Tips til sykepleiere som møter ungdom
Hva er det viktigste å huske på i møte med ungdomspasienten? Tre sykepleiere svarer.
Randi Berg Høyer, spesialsykepleier, Regionalt Senter for spiseforstyrrelser barn og unge, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Universitetssykehuset i Tromsø
De ungdommene jeg jobber med har spiseforstyrrelse og er ofte svært syke. Jeg prøver å vise at jeg virkelig bryr meg om henne eller han, og at jeg sammen med foreldrene vil ha ungdommen med på samme side i kampen mot spiseforstyrrelsen. Jeg ønsker å bli kjent med ungdommen bak sykdommen, noe som ikke alltid er så lett, fordi sykdommen tar så stor plass. Da må jeg vise litt av hvem jeg selv er, og at jeg er genuint interessert i den andre. Humor, tulling og tøysing er viktig oppi alt det alvorlige og vanskelige.
Jeg prøver å være ærlig, direkte og tydelig. Jeg må tåle avvisning, og prøver igjen og igjen. Det krever tålmodighet å vinne ungdommens tillit, og jeg må vise at jeg ikke gir meg, og at jeg virkelig ønsker å hjelpe.
Det er også viktig å la ungdommen erfare at hun eller han kan bli hørt og får medvirke i sin egen behandling. Samtidig er jeg ærlig på at det er avgjørelser vi voksne må ta som ungdommen sannsynligvis ikke ønsker, og som hun/han er redd for, på grunn av sykdommen. Dette er det viktig å være åpen på helt fra start. Ærlighet, åpenhet og tydelighet er altså viktige stikkord. Samt det å bry seg.
Martin Olsen, sykepleier og koordinator for ungdomsrådet i Vestre Viken
Husk at de er ikke voksne og ikke barn.
Kommuniser direkte med ungdommen, og ikke gjennom mor eller far. De forstår mye. De trenger også å bli oppmuntret når de er i behandling. Å bli tatt vare på og at noen heier på dem.
Noe av det aller viktigste er å sørge for gode overganger fra barne- til voksenavdeling. De må ikke oppleve at de blir stående alene. Det er viktig, ikke minst i barne- og ungdomspsykiatrien. Det er vel så mange ungdom som sliter med psykiske som kroppslige problemer. Da vi i Vestre Viken skulle opprette ungdomsråd, var vi bevisst på å favne både somatikken og psykiatrien.
Kirsti Egge Haugstad, leder i Barnesykepleierforbundet
Jeg vil trekke frem en spesiell sårbar og dessverre utsatt gruppe blant vår ungdom som er svært aktuell i disse dager: Enslige mindreårige asylsøkere.
Barn og unge som kommer til Norge etter vanskelige og farlige reiser bør først og fremst bli behandlet på lik linje som norske statsborgere. Det viktigste i møtet med enslige mindreårige asylsøkere er at sykepleiere kjenner regelverket og oppfyller det.
Både menneskerettighetsloven og barnekonvensjonen sier at alle flyktningbarn- og ungdommer har rett til behandling på lik linje med norske borgere. Likevel hender det at barn og ungdom ikke får den hjelpen de har krav på på grunn av status som illegale og kravet til identifikasjon.
Mangel på kunnskap om migrasjon kan føre til usikkerhet i møte med pasienter med innvandrerbakgrunn, Helsepersonell på alle nivåer må ha kunnskap om ulike innvandrergruppers sykdomsforekomst og om kulturelle utfordringer for å sikre innvandrere en likeverdig helse- og omsorgstjeneste. Flukten i seg selv påfører ungdommer en unødig bagasje. Sykepleieren bør bidra til å lette byrden.
0 Kommentarer