Gir barn lystgass mot smerter

Tretten år gamle Emre ligger i fosterstilling. Bak ham gjør lege Kristian Stakkevold klar for spinalpunksjon.

– Jeg har egentlig ikke problemer med dette. Jeg er bare stresset for at jeg skal kjenne noe, sier Emre.

Barnesykepleier Cathrine Iren Iversen beroliger:

– Du er ikke den eneste som er redd for det, sier hun.

– Vi skal hjelpe deg.

I hånden holder hun en gul maske. Den er koplet til en blå og hvit kolbe i hjørnet av rommet.

Snart skal Emre få lystgass.

Må gjøre prosedyrer

I 22 år har Cathrine Iren Iversen jobbet med barn på sykehus. Hun har mange ganger opplevd å komme til kort.

– Vi må gjøre ting som er skremmende og vonde, og som barn ikke alltid har forutsetning for å forstå hensikten med. Det er vanskelig å håndtere og har plaget meg i alle år, sier hun.

Smerter hos barn har lenge blitt underbehandlet på norske sykehus. Flere sykehus tar nå i bruk lystgass for å lindre.

Å ta blodprøver, sette sprøyter, fjerne sting og legge inn perifere venekanyler er eksempler på prosedyrer som er for små til å forsvare risikoen ved narkose. Det samme er spinalpunksjon.

– Hvem hadde ikke grudd seg til det? Å ligge i en ubehagelig stilling og få en nål i ryggen?

Cathrine Iren Iversen skutter seg litt.

Beroligende medikament har vært et alternativ.

– Men effekten varierer, og noen har motsatt effekt og blir urolige. Vi har trengt noe mer, for vi kommer ikke utenom alle de skremmende og smertefulle prosedyrene vi utsetter barna for.

Iversen sier at sykepleierne har mange ikke-medikamentelle tiltak for å lindre og avlede.

– Men det er ikke alltid nok.

Vanilje, jordbær eller kanskje karamell?

En nål skal stikkes fem–seks centimeter inn i ryggen på Emre for å hente ut litt av spinalvæsken som omgir ryggmargen. Analyser av den kan gi viktig informasjon ved ulike typer sykdom.

Cathrine Iren Iversen kopler Emre til en monitor som måler puls og oksygenmetning. Hun gir ham den gule masken og forklarer hvordan han skal puste rolig inn og ut. Han får prøve.

Lystgass har beroligende og til en viss grad smertelindrende effekt. Navnet viser til at den kan gi en nesten euforisk tilstand. På dansk kalles den lattergass. Iversen har vært med på at små barn har ledd seg gjennom hele prosedyrer.

Gassen er uten smak og lukt, men det er mulig å tilsette aroma av for eksempel jordbær eller vanilje. Den mest populære, cola, er det tomt for. Emre tar en sniff vanilje og en sniff karamell, men takker nei. Han løfter opp masken.

– Da trenger vi fire minutter for at gassen skal virke, sier Iversen til lege Kristian Stakkevold.

– Fint, svarer han.

– Blir jeg dopet ned på de fire minuttene, undrer Emre.

– Ja, sier Iversen.

– Ingen får lov til å gjøre noe med deg før jeg sier at det er greit.

En begeistret overlege

Iversen ble introdusert for lystgass i 2013.  En overlege hadde vært i Hammerfest, der de brukte lystgass til barn under prosedyrer, og ble så inspirert at han ville gjøre det samme i Østfold. Barneavdelingen ble smittet av entusiasmen, og i juli i 2013 ble lystgass gitt her for første gang.

– Siden har vi gitt det til flere enn 400 barn, sier hun.

– Ikke så mange det første året, for det var litt skepsis, og systemet vi hadde for å administrere lystgassen da, var litt trøblete.

Men i 2015 oppdaget ortopedene hva barneavdelingen holdt på med.

– Vi ga lystgass ved noen små reponeringer og fjerning av pinner, og det fungerte kjempefint. Ortopedene så at lystgassen sparte narkoser, forteller hun.

Skadepoliklinikken, som gjør mange ortopediske prosedyrer på barn, begynte med lystgass på egen hånd. Det ga en kjempestor økning i bruken. Etter hvert ble lystgass brukt mer også på barneavdelingen.

Iversen tror de har spart noen narkoser også her.

– Men det er ikke der gevinsten ligger for oss, understreker hun.

– Det vi vinner, er at vi kan gi barna en bedre opplevelse.

Ser tre av Cathrine

Emre puster inn og ut i den gule masken. Iversen skrur på gassen. En susing fyller rommet.

– Er det farlig å sovne, spør Emre.

– Nei, beroliger hun.

For å ha effekt skal lystgass gis i minimum tre minutter før prosedyren starter. Cathrine Iren Iversen sier de har erfart at fire minutter er optimalt. Da er effekten maksimal. Hun gir en fast blanding av 50 prosent lystgass og 50 prosent oksygen. Det er ikke mulig å gi høyere dose eller overdosere. Det gir henne en trygghet.

Mens Emre puster, snakker hun rolig til ham. Alle som er i rommet, har senket stemmeleiet. Fordi lystgass kan fordreie sanseinntrykk, er det viktig ikke å snakke høyt eller lage unødig støy. 

Emre blir sløv i blikket. Iversen gjentar at han skal slappe av.

– Hvor mange ser du av meg, a, spør hun etter litt.

– Tre, svarer Emre.

Lystgass kan gi dobbeltsyn, eller som her, trippelsyn.

Etter litt spør han:

– Er øynene mine åpne?

– Ja, det er de, svarer hun.

Han puster. Inn og ut.

Hun følger med på klokken som henger over døren. Det går to minutter, tre og så fire. Hun nikker til legen.

– Da kommer det et lite stikk

– Jeg skal vaske litt, det er litt kaldt, sier Kristian Stakkevold og begynner å desinfisere innstikksstedet.

– Au, sier Emre.

– Det er kaldt, bekrefter legen.

Med myk stemme ber Iversen Emre om å slappe godt av.

Det blir helt stille i rommet.

– Da kommer det et lite stikk, sier Stakkevold.

– Bare pust helt rolig, sier Iversen til Emre.

Han leer ikke på seg.

– Jeg er inne nå, sier Stakkevold.

Det pipler spinalvæske. Den drypper ned i et rør som medisinstudent Ingunn Elise Setterberg holder. 

– Jeg føler meg skikkelig høy, sier Emre plutselig.

– Jeg liker dette her.

Han blir stille. Nålen står fremdeles i ryggen.

– Hvordan går det med Emre, lurer legen.

Emre mumler. Iversen bøyer seg frem.

– Han sier han koser seg, sier hun.

– Jeg ser noe som hopper opp og ned, sier Emre selv, nå med høyere stemme.

– Det er som om jeg har en drøm.

Mamma Marianne Özkan, som har sittet stille på en stol, bryter ut i latter.

– Unnskyld at jeg ler, sier hun.

– Men det er helt fantastisk at dette går så bra.

Ingen alvorlige bivirkninger

Lystgass har vært vanlig å gi på norske fødeavdelinger, men ikke barneavdelinger. Det har vært forsøk, for eksempel på St. Olavs i Trondheim, men også en viss skepsis. I Sverige og Danmark har lystgass blitt gitt til barn i mange år.

Før oppstart i Østfold ble det gjort en grundig gjennomgang og laget en prosedyre. Alt som gjøres, registreres. Iversen sier de følte seg sikre på at dette var trygt.

I 2018 gjorde Folkehelseinstituttet en fullstendig metodevurdering av lystgass brukt under prosedyrer på barn og konkluderte med at slik bruk ikke har alvorlige bivirkninger, verken for barn eller helsepersonell.

Mens fødeavdelinger har sluttet med lystgass på grunn av en antatt økt risiko for spontanabort hos helsepersonell, frykter man ikke bivirkninger ved bruk under enkeltprosedyrer.

– Varigheten er begrenset. Ved prosedyrer skal ikke lystgass gis i mer enn 30 minutter, og vi setter grensen ved prosedyrer som er forventet å være i underkant av 20 minutter, forklarer hun. 

I gjennomsnitt varer prosedyrene de gjør, i rundt ti minutter.

– Barna puster inn og ut i et lukket system, så det skal ikke komme gass ut i rommet. Men for å være på den helt sikre siden får ikke gravide være med på prosedyrer som gjøres i lystgass.

Skilles raskt ut

Cathrine Iren Iversen anslår at det gis lystgass til barn på Sykehuset Østfold nesten hver dag. På barne- og ungdomsklinikken har de mulighet hele døgnet. Gassen gis på et eget rom, og det skal være to som er helsepersonell til stede. En som gir gassen og overvåker barnet, og en som gjør prosedyren, enten sykepleier, lege eller bioingeniør. Hun mener det ikke er spesielt tidkrevende.

– Å holde fast barn for å gjøre prosedyrer er i hvert fall tidkrevende. Og det er akkurat som det blir verre for hver gang. Å avlede og å gjøre fantasireiser krever også tid. Da vi brukte beroligende medikament, måtte vi vente 20 minutter på at det skulle virke, og observere i etterkant. Med lystgass er barnet klar til å gå noen minutter etter avsluttet prosedyre.

Lystgass skilles raskt ut av kroppen. Det tar et par minutter fra tilførselen stanses til den er helt ute. Det gjør det lett å reversere eventuell hemming av pusten, en bivirkning som kan oppstå. Om det skjer, tas lystgassen vekk, og barnet får oksygen på maske for å lufte ut gassen.

– Vi har opplevd noen få slike tilfeller, men ingen alvorlige, sier Iversen.

– Ingen har trengt hjelp til å puste eller assistanse fra anestesi. Alle kom seg raskt, og ingen opplevde situasjonen traumatisk.

Men hun presiserer at det må være beredskap i tilfelle noen skulle få pusteproblemer. Det ligger alltid en bag i barnets størrelse klar til bruk.

– Har jeg sovet?

– 17, 18, 19, 20.

Kristian Stakkevold teller dråper med spinalvæske.

– Sover han, spør Marianne Özkan og nikker mot sønnen.

– Han har nesten ikke sovet i natt, han har gruet seg veldig.

– Da går nålen ut, sier Stakkevold.

Iversen bøyer seg mot Emre:

– Der gikk nålen ut, gjentar hun.

Han glipper med øynene.

– Har jeg sovet?

Døren går opp, og en bioingeniør kommer inn. Hun hilser på Emre og forklarer at hun skal ta blodprøver fra armen hans. Iversen sørget for å tilkalle bioingeniør da hun så at Emre skulle ta blodprøver, slik at han får gjort også det mens han får lystgass. Bioingeniør Linda Østerdahl teiper en tupfer over stikkstedet og forlater rommet med to glass blod.

– Da er vi ferdig med alt, Emre, sier Kristian Stakkevold.

Emre legger seg over på ryggen.

– Dette var ganske behagelig, sier han.

– Jeg koste meg. Det var hyggelig å ligge her.

Nedre grense på fire år

Cathrine Iren Iversen er helt avhengig av at barnet eller ungdommen samarbeider når de får lystgass. Derfor er den nedre grensen fire år. Å tvinge noen er uaktuelt. Og det er viktig å gjøre andre smertelindrende tiltak i tillegg. Som å gi Emla-krem i forkant eller smertestillende medisiner. Hun minner om at lystgass først og fremst virker beroligende, og bare litt smertestillende.

Ved veldig smertefulle prosedyrer er lystgass ikke egnet.

På Sykehuset Østfold fungerer lystgass ni av ti ganger. En av ti ganger må de avbryte, for eksempel hvis barnet opplever det ubehagelig, får mareritt eller fall i oksygenmetning.

De som har god effekt, kan etterpå fortelle at de svevde eller de var et annet sted. Noen ler underveis, noen snakker, noen synker ned i en dypere tilstand. Ett barn ble veldig lei seg. Lystgass kan ha slik effekt, men det er ikke vanlig.

Alt i alt sier Iversen at erfaringen er så god at hun ideelt sett ville brukt lystgass mer. Foreløpig prioriteres lystgass til de største prosedyrene og til barn som tidligere har hatt dårlige erfaringer med prosedyrer.

– Lystgass er ikke et perfekt tiltak for alt, men vi har erfart at den gir mange barn en bedre opplevelse, sier hun.

– Som barnesykepleier er det fantastisk å kunne redusere ubehaget deres.

En tur til månen

Med et knepp forsvinner susingen. Emre tar av den gule masken og får på oksygenmaske. Metningen ligger stabilt på hundre, men ekstra oksygen fortrenger gjenværende lystgass. Gradvis kommer han til seg selv. Han ser nedover armen sin.

– Er blodprøvene tatt?

Han sperrer opp øynene.

– Det føles som jeg har ligget her i ett minutt.

– Egentlig har vi holdt på i til sammen en halv time, sier Iversen.

– Det viktigste for meg er at du har hatt det kjempebra.

Emre tenker.

– Sa jeg det, at jeg følte jeg var på månen?

Han ler.

– Den lyden, det var litt Star Wars.

Iversen spør om han hadde vondt.

– Jeg kjente jo at det var noe i ryggen. Det føltes litt som et vepsestikk.

Iversen lurer på hvor vondt han syntes det gjorde.

– På en skala fra en til ti, hva sier du da?

– En.

– Bra, sier Iversen.

– Det var rundt der jeg tolket smerten din som og.

Blikket hans er klart. Han reiser seg fra benken og får på jakka. Finner frem mobilen.

– Neddopet, er det i ett eller to ord, spør han før han snapper kompisene.

Mamma Marianne Özkan smiler.

– Jeg trodde ikke dette skulle gå, sier hun og rister litt på hodet.

– Jeg var stressa i starten, innrømmer Emre.

– Men jeg skal ta lystgass igjen.