fbpx – Når barna går herfra, vet vi ikke hva som skjer med dem
Nyheter Publisert

– Når barna går herfra, vet vi ikke hva som skjer med dem

Barnesykepleier Aase Mette Bråthen ved Oslo universitetssykehus er en av flere som gjør medisinske undersøkelser av barn hvor det er mistanke om fysisk mishandling eller overgrep.
KREVENDE UNDERSØKELSE: Barnesykepleier Aase Mette Bråthen ved Oslo universitetssykehus jobber nå med å gjøre medisinske undersøkelser av barn hvor det er mistanke om fysisk mishandling eller overgrep. - Jeg kan gjerne bruke meg selv som eksempel på hvor vanskelig det er å oppdage vold og overgrep: I løpet av 16 år på barneavdeling avdekket jeg ikke fysisk mishandling eller seksuelle overgrep en eneste gang, sier hun.
Foto: Ann-Kristin B. Helmers

Nesten daglig kommer det barn hvor det er mistanke om vold eller seksuelle overgrep inn på det lille kontoret i første etasje ved Ullevål sykehus.

Barnesykepleier Aase Mette Bråthen er en av de tre sykepleierne som sammen med barnelege, helsesøster og psykologspesialist samarbeider om å ta imot og undersøke barna hvor det er mistanke om fysisk mishandling eller seksuelle overgrep. Barna er henvist fra fastlege, helsesøster, barnevernstjeneste og politi.

Ved slike mistanker er det spesialisthelsetjenesten som skal gjøre undersøkelsen, ikke fastlege eller legevakten, sier Bråthen.

Aase Mette Bråthen jobber ved regional kompetansetjeneste om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge i Helse Sør-Øst. Tjenesten er lokalisert til Oslo universitetssykehus, under sosialpediatrisk avdeling.

431 undersøkelser

De har hatt en økning i antallet undersøkelser de siste årene. Årsaken er at de også gjør undersøkelser ved Statens barnehus i Oslo.

Tilsammen har de så langt i år gjort 431 undersøkelser. 292 av disse var med mistanke om fysisk mishandling. 139 falt inn under kategorien mistanke om seksuelle overgrep. I denne kategorien ligger også 6 tilfeller av mistenkt omskjæring av jenter, og 40 gynekologiske undersøkelser av andre årsaker. Tallene er per 4. november.

189 av de undersøkte er gutter, 242 jenter.

Svidd med strykejern

Det er flere grunner til at det gjøres en medisinsk undersøkelse.

– Det er viktig å oppdage og behandle skader, sykdom og eventuelt graviditet. Men ofte setter ikke verken seksuelle overgrep eller fysisk mishandling varige spor. Det er likevel viktig at barnet kommer hit og blir undersøkt, sier hun.

– Det kan være lettere å fortelle når det er så konkret som et blåmerke. Vi har også eksempler på skader som ikke har blitt avdekket før barnet har kledd av seg her, sier hun og eksemplifiserer:

– Et barn kom hit for en medisinsk undersøkelse. Barnet hadde blitt spurt av flere om det hadde blitt utsatt for vold, men hadde sagt nei. Ved undersøkelse fant vi et brennmerke. Vi spurte hva som hadde skjedd her, og svaret var at en av foreldrene hadde svidd barnet med et strykejern.

Må romme svarene

Rent praktisk foregår det slik at barnet blir satt opp til time, og må møte opp på ved barnepoliklinikken på Ullevål sykehus. Barnet følges av en voksen. Dersom det er foreldre eller foresatte som følger, må de samtykke i at det blir gjort en medisinsk undersøkelse. Barnet kan også bli fulgt av representanter for barnevernet, dersom de har overtatt ansvaret. 

Den fysiske undersøkelsen av barnet foregår som oftest bak et forheng, hvor den som følger sitter på andre siden av forhenget.

– Vi starter med en topp til tå-undersøkelse. Først hodet og hodebunnen, vi ser etter sår eller merker. Vi ser bak ørene, inni ørene – hele kroppen blir undersøkt systematisk.

– Hvis vi finner noe, forsikrer vi barnet om at alle eventuell skader vil gro, at ingenting er ødelagt. Vi vet at mange som er utsatt for vold eller overgrep kan føle at noe har gått i stykker.

– Vi snakker mye med barna underveis. Det er viktig å spørre barnet, og romme svarene. Barnet må være sikker på å bli trodd. Vi fokuserer på at dette er deres kropp, at ingen andre skal ta på tissen deres, og at hvis det likevel skjer, må de fortelle det til en voksen.

Alltid to

Av og til har politiet bestilt en rettsmedisinsk undersøkelse av barnet på sykehus, forteller Bråthen. Hos dem blir denne tatt samtidig med den medisinske, og kan bli brukt i en eventuell rettssak. De som har utført undersøkelsen blir av og til kalt inn for å vitne i retten, enten som vanlig vitne eller som sakkyndige.

– For å ta vare på barnet der og da, er det viktig at undersøkelsen foregår så skånsomt som mulig. Men vi er samtidig nødt til å dokumentere funn, det betyr at vi må ta bilder av alle nye og gamle skader vi finner.

– Det har hendt at vi selv har blitt beskyldt for overgrep under undersøkelsen. Vi er alltid to sammen om å gjøre jobben. Når det gjelder seksuelle overgrep, gjør vi ikke gynekologisk undersøkelse. Vi kikker på underlivet, men bruker ingen instrumenter.

– Det at barnet skal få sette grenser, og si stopp, betyr også at det er en del barn vi ikke får undersøkt.

– Vi skriver rapporter i etterkant, og ofte blir konklusjonen at vi ikke kan vite sikkert at skadene skyldes fysisk mishandling eller seksuelle overgrep, men at vi heller ikke kan utelukke det. I etterkant av undersøkelsen har vi har ikke noe tilbud om oppfølging. Det skulle jeg ønske vi hadde, sier Bråthen.

Blir rådløse

Både Bråthen og flere av de andre ved kompetansetjenesten underviser helsepersonell i å oppdage tegn på vold og overgrep.

– Det er stor mangel på kunnskap på dette området. Min erfaring er at både studenter og de som har jobbet lenge i yrket sitter med de samme spørsmålene. De blir litt rådløse når de får mistanke om at noe ikke er som det skal. Hvordan skal de kommunisere med foreldre eller foresatte? Barnet må kanskje reise hjem med dem, vil de gjøre det verre for barnet ved å spørre for mye? Hvem og hvordan varsler de? Hvordan dokumentere det de har sett og hørt? Hvordan undersøke et barn for å oppdage «usynlige» skader? sier hun.

Avdekket ingenting på 16 år

Bråthen har tidligere jobbet 16 år på barnemedisinsk sengepost på Ullevål.

– Jeg kan gjerne bruke meg selv som eksempel på hvor vanskelig det er å oppdage vold og overgrep: På de årene avdekket jeg ikke fysisk mishandling eller seksuelle overgrep en eneste gang. Ja, det var noen ganger det skurret, men hvordan skulle jeg angripe det?

Øver på medisinsk undersøkelse

For å dele kunnskap, tilbyr kompetansetjenesten praktisk øvelse i medisinsk undersøkelse, og bistand ved undersøkelser på barneavdelinger i regionen.

De har også fagdager og undervisning for studenter. Dersom helsepersonell har spørsmål, kan de få veiledning på telefon, epost eller ved oppmøte hos kompetansetjenesten. Kompetansetjenesten jobber også med å få til en hospiteringsordning.

Ønsker døgnåpent tilbud

Bråthen er tydelig på at hun ønsker et døgnåpent mottak for volds- og overgrepsutsatte barn og unge på sykehuset.

Hun får støtte fra overlege ved avdelingen, Torkild Aas. Han har 20 års erfaring på fagfeltet:

– Vi har åpningstid fra klokken 08.00 til15.30, mandag til fredag. I mange tilfeller er det viktig å få gjort undersøkelsene raskt. Det kan være ferske sår eller blåmerker, eller det kan være å sikre sædrester. Hvis barnet må vente fra fredag ettermiddag til mandag morgen, kan viktige spor være borte. Leger og sykepleiere på andre avdelinger gjør så godt de kan med disse undersøkelsene. Men det er ikke deres hovedfokus, og sporsikring kan havne bak mer akutt syke pasienter, sier Torkild Aas.

Torkild Aas, overlege, Oslo universitetssykehus.
Foto: Ann-Kristin B. Helmers

Barn innom flere ganger

Etter 16 år på sengepost og to år ved kompetansesenteret, har Aase Mette Bråthen gjort seg noen refleksjoner. I tillegg til behovet for et døgnåpent tilbud for de volds- og overgrepsutsatte barna, mener hun også det er mye å gå på når det gjelder samarbeid med andre etater:

– Vi har barn som kommer tilbake med skader både to, tre og fire ganger. Dette selv om barnet har fortalt at det har blitt slått, og vi meldte vår bekymring til barnevernet allerede første gang de var her. Barna må vite at det har en hensikt å fortelle, sier hun.

– Når barna går herfra, vet vi ikke hva som skjer med dem. Det bekymrer meg. Vi må ha et bedre system for samarbeid.

– Og så er det avgjørende at helsepersonell tenker tanken at barn kan være utsatt for vold og overgrep. Tenke tanken, og så vite hva de skal gjøre med den. Husk at det er mye verre å bli slått, enn å bli spurt om du blir slått, sier hun.


Les også:

-  Barneavdelingene må styrkes

Helsesøsterleder: - For mange steder det kan glippe

Etterforsker vold mot de minste barna - ber om hjelp fra helsepersonell 

 

 

Vi har barn som kommer tilbake med skader både to, tre og fire ganger.
Aase Mette Bråthen, barnesykepleier

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Relatert

Mest lest

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse