiden jobbet jeg på helsestasjon i Sverige, men uten formell kompetanse som helsesøster. Der så jeg at det kun var kvinner som ble fulgt opp gjennom graviditet og frem til fødsel. Som far opplevde jeg å bli satt på sidelinjen, og jeg tenkte at jeg vil gjøre noe for mennene. Det bidro til at jeg valgte å ta videreutdanningen som helsesøster. Deretter startet jeg opp pappagrupper og kalte inn vordende fedre til kveldsmøte. Vi snakket om graviditet, fødsel, hvordan man er en god pappa, samliv, sex og så videre. Vi hadde også omvisning på fødestue med jordmor.

Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Gutta på skolen kommer nok lettere til meg fordi jeg er mann. I perioden januar og frem til sommerferien i år hadde jeg 216 jenter og 184 gutter til konsultasjon. Om du spør en kvinnelig helsesøster i samme type stilling, tror jeg du vil se en langt større overvekt av jenter. For tiden har vi første skolestartersamtale. Jeg har da skrevet at det er hyggelig om begge foreldrene har mulighet til å komme, men at om kun én kan, ser jeg gjerne at far blir med. Dette fordi det oftest er mor som følger. En pappa sa nylig at han synes det var supert med en slik oppfordring. Hos dem var det vanligvis mor som gikk på slikt. Til nå i år har rundt 70 prosent av foreldrene på disse samtalene vært menn.

Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– Punkt nummer én er høyere lønn. Jeg mener også det er viktig at regjeringen øremerker midler til stillinger for menn, og at kommuner premieres for å satse på dette. Det trengs også en holdningsendring i helsevesenet og i samfunnet i menns favør. Jeg kjenner til flere kommuner der det i dag er en uttrykt motstand mot å ansette mannlige helsesøstre.

Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– Jeg liker den ikke. Den gamle tittelen er så innarbeidet. Jeg vil heller beholde den, men supplere med «helsebror». Jeg skjønner at man vil ha en kjønnsnøytral tittel, men når dette er et så kvinnedominert yrke, bør det komme frem at det er menn i stillingen, spesielt i kommuner der man kan tilby både en mannlig og en kvinnelig representant for standen.

 

Roger Henriksen (52)

  • Arbeidssted: Helsestasjon i Rana
  • Helsesøster siden 1997

Portrett med sitat av helsesøster Roger Henriksen.

– Jeg er veldig glad hver dag jeg går på jobb, og i løpet av mine drøyt tjue år i jobben har jeg sett en voldsom utvikling – både innen faget og i arbeidet vi gjør på helsestasjonen. Det har vært en utvikling til det bedre. Vi har i dag bedre tid til familiene og kan gi tidlig hjelp til dem som trenger det. Rana kommune arbeider «Tidlig inn» med fokus på psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner. Vi har mye samarbeid med andre tjenester i og utenfor kommunen, og selv er jeg spesielt opptatt av innsatsen vi gjør for familier som har unger med nedsatt funksjonsevne.


– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Jeg var ganske ung da jeg bestemte meg for at jeg ville jobbe med barn. Da jeg så gikk sykepleien, hadde jeg en veldig fin praksisperiode på Gjøvik helsestasjon og i skolehelsetjenesten. Helsesøster virket som en spennende, allsidig og selvstendig jobb. Samtidig hadde jeg en interesse for forebygging og folkehelse. Det var et riktig valg for meg, noe som er godt å kjenne etter så mange år i jobben.

– Hva, om noe, betyr for din yrkesutøvelse at du er mann?

– For brukerne betyr det sjelden noe, annet enn at de fort kan slå over til å si «helsebror». Det vil si, jeg har blitt så gammel nå, at ungene helst kaller meg «helsemann». Her på helsestasjonen er det fire kvinnelige helsesøstre og meg. Det å være eneste mann, har stort sett vært veldig positivt, men en sjelden gang også negativt. Ved et par anledninger har samarbeidspartnere latterliggjort min tittel i møter, som en slags hersketeknikk. Men det har altså kun vært to hendelser i løpet av tjue år. Enkelte fedre kan nok ha lettere for å ta opp ting med meg fordi jeg er mann, og jeg bidrar til at helsestasjonen ikke oppleves som en ren kvinnebastion.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– Jeg har hele tiden ønsket en kjønnsnøytral tittel, noe som heldigvis kommer nå. Jeg mener og det er viktig med oppmerksomhet om helsesøsteryrket allerede under sykepleierutdanningen. Her i nord har ikke studentene lenger praksis på helsestasjon, mens for meg var det jo en slik praksis som gjorde at jeg fant ut at yrket var riktig for meg. Ordninger med guttepoeng for videreutdanningen har blitt forsøkt, og det tror jeg kan være en god løsning.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– Den høres helt grei ut. Det klinger litt uvant til å begynne med, men det kommer fort til å gå over.

 

Steinar Fredriksen (54)

  • Arbeidssted: På tre skoler og en helsestasjon i Bodø
  • Helsesøster siden 1997

Montasje med sitat av Steinar Fredriksen, helsesøster

– En gang hadde jeg en kvinnelig helsesøsterstudent hos meg i praksis, og vi skulle vaksinere på ungdomsskolen. Da var det noen av jentene som sa: «Aldri i verden at noe kvinnfolk skal få vaksinere meg!» Jeg hadde jo hatt dem fra de var små, så det var meg de var vant til. Jeg har en utrolig variert jobb der jeg får mulighet til å påvirke unge mennesker i deres valg.


– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Av flere grunner. Det ene var at det virket spennende, og jeg var i praksis på helsestasjon under sykepleierutdanningen. Deretter jobbet jeg turnus på sykehjem i et par år, og det at helsesøstre kun jobber dag, var med i vurderingen.

– Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Av og til kan det hende noen av gutta synes det er greit å kunne snakke med en mann, men stort sett har det ingen betydning.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– Det må snakkes varmt om det, og sykepleierutdanningen bør inkludere praksis på helsestasjon eller i skolehelsetjenesten. Folk må få vite at det er en utrolig selvstendig og allsidig jobb. Det er veldig omfattende hva vi holder på med, og det trengs kunnskap.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– Jeg er fornøyd. Det er bra at den er kjønnsnøytral og at ordet «sykepleier» er med. Jeg er litt mer usikker på «helse». Jeg synes helsebror og -søster blir feil, for det er viktig at vi har en felles tittel for begge kjønn.

 

Bjarne Jota (61)

  • Arbeidssted: Lødingen helsestasjon i Nordland.
  • Helsesøster siden 1998

Montasje med sitat av Bjarne Jota, helsesøster

– I en familie som hadde flyttet fra Lødingen, kom ungene forferdet hjem og fortalte til mor: ‘Vet du hva? På den nye skolen vår er helsesøster en dame!’ De synes det var veldig rart. Jeg har aldri opplevd å bli kjønnsdiskriminert på grunn av mitt yrkesvalg, snarere tvert imot. Jeg føler jeg får ekstra kred for å være mannlig helsesøster og får veldig lett positiv oppmerksomhet på grunn av yrkesvalget.


– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Det var ganske tilfeldig. Jeg hadde allerede jobbet seksten år i eldreomsorgen da jeg ønsket å se meg om etter annen jobb. Det ble ledig en stilling som helsesøster i kommunen, jeg søkte og fikk den. Deretter tok jeg videreutdanningen som helsesøster. For meg har det vært et godt valg, og jeg har hatt fine år som helsesøster i Lødingen.

– Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Det tror jeg betyr ganske mye, i alle fall for tjenesten som helhet. Vi var lenge to helsesøstre her, en mann og en kvinne. Vi utfylte hverandre godt. Noen oppgaver var det naturlig at jeg tok, som å snakke med gutta om pubertet og slikt. For noen kan jeg kanskje også være en slags farsfigur. Det kan også være gutter som helst vil snakke med en kvinne, eller jenter som vil snakke med mann. Det ga brukerne valgmuligheter at vi var en av hver her, men nå er det bare meg igjen.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– Mange går gjennom sykepleierutdanningen uten å sette sine bein på en helsestasjon, og de får ikke opp øynene for hvilket fantastisk yrke dette er. Det er ikke noe statusyrke i dag, men det burde vært det. Helsesøstre gjør en kjempejobb innen forebygging, noe som er billigere og bedre enn å komme på banen når folk først er blitt syke. Egentlig er det litt uforståelig for meg at vi er så få menn. Dette er et veldig selvstendig yrke, der du kan forme hverdagen ganske mye selv. Du jobber ikke turnus, og ikke minst for familiefedre er det et flott yrke.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– Jeg synes det er greit at vi har fått en kjønnsnøytral tittel, og om den kan øke mannsandelen, er ingenting bedre. Men helsesøstertittelen har aldri plaget meg. Den nye tittelen er helt grei. Den er ikke perfekt, men vi skal leve godt med den.

 

Ulf Johansson (56)

  • Arbeidssted: På helsestasjon for flyktninger i Lillehammer
  • Helsesøster siden 2008

Montasje med sitat av Ulf Johansson, helsesøster

– Fedre er alltid er velkomne på kontroller, men det er mest oppmerksomhet rettet mot mor og barn. Jeg tror det kan bli en forandring her om det blir flere menn i yrket. I skolehelsetjenesten deler man dessuten gjerne inn i jente- og guttegrupper når de snakker om seksuell helse, og da kunne det nok vært en fordel om en mann snakket til gutta.


– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Det ble en naturlig overgang for meg. Jeg har jobbet som sykepleier siden 2002 og alltid med flyktninger på helsestasjon. Der var alle kollegene mine helsesøstre, og så åpnet det seg en jobbmulighet. Det å jobbe forebyggende og yrkets store variasjonsmuligheter lokket også.

– Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Det betyr veldig mye. I dette flyktninghelseteamet er vi én kvinnelig helsesøster og meg. Vi utfyller hverandre godt. Hver gang vi har førstegangssamtaler med nye flyktninger, kan jeg tilby dem som trenger det, samtale med kvinne, mens min kvinnelige kollega kan tilby samtale med en mann, om noen foretrekker det. Vi har for eksempel hatt personer her som har opplevd systematisk tortur mot kjønnsorgan, og da kan det være godt å kunne snakke med en av samme kjønn. Da jeg ble helsesøster her, arrangerte jeg en fagdag som omhandlet papparollen. Siden ble det organisert barselgrupper for fedre, men dette ble det dessverre vanskelig å opprettholde med nye permisjonsordninger. I tillegg dedikerte vi nimånederskontrollen av barnet til far.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– Systematiske informasjonskampanjer. Kanskje allerede i videregående skole for dem som vurderer å bli sykepleiere. Det må også informeres under sykepleierutdanningen, slik at man får frem bredden og variasjonen i yrket. Jeg tror også kvinnelige helsesøstre i enda større grad må snakke frem at de vil ha flere menn til yrket. I skolehelsetjenesten er det et kjempebehov for å få inn menn som lettere kan komme i kontakt med gutter. Vi ser at vi har veldig overvekt av jenter som oppsøker helsestasjon for ungdom.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– Mitt utgangspunkt har vært at det viktigste er hva man gjør, ikke hva man kaller seg. Jeg vet at denne tittelen har blitt kritisert for å være diffus og at den forebyggende dimensjonen ikke kommer med, men jeg tror den kan bidra til å øke rekrutteringen av menn. Jeg er uansett for at vi bør ha kjønnsnøytrale yrkestitler.

 

Naresh Kumar Chhura (53)

  • Arbeidssted: Jobber på to barneskoler i Oslo, samt på helsestasjon for barn, helsestasjon for ungdom og litt for Blå Kors.
  • Helsesøster siden 2015

Montasje med sitat av Nasresh Kumar Chhura, helsesøster

– Jeg tror min utenlandske bakgrunn har vært en fordel, siden jeg jobber i områder med høy innvandrertetthet. Jeg kan flere språk og har god kjennskap til ulike kulturer. Kanskje har også vi menn en annen måte å kommunisere på. Uansett kan jeg være veldig direkte med både barna, deres foresatte og skoleadministrasjonen. Jeg kan for eksempel forklare tydelig for foreldre som ikke kjenner det norske systemet og norsk kultur så godt, at om de ikke gjør slik og slik, vil dette skje. I noen tilfeller kan det bidra til at barnevernet ikke trenger å bli involvert.


– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Primært fordi jeg brenner for tidlig forebygging. Før jeg ble helsesøster, jobbet jeg innen rus og psykiatri og møtte mange barn og unge som sleit. Jeg tenkte at hvorfor ikke jobbe med dem helt fra begynnelsen – fra de er bitte små?

– Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Jeg trodde først det kunne være problematisk å være mannlig helsesøster, men det tror jeg ikke lenger. Overalt har jeg blitt godt mottatt, men mitt inntrykk er ikke at gutter kommer lettere til meg fordi jeg er mann. Når gutta trenger hjelp, kommer de uansett hvem som sitter her.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– Det er å gi god forståelse av hva yrket faktisk handler om. Mange sitter nok med gamle holdninger og forestillinger om hva en helsesøster faktisk gjør. At det nærmest er bare å gi vaksiner. Mitt inntrykk er at veldig mange ønsker seg flere menn til dette yrket. Selv gledet jeg meg veldig til å bli helsesøster, og fremdeles gleder jeg meg til å gå på jobb hver dag.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– Jeg er veldig imot den. Selv om vi er utdannet sykepleiere, mener jeg ordet «syke» ikke hører med i noe som skal beskrive oss. Vi jobber ikke først og fremst med syke. Jeg mener vi i stedet kunne kalt oss helsebror og helsesøster. Selv presenterer jeg meg konsekvent som helsesøster, men barna kaller meg helsebror.

 

Gregory Mauquet (39)

  • Arbeidssted: Jobber for fjerde til sjuende trinn på Fjell skole i Drammen og på helsestasjon for ungdom.
  • Helsesøster siden 2016

Montasje med sitat av Gregory Mauquet, helsesøster

– Jeg er så stolt av mitt yrke. Den hjelpen jeg kan gi til barn og ungdom som trenger det – det å se takknemligheten i et blikk eller i et smil – å ha det som sin hverdag er fantastisk. Skolen har for øvrig en stor andel elever med innvandrerbakgrunn, og selv ikke når det er snakk om å informere for eksempel muslimske jenter om pubertet eller seksuell helse, har det bydd på noen problemer at jeg er mann.


– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Da jeg var ferdig utdannet sykepleier, var målet å jobbe på akuttmottak og ta videreutdanning innen anestesi. Så tok min samboer helsesøsterutdanning. Da ble jeg inspirert av henne og mer kjent med yrket. Jeg ble veldig gira på å jobbe forebyggende, ha samtaler med ungdom og hjelpe dem så godt jeg kan. Fra før av visste jeg lite om hva det faktisk innebar å være helsesøster, og generelt synes jeg det er altfor lite «reklame» under sykepleierutdanningen for de ulike videreutdanningene som finnes.

– Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Mannlige helsesøstre i kommunene utgjør en veldig viktig ressurs. Ikke tvil om det. Det er mange gutter som ikke tør å snakke om visse ting med en kvinne. Det er ikke like flaut å snakke med en mann. Her i Drammen er rundt 20 prosent av dem som oppsøker helsestasjonen for ungdom, gutter. Det er altfor lite. Jeg tror gutter har like mye problemer som jentene, og det må bli lettere for gutta å ta kontakt – både med fysiske og psykiske problemer. Mitt mål er etter hvert å åpne en egen helsestasjon for gutter i Drammen.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– En kjønnsnøytral tittel er nok viktig, men det trengs også bedre informasjon til gutter som velger sykepleieryrket, slik at de får vite hva helsesøstre faktisk jobber med. Lønn betyr nok også mye.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– For meg har det aldri vært et problem å si helsesøster. Jeg er stolt av yrket og tittelen, men når jeg forteller nye elever at jeg er helsesøster på skolen, sier de «nei, du er ikke helsesøster, du er helsebror». At det trengs en kjønnsnøytral tittel, er jeg likevel hundre prosent med på. Det er kjempeviktig og kan gjøre at det rekrutteres flere menn. Jeg synes likevel ikke «helsesykepleier» er riktig tittel. Jeg ser utfordringen med at mange ikke vet at helsesøstre er sykepleiere, men vi «pleier» jo ikke «syke». Vi jobber helsefremmende og forebyggende, målet er å bidra at barn og ungdom skal kunne ta vare på egen helse og kunne ta riktige valg senere i livet. For dem som jobber innen skolehelsetjenesten, ville kanskje «helsepedagog» fungert bedre.

 

Aleksander Finland Foss (35)

  • Arbeidssted: Dalgård skole og ressurssenter i Trondheim og på helsestasjon for ungdom
  • Helsesøster siden 2016

Montasje med sitat av Aleksander Finnland Foss, helsesøster

– Mange av samtalene jeg har med barn og unge er knyttet til psykisk helse, og jeg skulle gjerne sett at dette ble mer vektlagt, også i utdanningen. Jeg er mest stolt av å være helsesøster når jeg opplever at noen får hjelp av den jobben jeg gjør, enten det er i direkte samtale eller jeg er inne i klasserommet og sprer et budskap.


– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Jeg hadde lyst til å jobbe mer med forebyggende og helsefremmende arbeid. Da jeg begynte på videreutdanningen, hadde jeg jobbet ti år som sykepleier, primært med hjertepasienter på St. Olavs hospital. Det å hjelpe pasienter gjennom samtale, var alltid noe jeg satte pris på med jobben, og jeg følte jeg ville få større mulighet til dette gjennom å jobbe som helsesøster.

– Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Jeg tror nok jeg kan treffe noen av gutta litt bedre på deres egne premisser og føler gutta på skolen oppsøker meg for å ha noen å samtale med. Jeg er personlig opptatt av at vi helsesøstre også må jobbe på systemnivå, ikke bare i én til én. Det er viktig for meg å være synlig i klasserommene og ha et godt samarbeid med skolene.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– Det er viktig å bruke oss som allerede har valgt og tatt denne utdanningen, som en ressurs. Vi kan vise at dette også er et yrke for menn, men mitt inntrykk er at mannlige helsesøstre i liten grad blir brukt til å promotere yrket. Jeg har for eksempel aldri blitt spurt om å bidra på en utdanningsstand eller liknende.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen helsesykepleier?

– Det er bra at den er kjønnsnøytral og bra at ordet sykepleier kommer inn i tittelen. Vi er jo sykepleiere med videreutdanning, og det er det mange som ikke vet. På engelsk inngår dessuten ordet «nurse» i yrkestittelen, enten man sier «school nurse» eller «public health nurse». Den nye tittelen klinger også mer av profesjonalitet. Min eneste innvending er at «helsesykepleier» kanskje er litt for lite beskrivende for den jobben vi faktisk utfører.

 

Per Arthur Andersen (31)

  • Arbeidssted: Driver helsestasjon for gutter i Oslo og bruker ellers mye tid på informasjonsarbeid for å synliggjøre guttehelse og utfordringer gutter har. Planlegger å skrive bok med faglig veiledning for foreldre til høsten.
  • Helsesøster siden 2017

Montasje med sitat av Per Arthur Andersen, helsesøster

– Under utdannelsen var det spesielt å komme som eneste mann inn i klasserom med 59 damer. Jeg glemmer ikke det. Det var mange blikk og mange som lurte på om jeg hadde gått feil. Det mest fantastiske med dette yrket er å komme i kontakt med ungdom som jeg ser vil få det bedre, og at det er noe jeg kan bidra til.


– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Jeg jobbet tidligere på sykehus, og det som ga meg mest i jobben, var å kunne hjelpe pasienter gjennom dialog. For meg ga det dessuten mer mening å jobbe med forebyggende arbeid enn ildslukking.

– Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Jeg tror ikke det må en mann til for å hjelpe gutter, men det kan være lettere for gutter å oppsøke hjelp når de vet det er en mann til stede. Mye unge gutter sliter med, er mer normalt enn det som har vært synliggjort før, og her tror jeg vi kan spille en rolle. Det er dessuten en utvikling på gang innen likestilling i helsevesenet, og da mener jeg det er viktig at menn i denne typen yrker synliggjøres mer.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– Gjerne mer konkret informasjon om hva yrket faktisk innebærer. Og om du skal ha flere mannlige helsesøstre, må du starte med å få flere mannlige sykepleiere. Yrket trenger et løft, også når det gjelder å vise at det er et praktisk og kunnskapskrevende yrke. At omsorg ikke bare er en varm strykende hånd, men også en hånd som kan dytte deg litt fremover. Jeg tror vi må rette oss mer mot gutter som er på vippen. Det går for eksempel mange gutter på helse og sosialfag, som ville blitt fantastiske sykepleiere og helsesøstre. Det kan også være en idé å dele opp helsesøsterutdanningen i en linje for arbeid med barn og en for arbeid med ungdom. De fleste mannlige helsesøstre jeg snakker med, vil jobbe med ungdom.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– Det er positiv at tittelen er kjønnsnøytral, men jeg synes det blir litt smør på flesk. Det er forståelig at «sykepleier» skal være med i tittelen, men «helse» gjelder jo for alle sykepleiere. Ny tittel vil alltid smake rart i starten. Over tid så blir vi nok vant med å kalle oss helsesykepleiere.

 

Daniel Kendrick (32)

  • Arbeidssted: På ungdomsskole og videregående skole, samt på helsestasjon for ungdom i Oslo
  • Helsesøster siden 2018

Montasje med sitat av Daniel Kendrick, helsesøster

– Det er utrolig spennende å være helsesøster og veldig variert. På skolen handler det mye om stress og press. Om livsbelastninger som påvirker ungdommen i større eller mindre grad. Storefri kan dessuten bli en minilegevakt, med skrubbsår og mindre hodeskader. På helsestasjon for ungdom er det veldig mye seksuell og reproduktiv helse, men også mye psykisk helse. Jeg merker at når vi er lydhøre, så kommer det mye mer frem. I ni av ti tilfeller er det en takknemlig jobb. Jeg får jo kontakt med en del med ungdom, og noen situasjoner og skjebner er ikke alltid så lett å legge fra seg når man går hjem.


– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Mye grunnet personlig interesse for faget. Jeg synes det å forebygge sykdom og å fremme helse slik vi gjør, er spennende og utfordrende på andre måter enn «tunge løft og lange nattevakter». Mitt ønske om å jobbe forebyggende og helsefremmende kom ganske tidlig, allerede under sykepleierutdanningen. Jeg var på utveksling i Namibia under tredjeåret og så at det var så mange måter å bruke kompetansen på.

– Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Det betyr nok noe, men om jeg er til veldig mye større hjelp for gutter, vet jeg ikke. Kvinner og menn kan nok likevel ha ulik tilnærming til ulike utfordringer, og jeg tenker at balanse mellom kjønnene er en viktig forutsetning for likeverdige tjenester. Jeg merker dessuten, fra både elever og andre fagfolk som jobber med barn og unge, at det for enkelte betyr noe å kunne gå til en mann. Da er det verdt et varsko når man ser hvor kvinnedominert søknaden til også medisin- og psykologistudier er i dag.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– Endring av tittelen tror jeg er et viktig grep. Vi må få frem at det er sykepleie vi driver med, og at sykepleie er mer enn omsorg og varme hender. De må også en holdningsendring til, samt faste, trygge stillinger i kommunene. Det burde også tilbys utdanningsstillinger for dem som ønsker å ta videreutdanning som helsesøster, slik det gjøres innen for eksempel intensiv, onkologi og så videre.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– Jeg synes den er kjempefin! For det første fordi den er kjønnsnøytral. Det er et viktig argument. For det andre fordi den fanger opp det at vi er sykepleiere. Min entusiasme kan ha noe å gjøre med at jeg ikke har så lang fartstid og dermed ikke har opparbeidet en sterk identitet knyttet til helsesøstertittelen.

 

Eirik Nagel Aldrin (34)

  • Arbeidssted: Bjerke videregående skole i Oslo
  • Helsesøster siden 2018

Montasje med sitat av Erik Nagel Aldrin, helsesøster

– Det har vært elever som har satt seg ned utenfor kontoret mitt og ventet på helsesøster, selv om de kunne se at jeg satt der inne. Det falt dem ikke inn at det var meg, en mann, som var helsesøsteren. Aller mest stolt blir jeg når elever har vært innom flere ganger – jeg merker at de tester meg ut – og så åpner seg opp og lar meg hjelpe dem med noe vanskelig. Det er slike øyeblikk vi lever for, og som virkelig gjør jobben så meningsfull.


– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Da jeg først begynte på sykepleierutdanningen, var planen å bli redningsmann, akuttsykepleier eller liknende – noe actionfylt. Men jeg hadde tidligere jobbet seks år på en barneskole, og jeg merket raskt hvor mye jeg savnet å jobbe med barn. På den skolen hadde det dessuten jobbet en hyggelig helsesøster, som også var min helsesøster da jeg var barn. Under sykepleieutdanningen snakket jeg en del med kompiser om hvordan de tror det hadde vært å ha en mannlig helsesøster da vi vokste opp, og de var veldig positive til det. Yrket virket veldig spennende, og jeg så at det var behov for flere menn. Jeg tenkte jeg selv kunne være den forandringen.

– Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Rent kollegialt er det fint at man har alle kjønn representert. Alle mennesker er jo unike og forskjellige på sitt vis, men det å ha vært gutt og ung mann, gjør at man har visse erfaringer med seg. Enkelte unge vil kanskje ha lettere for å åpne seg for en mann enn for en kvinne. Da jeg startet var det noen som sa: «Ingen vil jo komme til deg og spørre om mensen eller bind», men det gjør de. Ingen har til nå sagt at de ikke vil snakke med meg fordi jeg er mann.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– Om vi skal rekruttere fra sykepleierutdanningen, er det viktig at helsesøstre får vært ute og snakket med studentene om hva vi faktisk driver med. At det er mer ved dette yrket enn «bare måling og veiing av babyer». At vi kan påvirke unge mennesker og hjelpe dem og familiene med å ta gode valg i livet. Det er også viktig at menn i yrket blir synlige i mediene, slik for eksempel Per Arthur Andersen har vært.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– Veldig bra at vi har fått inn «sykepleier», og at vi har fått en kjønnsnøytral tittel, men jeg synes den er litt tam. Personlig hadde jeg håpet på folkehelsesykepleier. Det samsvarer også med det engelske public health nurse. Med det sagt, så skal vi nok klare å få jobbet inn helsesykepleier også.

Les også: