Vil granske barnevold nærmere
Barnevoldsutvalget mener det bør opprettes en fast undersøkelsesordning for gjennomgang av alvorlige saker der barn dør eller har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.
<<Svikt og svik>> er tittelen på den offentlig utredningen som torsdag ble overlevert til barne- og likestillingsminister Solveig Horne.
Tittelen oppsummerer funnene, sa utvalgsleder Ann-Kristin Olsen da hun overrakte rapporten:
– Selv om Norge er et foregangsland for å sikre trygge oppvekstforhold for barn, blir mange av dem som trenger oss mest, fremdeles overlatt til seg selv.
Konkrete saker
Siden høsten 2015 har Barnevoldsutvalget jobbet med å sette seg inn i saker hvor barn har blitt utsatt for alvorlig vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt.
Utvalget har gransket 20 konkrete saker og gått gjennom flere tusen dokumenter, som helsejournaler, barnevernsjournaler, dommeravhør og rapporter fra tilsynsmyndighetene.
Sakene angår barn i hele aldersspennet, fra de aller minste barna og oppover.
Lovendring for å gjøre granskingen
I arbeidet har de også hatt møter med organisasjoner som representerer ansatte i barnehage, skole, helsetjeneste, familievern, politi og barnevern for å høre hvor og hvorfor de mener barn som er i risiko for vold ikke blir fanget opp.
Stortinget vedtok i juni i fjor en lov som sørger for at de som blir kontaktet kan gi opplysninger til utvalget, uten å være hindret av taushetsplikten. Utvalget har også snakket med unge voksne som selv har opplevd vold, overgrep eller omsorgssvikt.
Utvalgets mandat har vært å avdekke om, i hvilken grad og på hvilken måte det har vært svikt i hvordan hjelpeapparatet har håndtert disse sakene.
– Jobben til utvalget har vært å se på systemsvikt, ikke å finne skyld hos den enkelte tjeneste, sier Olsen.
Manglende samarbeid
Utvalget konkluderer med mangler på flere områder:
- Samarbeid og samhandling mellom tjenestenivåene, som har ført til at viktig informasjon som kunne hjulpet barnet, har gått tapt.
- Det skorter på kunnskap og kompetanse.
- Taushetsplikten som gjelder mellom instansene blir tolket forskjellig.
- Mange har ikke rutiner eller vet ikke hvordan de kunne involvere andre tjenester.
Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen fortalte også at de fant brudd på lover, forskrifter, retningslinjer og krav til forsvarlige tjenester.
Foreslår flere tiltak
Utvalget mener det bør opprettes en fast undersøkelsesordning for alvorlige saker der barn dør eller har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. I første omgang som en seksårig prøveordning.
Utvalget mener at tilsynene som blir gjort, må føre til at tjenestene faktisk lærer noe. Det må også legges mer vekt på å undersøke hvordan barn har fått medvirke i sin sak, og legge til rette for at de får uttale seg der det er mulig.
Et annet tiltak utvalget foreslår, er å styrke helsesøstrenes mulighet til å gjennomføre hjemmebesøk og oppsøkende virksomhet. Det foreslås også retningslinjer for hvordan helsepersonell skal vurdere om det skal meldes fra til barnevernet der foreldre og barn ikke møter til helsekontroller eller vil ha hjemmebesøk.
– Vi foreslår også at det blir lagt frem en stortingsmelding om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn med jevne mellomrom, sa Olsen.
– Mange kunne gjort noe
– Mange kunne ha sett og gjort noe. Nesten ingen av sakene ble avdekket av det offentlige. Det var oftest barna selv eller rene tilfeldigheter som gjorde at sakene ble avdekket, fortalte Olsen.
Det var flere tilfeller der problemer hos foreldrene var kjent hos hjelpeapparatet. Men barna fikk ikke hjelpen de hadde behov for, foreldrenes omsorgsevne ble overvurdert.
– Det som overrasket meg mest, var at det i mange av sakene manglet samtaler med barna selv. Vi så eksempler på at barn hadde mottatt hjelpetiltak i årevis uten at man hadde snakket med barnet i enerom. Barn fortalte at de opplevde det som umulig å fortelle hvordan situasjonen var når samtalene foregikk med familien samlet, sa hun.
Klare fysiske tegn på vold, overgrep og omsorgssvikt ble oversett, misforstått eller ikke undersøkt.
– I flere saker har helsevesenet ikke vurdert om barnets symptomer kunne skyldes vold og overgrep, sa hun.
Uutholdelig skyldfølelse
– Vi ble kjent med tilfeller hvor barn i en årrekke hadde vært seksuelle objekter for sine foreldre. Noen ble misbrukt allerede som spedbarn. Andre hadde blitt utsatt for sadistiske former for fysisk mishandling gjennom hele oppveksten, sa Olsen.
– Vi har lest om barn som har dekket seg til på skolen med langermete gensere, skjerf og luer for å skjule blåmerker og skader foreldrene hadde påført dem. Vi har hørt ungdommers historier om den uutholdelige skyldfølelsen de slet med etter at de klarte å komme seg bort, fordi de visste hva yngre søsken fortsatt opplevde hjemme, fortalte hun fra arbeidet med rapporten.
– Sakene gjorde sterkt inntrykk på oss. Vi ser på dette som et svik mot barna. Vold og overgrep har store konsekvenser. Liv og fremtid kan bli ødelagt. Det er en stor trussel mot folkehelsen, sa utvalgsleder Ann-Kristin Olsen.
Kun en utvalgt krets i utvalget har fått tilgang til alle opplysningene i de konkrete sakene, mens resten av utvalget har fått innsyn i sakene i anonymisert form.
– Jeg skal samle regjeringskollegene, og så skal vi se hvordan vi best kan følge opp anbefalingene, sa Solveig Horne da hun mottok utredningen, som nå sendes ut på høring.
Les også:
Helsesøsterleder: – For mange steder det kan glippe
– Når barna går herfra, vet vi ikke hva som skjer med dem
0 Kommentarer